Regjeringen vil ha mer praksis og en mer fleksibel lærerutdanning

— Det vi gjør nå, er å åpne opp døra for større fleksibilitet i lærerutdanningen, sier Sigrun Aasland.

Det er sol i Bergen, og to statsråder er på besøk på Fridalen skole. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland treffer de to lærerstudentene Axel Stenstadvold og Sebastian Santos-Stokke for å snakke om hvordan man kan få flere studenter inn i det mange omtaler som verdens viktigste yrke.

— Det er mye som er bra med norsk lærerutdanning, men det er noen ting folk etterlyser, sier Aasland.

Statsråden ramser opp: Mer nærhet til praksis, mer kunnskap om klasseledelse, hjem-skole-samarbeid og ulike elevtyper.

— Vi snakker om fleksibilitet i selve utdanningsløpet. Kan det være mer en kombinasjon av 3+2 eller 4+1, heller enn den integrerte femårige utdanningen? Vi oppfordrer også til mer praksis — utdanningsinstitusjonene må utforske enda flere og bedre praksisløsninger underveis i studieløpet — og at man bygger inn mer av de temaene som etterlyses, sier hun.

Regjeringen sender nå ut et brev til landets lærerutdanninger, med tittelen «Invitasjon til å søke om forsøk med alternative organiseringer av lærerutdanningene». 

Med dette ønsker regjeringen å oppfordre institusjonene til å sette i gang forsøk med nye sammensetninger og organisering av lærerutdanningen.

Politikk

Sp åpner for treårig lærer­utdanning og øker studiestøtten

Fortsatt femårig utdanning

Lærerstudentene Axel Stenstadvold og Sebastian Santos-Stokke arbeider også som lærer-rekrutterere. 

Sammen med Høgskulen på Vestlandet reiser de rundt til utdanningsmesser og skoler på Vestlandet for å snakke om hvordan det er å utdanne seg til lærer.

— De elevene vi snakker med er mest opptatt av jobben, og hvilken lønn de kan få, forteller de.

De peker på at det finnes mange fordommer om læreres lønn. Når de er rundt på skoler, begynner de alltid opplegget med å spørre elevene om hva de tror en lærer tjener. 

— Det er ofte vi hører forslag om at de tjener under 500.000 kroner i året, sier de. 

De lave lønnsforventningene til side, så er det mange som også er opptatt av lengden på lærerstudiet.

— Det at lærerutdanningen er fem år, er det mange som synes virker lenge, forteller de. 

— Det er fortsatt tanken at vi skal ha en femårig utdanning, svarer Sigrun Aasland. 

— Det er ikke entydig at det er lengden som er problemet, men kanskje heller hvordan innslaget av praksis og sammensetning av fag er i løpet av studiet. Kanskje man kunne tenkt annerledes om de to siste årene, eller det siste året, og lagt mer opp mot et integrert praksisløp? Dette er ting vi ønsker å utforske.

— I helgen vedtok Senterpartiet å åpne for treårig lærerutdanning. Er det en dårlig idé?

— Jeg tror vi skal begynne med innholdet før vi snakker om lengden. Problemet med lærerutdanningen er ikke at den er femårig. Det handler om at vi trenger mer nærhet til praksis, mer kunnskap om klasseledelse, og mer kunnskap om mangfoldet av elever.

grunnskolelærerutdanning

Torstein kom inn på lærer­studiet med 2 i norsk, Endre kom inn med 2 i matte

Åpner for å skrote masteroppgaven

Statsrådene åpner også for at fremtidens lærerutdanning ikke nødvendigvis innebærer at studiet avsluttes med en masteroppgave. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun peker på at kampen fremover vil handle om å skaffe nok folk til å stå i klasserommene landet rundt.

— Utdanningen skal være forskningsbasert, men det er litt spesielt at masteroppgaven skal være såpass langvarig når det er så stor kamp om kompetansen der ute. Vi trenger lærere i norske klasserom. Vi må bruke ressursene og folkene klokere fremover, og være sikre på at studentene sitter igjen med noe de kan bruke etterpå, sier hun.

