Fagskolen må søke, fylle ut skjema og klage til 11 fylker. — Det er kaotisk

Rektor Gry Ulvedalen ved Fagskolen Diakonova deltok denne uken på Arena høyere yrkesfaglig utdanning, som er en halvårlig samling for fagskolesektoren i Trøndelag. 

I likhet med mange av de over 50 deltakerne ga Ulvedalen uttrykk for å være svært fornøyd med fagskolemeldinga. Samtidig mener hun noe må skje med både finansiering og skjemavelde mellom fylkeskommunene.

Fagskolen Diakonova er en ideell og privat fagskole organisert som et aksjeselskap. Den tilbyr utdanninger innen helse, ledelse, logistikk, i tillegg til regnskap og økonomi. Fagskolen er spredt på 13 utdanninger i 11 fylker, noe som skaper store problemer for dem. 

Det er fylkeskommunene som sitter på mye av pengesekken og som regjeringa fortsatt ønsker skal forvalte ordninga med driftstilskudd til fagskolene. 

Fagskole

Nå blir det utdanning på masternivå også ved fagskolene

— Ekstremt mye tid

— Vi forholder oss til 11 fylkeskommuner. Dette betyr 11 ulike rutiner for tildelinger og prioriteringer og 11 ulike typer vedtak, som vi bruker enormt mye tid til å tolke og klage på når vi ser at noe sannsynligvis er feil. Det er kaotisk, sier Ulvedalen.

— Er det noe som tyder på at forslagene i fagskolemeldinga vil bedre denne situasjonen for dere?

— Vi har gitt våre innspill på høringa i går. Vi bruker ekstremt mye tid på å forholde oss til alle fylkeskommunene og at de er forskjellige. Det er greit å forholde seg til så mange, men de må ha like kriterier og mer like skjemaer å søke på. Nå er det en liten avhandling for hver utdanning som man skal søke på. Vi må svare på 8—12 spørsmål om utdanninga, som er godkjent av Nokut. Da bør man ikke gå ut over det, synes jeg. 

Fagskoler

Snobberi og jåleri, mener Høyre om deler av fagskole­meldingen

— Bukken og havresekken

Ulvedalen vil ha mer styring enn i dag av måten fylkeskommunene forvalter fagskolene på. Det er opp til hver fylkeskommune å bestemme kriterier og satser. 

— Jeg mener det må inn i en forskrift hvordan fylkeskommunene skal forvalte studieplasser eller fagskoler. Dette er litt bukken og havresekken. Fylkeskommunene forvalter fylkeskommunale fagskoler. De fleste fylkeskommunene er flinke til å fremme de private fagskolene, men når man ser fylkeskommunenes frie midler, så tildeles de kun til de private fylkeskommunale skolene, med unntak av ett tilfelle som jeg har sett, sier rektor Gry Ulvedalen. 

Frie midler er det fylkeskommunene selv kan bidra med i tillegg til tilskuddene fra Kunnskapsdepartementet, og det varierer mye om de bruker midlene på fagskoler eller ikke. 

Ulvedalen er også kritisk til at fylkeskommunene selv kan vedta grunnsatsen for utdanningene. 

— Når en fylkeskommune legger seg på 86.000 kroner for en studieplass med 60 studiepoeng, mens en annen opererer med 112.000 kroner, så viser det seg at det er et stort spenn i finansieringa. Det er problematisk å forholde seg til budsjetter som er så usikre. Man vet ikke om man har god drift det neste halve året. 

Debatt ● Elin Dahling

Forvirra? Et innlegg i jåleri-debatten

Vil samordne mer

Fagskolemeldinga kan det tyde på at kan blir lettere å forholde seg til flere fylkeskommuner framover for de fagskolene som er spredt over flere studiesteder. 

I meldinga står det at en del av rollen til fylkeskommunene er å vurdere kompetansebehov og utforme kriterier for tildeling av driftstilskudd ut fra disse behovene. Dette kan innebære ulike prioriteringer for tildeling av tilskudd mellom fylkeskommunene fordi behovene i arbeidsmarkedene kan være ulike. 

«Innspillene som er kommet inn i arbeidet med meldingen tyder på at det kan være noe å hente på å styrke og samordne søknadsprosessene for tildeling av midler», heter det i meldinga. 

Det vises til at 39 fagskoler fikk statlig driftstilskudd i 2023, og 12 av disse fikk tilskudd fra flere fylkeskommuner. 

«Regjeringen vil at arbeidet med samordning på tvers av fylkeskommunene skal følges opp videre, og vil blant annet sette i gang et arbeid med å forskriftsfeste retningslinjene for driftstilskuddet», heter det videre i fagskolemeldinga. 

Fagskolefinansiering

Kaller dagens finansiering av fagskolene for elendig

— Mer lik måte

Vegard Iversen, direktør for kompetanse i Trøndelag fylkeskommune, er glad for at fagskolene skal få styrket finansiering framover. 

— Fagskolene har vært underfinansiert i mange år, så det at økonomien deres nå blir styrket, ønsker vi velkommen. 

Forslaget i fagskolemeldinga om at det skal være en rammetildeling, mener han er en viktig vei å gå. 

— Det vil føre til at fagskolene blir noe mer selvstendige og at de kan bli mer innovative og kreative. Det vil også blir mer forutsigbart for dem. Men samtidig vet vi at fylkeskommunene vil ha en sentral rolle for å ha oversikt over kompetansebehovet i både stort og i detalj. Når fagskolene blir mer selvstendige, betinger det en god og tett dialog med fylkeskommunene. Fylkeskommunene vil bli utfordret til å levere på en god og mer lik måte, sier Iversen. 

fagskoler

LO vil ha bachelor, master og ph.d. på fagskoler. — Skaper forvirring

— Ferdig snakka

I panelsamtalen under samlingen denne uka, sa Arvid Ellingsen i LO, og leder av Nasjonalt fagskoleråd, at han savner to ting i fagskolemeldinga. 

— Dette er en knallbra fagskolemelding. Alle slutter seg til hovedtrekkene. Det er et historisk øyeblikk. Da jeg begynte i LO for 10 år siden, var det snakk om å legge ned fagskolene. Det var en kritisk tid. Vi savner doktorgradsnivået, men ellers er det to ting det ikke er levert på, det er de europeiske studiepoengene og gradsbetegnelsene. 

— Det skal være yrkesbachelor og yrkesmaster. Ferdig snakka. 

Det har pågått en debatt i Khrono om bruken av begrepene bachelor og master når høyere yrkesfaglig utdanning nå skal få tilby utdanning på høyere nivå, i en parallell søyle med høyere utdanning. Blant annet har Universitets- og høgskolerådet sagt at å bruke de samme gradene som høyere utdanning, vil være forvirrende. Regjeringa vil i fagskolemeldinga at de høyere nivåene skal hete noe annet enn yrkesbachelor og yrkesmaster. 

— Stortingsmeldinga er ikke verdt noen ting før politiske vedtak er fulgt opp. Jeg tror det er viktig at vi holder fart på det som er vår oppgave og samfunnsmandat. Når det gjelder en søyle, så må vi tilby utdanning på nivå 6, først og fremst der det er naturlig. Men vi skal ikke tilstrebe meg en kunstig utvikling av fagskolene fordi vi skal bli like god og likeverdig som akademia. Det skuffer meg å høre at arbeidstakerorganisasjonene i akademia var så betenkt under høringa i Stortinget. Da er det ikke respekt til stede, sa rektor Svein Ove Dyrdal ved Trøndelag høyere yrkesfagskole.