Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe 19. desember 2024 - 17:59
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut 16. desember 2024 - 16:41
«Det var dessverre én person som tråkket feil, og dessverre var det rektor» Reaksjonene er mange etter at Anne Borg fredag trakk seg som rektor på NTNU. — Det var ingen andre å bebreide, sier professor Helge Holden.
Ber statsråden svare om ytringsfriheten i akademia Sivert Bjørnstad har stilt statsråden spørsmål om den akademiske ytringsfrihetens kår etter bruduljene ved NTNU. Fredag skal universitetets styre stille rektor spørsmål om samme tema i et ekstraordinært styremøte.
Sentrale stemmer ved UiT skal ha forsøkt å stoppe foredrag om sameforskning Sentrale stemmer ved UiT forsøkte å stoppe omstridt svensk forsker fra å delta på konferanse, ifølge konferanseleder. — Viktig for oss å tillate et mangfold av stemmer, sier rektor.
En av dem skal kåres til Årets navn i akademia. Følg direktesending torsdag Tre markante akademikere er i finalen. Torsdag ettermiddag blir det klart hvem av dem som blir kåret til Årets navn i akademia.
— Ikke så lett å endre holdninger Åtte måneder er gått siden Kierulf-utvalget leverte utredningen om akademisk ytringsfrihet, men har noe endret seg ved norske universitet og høgskoler?
Her er de nominerte til Årets navn i akademia 2022 Politiker, politi, rektorer, arrangementer, mange vitenskapelig ansatte og et utvalg på årets liste.
Kritisk til at høgskolen gikk til politiet om den iranske studenten Høgskolen i Østfold gikk til politiet med bekymringsmeldinger om en iransk student. — Pussig dersom studentens aktiviteter ikke har foregått på høgskolen, sier professor Tony Burner.
«Å rakke ned på hverandre med bevingede ord er en edel sport. Så lenge det ikke blir altfor jævlig» Kansellert, kremert, utradert. Er håpet ute for bråkmakarane?
Ytringsfriheten starter på arbeidsplassen Det jeg savner aller mest i Kierulf-rapporten er en beskrivelse av tillitsvalgtes rolle i å skape godt ytringsklima og dempe konflikter internt, skriver Akademikerne-leder Lise Lyngsnes Randeberg.
Tiltakene Kierulf-utvalget foreslår møtes med kritikk Akademia vender tommelen ned for mange av Kierulf-utvalgets forslag i en høring, både om å lovfeste opplæring i akademisk ytringsfrihet og å innføre en egen indikator for formidling.
Økt forskningsformidling gir ikke nødvendigvis økt kvalitet «Vi støtter mange av utvalgets konklusjoner, men vi er kritiske til utvalgets prioritering av formidling som det mest sentrale tema for utredningen», skrives det i dette innlegget fra ti norske vitenskapsakademier.
Er begrepet akademisk ytringsfrihet nyttig? Begrepet «akademisk ytringsfrihet» tilfører ikke noe og kan tvert imot forvanske eller tåkelegge en del viktige spørsmål og forbindelseslinjer, mener professor Terje Einarsen.
Hvem er bekymret for den akademiske ytringsfriheten? Debatten om Kierulf-rapporten risikerer å tilsløre mer enn den oppklarer.
Skryt, skit og samisk ironi Curt er konge, men Anine har flest. Kva skjer når verdas rikaste mann kjøper akademias største skravlekanal?
Ytringskulturen i akademia og løpende villsvin har noe til felles Hverken villsvin eller utfordringene med akademisk ytringsfrihet kan fanges med blikket festet på ett og samme punkt. Begge deler er i bevegelse i et skiftende terreng.
En ubalansert ytringsetikk gir grobunn for akademisk latskap, likegyldighet og passivitet Mitt inntrykk er at mange akademikere bruker egen ytringsfrihet som påskudd til å holde kjeft, skriver professor Øyvind Kvalnes.
Administrativt ansatte bør ytre seg mer Administrativt ansatte bør ikke bare læres opp i, men også bruke sin ytringsfrihet i større grad, mener to forskingsrådgivere.
Rapporten om akademisk ytringsfrihet går internasjonalt Rapporten om akademisk ytringsfrihet vil bli oversatt til engelsk. Anine Kierulf er allerede invitert til Sverige og Frankrike for å snakke om den.
Problematisk beskrivelse av «kanselleringskultur» i Kierulf-rapporten I rapporten om akademisk ytringsfrihet pekes det på «kanselleringskultur» som en trussel. Likevel bidrar Kierulf-utvalgets bruk av begrepet til en potensiell utdefinering av visse stemmer.
Kierulf-utvalget går rundt grøten «Akademikere har seg selv å takke for problemene de opplever når de ytrer seg», mener professor emeritus Per Arne Bjørkum.
