Forskerflukt fra USA: — Ser på det som en mulighet

Hva sier norske rektorer: Vil norske universiteter åpne slusene for sensurerte og oppsagte amerikanske forskerkolleger?

— Vi vil absolutt se på dette, og vi ser på det som en mulighet, sier rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen til Khrono.

«Hjerneflukt», på engelsk brain drain, er plutselig et begrep som ikke lenger er reservert for land som for eksempel Venezuela og Zimbabwe. 

Nå handler det om USA. Og for andre land kan drain bli til gain. 

UiO: — Vet ikke nå

— For meg er dette brain pain. Det er i hvert fall et smertefullt bakteppe for brain gain, sier prorektor ved Universitetet i Oslo, Åse Gornitzka.

Hun snakker med Khrono på telefon fra Roma der hun nettopp har vært i et møte med europeiske kolleger. Situasjonen i USA, og hvordan Europa kan og bør forholde seg til denne, var naturligvis et stort tema. 

— Vi er veldig opptatt av å være støttende og solidariske med amerikanske forskere. Vi vet at andre land, på nasjonalt nivå, har begynt å formulere tiltak for å ta imot amerikanske vitenskapsmenn- og kvinner, sier hun. 

Hva Universitetet i Oslo vil gjøre, er foreløpig ikke klart. 

— Vi er ikke akkurat i en situasjon der budsjettene våre ekspanderer. Så hvilke stillinger vi kan stille til rådighet for å tiltrekke oss toppkompetente forskere og akademikere fra USA, vet jeg ikke nå. 

USA

Nature-undersøkelse: 3 av 4 amerikanske forskere vurderer å forlate USA

Ber om støtte

Mens situasjonen for amerikanske forskere blir mer usikker og prekær for hver dag, er flere initiativer på gang i europeiske land for å ta imot amerikanerne.

Blant dem er å finne på universitetet Aix Marseille, ett av de eldste og største i Frankrike, som Khrono nylig fortalte om. 

Med initiativet Safe place for Science har universitetet satt av 15 millioner euro — tilsvarende cirka 170 millioner norske kroner — til å støtte og ta imot amerikanske forskere som ønsker å dra fra USA.

— De er vitenskapelige flyktninger. Det er viktig at vi, og helst institusjoner i hele Europa, viser at dette reagerer vi på og at vi støtter våre amerikanske kolleger, sa rektor Éric Berton til Khrono.

En undersøkelse i tidsskriftet Nature viste nylig at 75 prosent av de spurte forskerne vurderer å forlate USA til fordel for Europa og Canada.

Frankrike

300 forskere fra USA har søkt om akademisk asyl i Marseille

Klimaforskere til Tromsø?

Dag Rune Olsen sier han slett ikke er bekymret for at «lille Norge» skal bidra til noen brain drain fra USA. Derimot kan brain gain, gevinsten ved at dyktige enkeltforskere kommer til Norge, være desto større.

Ved UiT har de ikke tatt noen konkrete grep eller planlagt å sette av penger til rekruttering av amerikanske forskere. Men det kan fort komme, ifølge rektoren.

— Vi vil se på muligheten, om det er noen det er strategisk ønskelig for oss å rekruttere og dermed legge til rette for, sier han.

Olsen sier han forventer at nasjonale myndigheter vil følge opp og legge til rette for at institusjonene kan gjøre jobben.

— Nå opplever en del forskere at det ikke lenger finnes noen karriere i USA. For oss handler dette om å kunne bidra til å ivareta et globalt forskermiljø, men også om å styrke oss selv. Vi ser på dette som en utfordring og samtidig et mulighetsrom.

UiT-rektoren peker på klimaforskere som en aktuell gruppe som kanskje kan lokkes til det arktiske universitet. President Donald Trump har erklært klimaforskning for uønsket, og en rekke verdensledende klimaforskere kan dermed bli ledige på markedet.

— Vi har en solid internasjonal profil knyttet til nordområdene. Det kan jo tenkes at noen er interesserte i å flytte på seg, sier han.

