Reagerer på at det stilles spørsmål om Hellestveits forskertittel

Et spørsmål om hvorvidt folkerettsjurist Cecilie Hellestveit kan kalle seg forsker eller ikke, har skapt furore på sosiale medier.

Spørsmålet ble stilt av forsker Olav Elgvin, som mener Hellestveit er blitt tilskrevet for stor autoritet når hun har kommentert Israel/Palestina-saken. Elgvin jobber i Fafo, men understreker at han uttaler seg på egne vegne.

Hellestveit sitt svar på spørsmålet, som hun har skrevet på sin egen Facebook-vegg, har i skrivende stund fått over 300 kommentarer og 1100 reaksjoner.

— Formallek med ord

Kritikken mot Hellestveit møter motbør fra blant andre førsteamanuensis Anine Kierulf, som ledet den offentlige utredningen om akademisk ytringsfrihet som ble lagt fram i 2022.

— Du skal ha ganske gode grunner for å fremheve det poenget der. Forsker er ikke en beskyttet tittel, og god forskning kan selvsagt bedrives også utenfor etablerte forskningsinstitusjoner. For meg er det derfor litt vanskelig å skjønne hva den typen «bekymrede tydeliggjøringer» egentlig tilfører debatten, sier hun til Khrono.

— Fagfolk argumenterer med faglige argumenter, ikke titler og institusjonstilknytning. Så må vi nesten bare ha tiltro til at «folk flest» vurderer argumentene, ikke titlene. Det kan uansett ikke styres ovenfra. Jeg er ingen fan av å bruke tittel selv, men mediene vil jo gjerne kalle deg noe for å vise at de siterer en med peiling.

Cecilie Hellestveit

Hun er Årets navn i akademia

Spesielt institusjonstilknytning mener hun blir problematisk å problematisere.

— Med mindre man er mer opptatt av formallek med ord enn med faktiske kvalitetsforskjeller, så må man jo med en slik holdning differensiere mellom de forskjellige universitetene og høgskolene også. Det er verken faglig fruktbart eller offentlig opplysende. Dessuten er slikt dårlig egnet til å skape inntrykk av et faglig trygt og kompetent akademia, hvis det er det man er opptatt av, sier Kierulf.

Men at en kan se helt bort fra titler når det skal argumenteres for og imot, kjøper ikke Elgvin.

— I offentlig debatt er det umulig å utelukkende basere seg på argumenter. Vi er også avhengige av å forholde oss til ulike former for autoritet. Ingen av oss er eksperter på alle felt. Jeg kan ikke forstå det tekniske i klimaforskningen for eksempel, og må da forholde meg til hva autoritetene på feltet sier.

Hva gjelder institusjonstilhørigheten mener han at dette gir en symbolsk tilhørighet og fungerer som en slags kognitiv snarvei for lesere.

— Dette handler ikke om ytringsfrihet. Selvfølgelig skal Hellestveit få ytre seg, og jeg har understreket at jeg har stor sans for henne som offentlig intellektuell, men vi bør bevare respekten for at vitenskapelige institusjoner er noe annet enn private institusjoner, sier han.

USN

Vurderer å rømme landet på grunn av hets

Mener hun har på feil hatt

— Hun må få si det hun mener, men jeg synes mediene har vært for lite kritiske når det gjelder å tilskrive henne autoritet på politiske forhold i Israel og Palestina. Jeg mener at for å uttale seg med forskerhatten på om politiske og empiriske spørsmål, så bør man faktisk ha drevet med aktiv forskning på området man uttaler seg om, sier Elgvin til Khrono.

— Med sin doktorgrad er Hellestveit åpenbart kvalifisert til å uttale seg om folkerettslige spørsmål. Jus er ikke en empirisk vitenskap, så der er ikke kravet til egen forskning nødvendigvis avgjørende. Men Hellestveit uttaler seg ikke bare alltid om det snevert juridiske, men også om politiske forhold. Da tenker jeg at det er helt legitimt å uttale seg som en kjenner eller en ekspert, men ikke som forsker. 

Forskeren trekker spesielt fram saken der Hellestveit uttaler seg om hvordan konflikten kan løses som eksempel.

Elgvin understreker at han har sansen for Hellestveit og omtaler henne som en meningssterk offentlig intellektuell som tør å gå imot konsensusoppfatninger.

— Det skal hun ha all honnør for, men mediene har sviktet litt når de fremstiller henne som en fasit eller autoritet på feltet uten å få fram at hun ikke har forsket på dette. Også fordi hun omtaler seg som forsker ved Folkerettsinstituttet. Mange sitter nok med følelsen av at dette er et aktivt fagmiljø med alt det innebærer av diskusjoner, metodekrangel og kritiske tilbakemeldinger, men det er jo ikke tilfellet. På meg virker det mer som en tenketank eller organisasjon.

Rapport om ytringsfrihet

Forskere frykter tabloide vinklinger, hets og trusler

— Uvanlig streng i sin begrepsbruk

Hovedpersonen selv sier til Khrono at hun presenterer seg som forsker fordi hun har forskerutdannelse og at forskning er det hun først og fremst driver med. 

Videre lister hun opp hvordan hun kjenner konflikten både som student ved et palestinsk universitet, fredsobservatør, gjesteforsker ved et israelsk universitet og folkerettsekspert på palestinsk side. I tillegg peker hun på at hun også har undervist på universitetsnivå om konflikten, publisert akademisk om det og presentert forskningsartikler under konferanser i inn- og utland.

— Hvis Elgvin mener at dette ikke kvalifiserer til å beskrive seg som forsker med kompetanse på Midtøsten-konflikten, vil jeg si han er uvanlig streng i sin begrepsbruk. Jeg forsøker ikke å villede noen om min kompetanse, sier Hellestveit.

Når det gjelder Folkerettsinstituttet omtaler Hellestveit det som et kompetansemiljø som arbeider på ulike måter for å videreutvikle og fremme forståelse for folkerett.

— Heller ikke det brukes for å villede. Henvisningen opplyser om at folkerett er mitt primære forskningsvirke, og det forenkler det for mottaker.

Hva gjelder kravene til hvem som kan kalle seg forsker, har Hellestveit et noe mer pragmatisk syn på det enn Elgvin.

— Norge er et lite land, med få og små forskningsmiljø, i en stor og vanskelig verden. Jeg tenker det er naturlig at vitenskapsmenn og -kvinner titulerer seg som forskere også når de uttaler seg om temaer hvor de har særlige faglige forutsetninger, og hvor de legger til grunn vitenskapelige kilder, metoder og kritikk. Det er naturligvis forutsatt at de ikke opptrer med andre hatter, som aktivister eller med politiske eller økonomiske agendaer.

— Hva synes du om å bli møtt av denne type motargumenter? 

— Motivet bak er noe uklart for meg, må jeg innrømme. Jeg har i hvert fall aldri hatt til hensikt å villede publikum om min egen kompetanse eller mitt virke.

journalistikk

Vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri

— Ikke originalt forskningsbidrag

På Facebook svarer Hellestveit på Elgvins kritikk med at Israel/Palestina var tema i doktorgradsavhandlingen hennes, at hun har skrevet en lærebok om folkeretten der hun brukte flere eksempler fra konflikten, og at hun nylig har presentert en konferanseartikkel om temaet. I tillegg til et lass av praktisk kompetanse.

Elgvin synes ikke det er godt nok svar.

— For det første virker det ikke som om doktorgraden i veldig stor grad handlet om Israel/Palestina. Det står ingenting om det i sammendraget på disputas-siden hennes i hvert fall, så det virker ikke som om det var veldig i fokus, sier han.

Doktorgraden, monografien «Humanitærrettens regler for kamphandlinger utenfor mellomstatlige konflikter», er ikke offentlig tilgjengelig.

— Min egen doktorgrad handlet om historien til Islamsk Råd Norge og forholdet til myndigheter og storsamfunn. I den doktorgraden er det flere bolker om norsk partipolitikk, og det man kaller korporativisme i Norge, og andre temaer som ikke dreide seg om Islamsk Råd Norge i snever forstand. Men jeg synes ikke at jeg av den grunn kan kalle meg ekspert på norsk partipolitikk eller korporativisme, sier Elgvin og legger til:

— Når det gjelder boken til Hellestveit, er den en lærebok og ikke et originalt forskningsbidrag. Og konferanseartikkelen er ikke publisert, så det er heller ikke fagfellevurdert forskning, fremholder han.