Ytringsvettregel én, to og tre Etter å ha fått mye erfaring med formidling, opplever jeg også at de støttende stemmene stilner, skriver professor Tony Burner.
Vi oppfordrer våre ansatte til å bidra til et opplyst offentlig ordskifte «Av og til, og oftere enn før, får jeg som rektor spørsmål fra samfunnsborgere, journalister, studenter og medarbeidere om innholdet i uttalelser fra den enkelte medarbeider er i tråd med universitetets posisjon», skriver USN-rektor Petter Aasen.
Det handler om å bygge en god ytringskultur nedenfra, hver dag «Noe av det mest gledelige ved rapporten, er Kierulf-utvalgets fremheving av formidling som en like viktig del av samfunnsoppdraget som utdanning og forskning», skriver dosent Hilde Larsen Damsgaard.
Alt må ikke telles «En formidlingsindikator vil neppe fange opp mangfoldet av aktiviteter forskere deltar i», skriver Silje Maria Tellmann og Ingvild Reymert.
—Tannløse forslag som ikke hadde tålt Eikrem-testen Lovforslagene er tannløse og hadde ikke tålt «Eikrem-testen», mener professor Kristian Gundersen om Kierulf-utvalgets forslag. Professoralt hylekor, svarer professor Aksel Tjora.
Borten Moe vil ikke love mer penger til formidling: — Dette er jobben deres Ekspertutvalget foreslår en egen indikator for formidling, men statsråd Ola Borten Moe er lunken.
Demokratiet trenger akademikere som ytrer seg «Det frie ord møter urovekkende utfordringer som gjør at vi må snakke klart og tydelig om den akademiske ytringsfriheten og aldri ta denne rettigheten for gitt», skriver NTNU-rektor Anne Borg.
10 ytringsvettreglar og ei erklæring om ytringsfridom Det er ikkje opp til institusjonane å beskytte tilsette og studentar mot lovlege ytringar mange er ueinige i eller blir støytte av, heiter det i erklæringa om ytringsfridom.
Her er ekspertenes forslag til hvordan den akademiske ytringsfriheten skal styrkes Lovfesting av at universiteter og høgskoler skal sikre ansatte opplæring i akademisk frihet og ytringsfrihet og innføring av en indikator for formidling, er to av en rekke tiltak som foreslås.
Klart for den store debatten om ytringsfrihet i akademia Debatten er nå ferdig. Du kan se den i opptak her.
Kierulf-utvalet kjem med forslag til lovendringar Akademisk ytringsfridom-utvalet har fått inn godt over 50 innspel.
Overlevering av Kierulf-utvalet sin rapport utsett Nytt tidspunkt vil kome snart, ifølge Kunnskapsdepartementet.
Den akademiske frihetens nye former Akademikere må drive en slags tofrontskrig. Økt profesjonalisering, byråkratisering og kommersialisering på den ene fronten. På den andre truer «krenkelseskulturen».
Eg reflekterer for lite over ytringsfridom Eg kjenner absolutt på at vegen kan vera kort frå at forskinga mi gjeng frå uinteressant til problematisk i auga til russiske styresmakter.
Frikjent professor: Nasjonalt granskingsutval «ein trussel mot ytringsfridomen» I eitt år var Petter Gottschalk under gransking for forskingsetiske overtramp. BI-professoren meiner han blei utsett for ein kafkaprosess.
Godt ytringsklima er blitt en krevende øvelse I 2022 kommer «fasit» på tingenes tilstand når det gjelder ytringsfrihet og akademisk frihet. Et viktig spørsmål er om det kan gjøres noe med et stadig tøffere ytringsklima.
Framifrå i kvardagen — Mitt ønskje for 2022 er at me styrkar grunnlaget for det nye universitetet: kvardagskvalitet og akademisk fridom, skriv rektor ved Høgskulen på Vestlandet, Gunnar Yttri.
Akademisk ytringsfrihet: Tre løsningsforslag Midlertidighet, eksternfinansiering og press fra eksterne interesser kan utfordre yngre forskeres akademiske ytringsfrihet. Et eget ombud for akademisk ytringsfrihet kan være en del av løsningen.
Paragraf 185 og akademisk ytringsfrihet Kierulf-utvalget bør vurdere straffelovens paragraf 185 – paragrafens utforming, samt domstolenes og politiets bruk av den – i forhold til akademisk ytringsfrihet og faren for selvsensur.
Ytringsfridomsutval, lovverk og ei utfordring til Kierulf-utvalet Innleggsforfattarane reagerer på korleis innspill til Kierulf-utvalet blir handsama som offentlege ytringar.
Ytringsfrihetens ringmurer i akademia Fem trusler mot ytringsfriheten vekker særlig bekymring hos professor Kristian Gundersen.