NTNU: Ingen tiltak

— Vi må passe på at vi ikke lover mer enn vi kan levere, sier rektor ved NTNU, Tor Grande, på spørsmålet om det kan være aktuelt å følge oppfordringen fra rektoren ved Aix Marseille i Frankrike.

Heller ikke ved NTNU er det iverksatt spesielle tiltak for å ta imot eller rekruttere forskere fra USA.

— På NTNU står vi fortsatt i en situasjon der vi har diskutert oppsigelser. Det å allokere ressurser er et større lerret å bleke. Det er også noen prinsipielle avklaringer som er viktige: Akademisk frihet er truet i mange land, ikke bare USA. Det er viktig å ikke miste det perspektivet, sier Grande.

Han tror de som har ledige stillinger ute nå, forsikrer seg om at de gjennom sine nettverk gjør disse kjent for potensielle amerikanske kandidater.

Politikk

Norsk krisemøte om USA: — Kan skje uopprettelig skade

Regjeringen: Viser til språkkrav

Da forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland besøkte Havforskningsinstituttet i Bergen tirsdag, spurte Khrono om hva regjeringen konkret vil gjøre for å legge til rette for å møte forventningene fra rektorene, og ta imot amerikanske forskere som vil til Norge.

— Vi har gjort en del for at det skal være lettere å komme hit. Det handler om endring av språkkrav, det handler om å gjøre en jobb for å se på mange sider krav til opphold og arbeidstillatelser knyttet til internasjonale forskere generelt. Vi er i dialog med Forskningsrådet for å se om vi kan få til bedre insentiver for erfarne forskere, også globalt. Det er ikke en særordning for amerikanerne, men det er klart at også amerikanerne er velkomne til Norge for å forske.

— Ser du på det som en mulighet for norsk forskning at mange forskere nå kan være uten jobb og lete etter stillinger også i Norge?

— Først og fremst tenker jeg at det som skjer nå ikke er hyggelig. Det er en alvorlig situasjon. Og så er vi alltid åpne for at kloke hoder kan komme og forske i Norge. Vi må se hva vi kan gjøre, sier Aasland.

Det europeiske forskningsrådet, ERC, legger våren 2025 opp til en dobling av budsjettene som går til stipender for forskere som flytter til EU, skriver blant andre El Pais.

USA

Nordisk minister­møte om USA: — Trenger å samarbeide

Bergen calling?

Rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, peker på såkalt kalling som et mulig virkemiddel for å kunne ansette internasjonalt fremragende forskere. Ifølge regelverket kan universitetsstyret i visse tilfeller ansette kvalifiserte personer uten utlysning. 

— Fagmiljøene våre står fritt til å rekruttere slik de er tjent med, sier hun.

Spørsmålet om hvor pengene skal komme fra, er imidlertid like vanskelig å svare på i Bergen som i Oslo og Trondheim.

— Slike virkemidler (som kalling, red.anm.) bør også drøftes på nasjonalt nivå, og jeg har forventninger til at norske myndigheter har et aktivt forhold til dette. Jeg ser at dette drøftes ved universitetene i Danmark og Sverige, sier Hagen.

400 prosjekter

USA er i særklasse det største og viktigste landet for norsk forskningssamarbeid utenfor Europa. I 2023 finansierte Forskningsrådet godt over 400 prosjekter der norske og amerikanske forskere samarbeider. 

En rekke norske læresteder har utstrakt samarbeid over Atlanteren, blant dem NTNU. Forskningsmiljøene ved NTNU publiserer en av ti vitenskapelige artikler sammen med forskere i USA.

NTNU-rektor Grande har selv nære forbindelser og to opphold i USA bak seg. 

— Første gang var i 1994. Bill Clinton var nettopp blitt president, og det var en gryende optimisme. Andre gang var rett etter 9/11. Da var stemningen naturligvis en annen. Det som nå skjer, oppleves uvirkelig: En amerikansk administrasjon som prøver å skaffe seg politisk kontroll over forskningen. Det strider mot alle ryggmargsreflekser, sier Grande.

USA

Dypt bekymret for det som skjer med fri forskning og akademisk frihet i USA