— En masteroppgave har gjerne en lengde på 45 studiepoeng, som er trekvart år. Det er ganske mye i et så praksisnært felt som læreryrket er. Vi håper nå at flere kan velge å være ute i skolen heller enn å skrive så omfattende masteroppgave.

Ulike skoler, ulike behov

Den gang Fridalen skole ble åpnet, i 1939, var det den største skolen i Skandinavia. 910 elever gikk her, fordelt på 28 klasserom. Arkitekten bak var Kaspar Hassel, som tegnet mange av de store byskolene i Bergen.

I dag har skolen som fikk besøk av statsråd-duoen om lag 480 elever fordelt på 1. til 7. trinn. Men mange norske skoler har langt fra tre parallellklasser på hvert trinn, en god del skoler har rett og slett ikke engang en egen klasse for hvert alderstrinn. 

Samtidig er den norske lærerutdanningen i dag rigget som at man enten utdanner seg som lærer for 1. — 7. eller for 5. — 10. trinn, med to eller tre fag der man har undervisningskompetanse.

Nessa Nordtun og Aasland snakker om viktigheten av at utdanningsinstitusjonene har et tett samarbeid med praksisskoler og ber om innspill til hvordan utdanningene skal legge til rette for behovet ute i skolene.

Et innspill fra sektoren har allerede blitt satt i verk. I fjor fikk Nord universitet godkjent en prøveordning med å tilby grunnskolelærer­utdanning 1—10. De studentene som velger denne retningen, kan undervise på alle trinn i grunnskolen, og får undervisningskompetanse i fem fag.

Nå ønsker de to statsrådene at flere følger etter.

I brevet til landets lærerutdannere viser Aasland til profesjonsmeldingen, som kom i fjor. Der ble utdanningsinstitusjonene oppfordret til å prøve ut alternative organiseringer av grunnskolelærerutdanningene. Nettopp grunnskoleutdanning 1—10 var eksempelet, sammen med å legge til rette for at flere skal kunne kvalifisere seg for å arbeide i småskolen og å kunne ha felles fag for alle grunnskolelærerutdanningene.

khrono helg

Allrounder og draumelærar? Han kan undervisa i fire fag

Økt innslag av praksis

I brevet heter det at regjeringen ønsker å bidra til at utdanningsinstitusjonene kan tilby mer fleksible, mer relevante og mer praksisnære lærerutdanninger. 

«Økt innslag av praksis, innovative former for praksis, kompetanse om ulike elevbehov, skole-hjem samarbeid og klasseledelse er blant temaene vi ønsker mer kunnskap om i forbindelse med videreutvikling av lærerutdanningene», heter det.

Nettopp praksis var noe som var tematisert da Nokut gjennomførte en evaluering av de femårige lærerutdanningene i fjor (se faktaboks). Studentene ønsker mer og bedre praksis, kom det fram i rapporten. I tillegg manet ekspertgruppen, med professor Elaine Munthe i spissen, til at lærerutdannerne nå må få ro.

— Bidrar dette til mer ro?

— Jeg tenker det er utrolig viktig å lese og lytte til Nokut-evalueringen. Vi trenger å rekruttere flere lærere, og da trenger vi å svare på utfordringene vi finner der. Det er det aller viktigste, sier Sigrun Aasland.

— Vi har ikke råd til å ha en «vente og se»-holdning til lærerutdanningen. Vi må jobbe for fullt for at yrket skal være attraktivt, sier Kari Nessa Nordtun.

I brevet til lærerutdanningene varsler regjeringen også at den om kort tid vil sette i gang en prosess der det skal bli to rammeplaner for lærerutdanning — ikke elleve, slik det er i dag.

studiebarometeret 2024

De mest fornøyde lærer­studentene finner du i Nesna

Endringslogg 1. april kl. 20.48: I et av sitatene med Sigrun Aasland sto det i en tidligere versjon at hun mener masterutdanningen er langvarig. Det riktige er at hun mener masteroppgaven er langvarig.