Ønsker mer åpenhet rundt ansettelser: — Trynefaktor må ikke få spille en stor rolle Professor Tore Wig mener det må lages skranker mot at «irrelevante trekk» skal spille en rolle ved ansettelser i akademia. Han ber Kierulf-utvalget som vurderer akademisk ytringsfrihet se på saken.
Akademisk ytringsfrihet og akademisk forfall Det er all grunn til å tvile på om sentrale spørsmål i samband med den akademiske ytringsfriheten vil bli belyst på en skikkelig måte av Kierulf-utvalget.
Viktige bøker forutsetter akademisk frihet Til Kierulf og Borten Moe: Anerkjenn forskeroppropet om betydningen av viktige bøker, og ta med forfatterperspektivet i diskusjonen om akademisk frihet.
To klargjøringer vedrørende utvalget for akademisk ytringsfrihet Har fått kritikk på personvern og «tydeleg antipati mot kvinner som ytrar visse meiningar».
Personvern og posisjonering i akademisk ytringsfridomsutvalet — Kvinnelege akademikarar har fått innskrenka sin akademiske ytringsfridom grunna kjønnsidentitetsideologiens hegemoni og mangelen på støtte til vår rett og plikt til å ytra oss i kjønnsdebatten, skriv Kalvig og Brattgjerd.
Det som driver oss fra hverandre Debatten om hva det vil si å ta på seg rollen som offentlig intellektuell er en historie om en fjær som har blitt til fem høns.
Anine Kierulf vil ha mer innestemme i debatten Curt Rice fikk hard kritikk da han ba Cecilie Hellestveit beklage.— Jeg syns det er en stor fordel at folk sier hva de mener, sier ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf.
Fra det moderne Norges åndsliv Alt var bedre før i tiden. Verdens enkleste påstand, akademias evige svanesang. Nå er vi der igjen.
Kierulf: «Den kollegiale småligheten» er en trussel mot akademisk ytringsfrihet Anine Kierulf rangerer ikke truslene mot den akademiske friheten, men lister opp flere.
Når man tror man må være emeritus for å snakke fritt To ulike miljøer utreder ytringsfriheten i Norge for tiden. Mer eller mindre pålagt munnkurv for offentlig ansatte bør være et tema for begge.
Studentene trenger styrket ytringsfrihet Studentenes behov for akademiske ytringsfrihet er stort når deres meninger blir møtt med hets og sjikane på internett gjennom hele døgnet.
Faglig frihet – noen utfordringer til Kierulf-utvalget Det kan være vanskelig for forskeren – og informantene – å være sikker på at de samme kildevernreglene gjelder for ham eller henne som for journalister.
Kierulf skal lede ekspertgruppe En ekspertgruppe ledet av Anine Kierulf skal se på hvordan de ansattes akademiske ytringsfrihet kan tydeliggjøres og hvilket ansvar institusjonene har for å verne og støtte den.
Er pålagt hjemmekontor, men universitetet dekker verken nett eller mobil Forskerforbundet ved Oslo-universitetene forventer mer av ledelsen, når de ansatte er tvunget til å undervise hjemmefra.
Kierulf sa nei til å lede Ytringsfrihetskommisjonen Ytringsfrihet. Anine Kierulf avslo å bli leder for regjeringens nye Ytringsfrihetskommisjon. — Det er uklart hva som skal komme ut i andre enden.
Anine Kierulf opplevde akademia som hårsår og kranglete. Nå er hun tilbake. Intervju. Det var ikke åpenbart for Anine Kierulf at hun skulle komme tilbake til jussfakultetet hun kritiserte offentlig for bare noen år siden, men nå applauderer hun en positiv utvikling.
Kierulf: «Alle - også forskere - har politisk ytringsfrihet til å uttale seg om det de vil» Forskerrollen. Kjetil Rolness kaller NTNU-forsker Berit Berg for aktivist etter at hun deltok i podkast om innvandringspolitikk. Jurist Anine Kierulf, sier at det ikke bør være noe krav at forskere må si i fra når de «ikke uttaler seg som forsker». Et sånt krav strider med ytringsfriheten i seg selv, mener hun.
Vi må snakke mer om maktmisbruk Maktmisbruk. Siden sist jeg skrev om maktmisbruk i akademia, har jeg hørt fra flere som har opplevd dette. Nå må vi stå samlet mot maktmisbruk. Vi må begynne å snakke om det, skriver professor Anne Birgitta Nilsen.
Nyeste artikler
Khrono søker nyhetsjournalist
Regjeringen tvinger fram nye studiesteder. Nå står Kongsvinger for tur
En stortingsmelding bygd på ønsketenkning?
Deler ut 46,5 milliarder — krever flere sykepleiere
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut