Debatt ● Sigrun Aasland

En god lærerutdanning skal bli enda bedre

Lærerutdanningene er blant våre aller viktigste utdanninger. Derfor må den også hele tiden utvikle seg. Nå vil vi gjøre den mer fleksibel, mer relevant og enda mer praksisnær.

To kvinner i et klasserom, med bokstaver på veggen.
Vi har dyktige fagmiljøer i Norge, skriver statsråden. — De ønsker jeg å bruke på best mulig måte, for å gjøre noe av det vi alltid har vært gode på i Norge: gradvise forbedringer og rom for å tenke nytt. Forrige uke besøkte Aasland og statsrådskollega Kari Nessa Nordtun Fridalen skole i Bergen.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Nå nærmer søknadsfristen for høyere utdanning seg, og jeg håper mange velger læreryrket. Det er en viktig og meningsfull jobb med svært gode jobbutsikter og utviklingsmuligheter.

Vi har gode lærerutdanninger i Norge, med mange studenter. Om lag 24 000 studenter er registrert på en lærerutdanning, fordelt på 24 ulike høyskoler og universiteter i hele Norge. De går på barnehagelærer-, grunnskolelærer- og lektorutdanninger, på både små og store utdanningsinstitusjoner. De er mange, men vi trenger enda flere. De må møtes av en god utdanning, som forbereder dem på en viktig, givende og krevende jobb.

I fjor gjennomførte vi en evaluering av lærerutdanningene. Den viser at lærerutdanningene jobber godt og har fått til mye, men at det også er ting å utvikle. En av hovedanbefalingene var at praksis bør ha en mer sentral plass i grunnskolelærerutdanningene.

Evalueringen viser også at lærerutdanningene opplever utfordringer med å få til god nok læring innenfor temaer som mobbing og overgrep, tilpasset opplæring og skole-hjem-samarbeid. Studenter på flere læresteder framhevet at de opplevde at utdanningen vektla «den ideelle eleven».

I 2017 ble grunnskolelærerutdanningene utvidet til en femårig mastergrad, fra fireårig utdanning. I det ekstra året som ble lagt til, er det ti dager ekstra praksis. Jeg mener det er rom for mer.

Forrige uke sendte jeg ut et brev til norske lærerutdanningsinstitusjoner, der jeg inviterte dem til å søke om forsøk med alternative organiseringer av lærerutdanningene. Vi gir rom for fagmiljøene som utdanner lærere, slik at de kan utvikle mer fleksible, mer relevante og mer praksisnære lærerutdanninger. For vi har dyktige fagmiljøer i Norge. De ønsker jeg å bruke på best mulig måte, for å gjøre noe av det vi alltid har vært gode på i Norge: gradvise forbedringer og rom for å tenke nytt. 

Noen viktige premisser for det videre arbeidet:

  • For det første: Grunnskolelærerutdanningene skal fortsatt være femårige. Det betyr at alle som skal ansettes som lærere i grunnskolen skal ha utdanning på masternivå.
  • For det andre: God og relevant praksis er helt avgjørende for å lykkes med gode lærerutdanninger.
  • For det tredje: Vi er åpne for å se på om de fem årene kan struktureres og organiseres på nye måter, for eksempel gjennom 3+2 eller 4+1 år grunnskolelærerutdanningen og lektorutdanningen. ikke fordi lærerne skal ha mindre enn fem år, men for å sikre mer fleksibilitet. 

I stortingsmeldingen om profesjonsutdanningene, som regjeringen la fram i fjor vår, oppfordret regjeringen institusjonene til å prøve ut alternative organiseringer av grunnskolelærerutdanningene. I meldingen ble det varslet at regjeringen vill se på ordninger for å knytte utdanningene tettere på arbeidslivet. Regjeringen uttrykte en forventning om at institusjonene har et tett samarbeid med praksisfeltet for å sikre god kvalitet i praksis og at praksis blir prioritert i utdanningene.

Vi vet at det er flere institusjoner som ønsker å teste ut andre modeller.

Sigrun Aasland

I Nokuts evaluering av grunnskolelærerutdanningene ble det trukket fram at praksisstudiet bør ha en mer sentral plass i utdanningene og at institusjonene bør jobbe med å videreutvikle praksisstudiet på masternivå og i større grad forberede lærerstudentene på hverdagen i klasserommet. Hvert skritt i arbeidet med stortingsmelding, evaluering og forsøk har et solid kunnskapsgrunnlag.

Nå gir vi større faglig frihet og ansvar til universitetene og høyskolene, ved at vi går fra elleve til to rammeplaner for lærerutdanning — en for ordinære lærerutdanninger og en for samiske lærerutdanninger. Målet med denne prosessen er å tilrettelegge bedre for at institusjonene, i samarbeid med praksisfeltet, kan utvikle kvaliteten i norsk lærerutdanning og samtidig gi mer fleksibilitet for å tilpasse utdanningene bedre til lokale og regionale kompetansebehov. 

Samtidig åpner vi altså for at fagmiljøene selv kan gjennomføre forsøk med alternative organiseringer av lærerutdanningene. Lærerutdanningene viser stor vilje til faglig utvikling, og vi har flere nylige eksempler på innovative grep i lærerutdanningene, som for eksempel årsstudiet i læring og psykologi ved Universitetet i Stavanger og grunnskolelærerutdanningen for 1. til 10. trinn ved Nord universitet. Vi vet at det er flere institusjoner som ønsker å teste ut andre modeller.

Jeg har høye forventninger til våre fagmiljøer, og jeg står alltid på studentenes side for en best mulig utdanning som ruster oss for framtida.

Powered by Labrador CMS