fagskoler

LO vil ha bachelor, master og ph.d. på fagskoler.
— Skaper forvirring

Fagbevegelsen vil at fagskolene skal få opprette yrkesbachelor, yrkesmaster og etter hvert yrkesdoktorgrad. Universitets- og høgskolerådet advarer.

Sunniva Whittaker synes det er et greit å rykke opp til bachelornivå (nivå 6), men at gradene i fagskolesystemet bør få andre navn enn bachelor, master og ph.d.

Til våren legger regjeringa fram ei stortingsmelding om høyere yrkesfaglig utdanning. I forkant har Kunnskapsdepartementet åpnet for at involverte kan sende inn innspill til hva meldinga bør inneholde. 

FAKTA

Fagskolenes ønske om utdanning på høyere nivå

  • Når fagskolemeldinga legges fram til våren, ønsker mange fagskoler at de skal få mulighet til å utdanne studenter på bachelor-, master- og ph.d.-nivå. 
  • De vil ha en likeverdig utdanningssøyle som universiteter og høgskoler, men med et mer erfaringsbasert innhold. 
  • I første omgang ønsker de å få tilby utdanning på nivå 6, som er på bachelornivå. 
  • Da må kvalifikasjonsrammeverket endres, slik at det er mulig. 
  • Når stortingsmeldinga legges fram, blir det ny høringsrunde og debatt i Stortinget før den til slutt blir vedtatt. 

I løpet av 2024 har departementet mottatt om lag 40 skriftlige innspill fra blant andre fagskoler, fagbevegelse og arbeidsgiversiden. De fleste er samstemte om at høyere yrkesfaglig utdanning bør få tilby yrkesbachelor i første omgang (nivå 6), og deretter yrkesmaster (nivå 7) og ph.d. (nivå 8) — og at dette er noe fagskolemeldinga bør ta stilling til. 

Dette krever endringer i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). 

Bruken av grader som også universiteter og høgskoler bruker, faller ikke i god jord i Universitets- og høgskolerådet (UHR). 

— Vi støtter ønsket om å få et videre utdanningsløp på nivå 6, men vi vil ikke at titlene bachelor, master og ph.d. skal skape forvirring, sier styreleder Sunniva Whittaker. 

— Skape problemer

Whittaker viser til at disse titlene er basert på Bologna-prosessen og beskyttet i universitets- og høyskoleloven. 

— Vi skal være veldig tydelige på at yrkesfaglig utdanning og akademisk utdanning gir ulike kvalifikasjoner. Vi trenger begge deler, men med ulike titler. Det har noe med hvordan de oppfattes utad, og hvordan de kan skape problemer for studenter som tror at de med en yrkesbachelor kan gå videre derfra til en master på universiteter og høgskoler. 

— Er du overrasket over at fagskolesektoren har valgt seg disse titlene?

— Jeg er ikke overrasket, men det er viktig å stoppe opp før vi går inn på noe sånt. Vi må tenke gjennom konsekvensene for begge våre sektorer og unngå forvirring blant våre studenter. Da er det greit at fagskolesektoren velger noe andre titler enn akkurat de som brukes i akademia og er beskyttet i universitets- og høyskoleloven. 

Whittaker har forståelse for at fagskolene har behov for å avansere i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og tilby utdanninger på høyere nivå enn i dag. 

— Det har vi full respekt for, men det er dette med at universiteter og høgskoler er forskningsbaserte utdanninger, mens fagskolenes må være erfaringsbaserte. Det er en vesensforskjell mellom disse to som gjør at vi ønsker tydelighet. 

— Vil være annerledes

 LO er blant dem som anbefaler at fagskoler bør få utvikle nye grader på et høyere nivå enn nivå 5, som er nivået de ligger på i dag. I tillegg ønsker de at noen fagskoler kan rykke opp til å bli faghøgskoler. 

LO-sekretær Trude Tinnlund er uenig med Universitets- og høgskolerådet i at bachelor og master bør være forbeholdt universitetene og høgskolene.

— Jeg er ikke enig i at det er beskyttede titler. Andre land i Europa kaller det også for yrkesbachelor og yrkesmaster. Det er ikke det samme som gradene til universiteter og høgskoler. Men de skal være likeverdige søyler som er et godt alternativ til den akademiske utdanningsveien, som er det arbeidslivet har behov for, sier hun.

Hun viser til at begrepene «bachelor» og «master» ble innført som et resultat av Bolognaprosessen, og at hele poenget var å lage begreper som alle kunne forholde seg til. 

Ifølge LO-sekretæren kan disse begrepene i dag brukes med ulike betegnelser som «Bachelor of Science» i naturvitenskapelige fag, «Bachelor of Arts» og «Bachelor of Letters» i humanistiske fag. Videre erfarer LO at fagskoler i Europa bruker titlene «Yrkesbachelor», men også «Professional Bachelor». 

— Titlene vil ikke skape forvirring, mener Trude Tinnlund i LO.

— Ikke forvirrende

— LO mener derfor at vi har foreslått andre betegnelser enn de som brukes på høgskolene og universitetene. Flere land har allerede innført yrkesbachelor og yrkesmaster. Jeg tror heller ikke dette vil skape forvirring hos noen all den tid vi her snakker om to utdanningsløp, ett akademisk og ett yrkesfaglig løp. Det er på høy tid at vi får et likeverdig utdanningsløp i den yrkesfaglige utdanningsveien, som ikke er det samme, men likeverdig, sier Tinnlund.

— Jeg oppfatter at man i dag gjemmer seg bak Bologna-prosessen, men poenget er at å få til en yrkesbachelor er en politisk beslutning, slik dagens nasjonale kvalifikasjonsrammeverk også var en politisk beslutning. Det er på tide å ta en ny politisk beslutning og danne to søyler i kvalifikasjonsrammeverket med gode overgangsordninger begge veier. 

Det er allerede i dag fagskoleutdanninger over nivå 5, ifølge Tinnlund, men Nokut gir da beskjed om at de ligger på et for høyt nivå og må skrive seg ned. 

— Sånn kan vi ikke ha det. Vi har behov for å utvikle en yrkesfaglig søyle i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Næringslivet skriker etter slik kompetanse, og vi ligger etter. Vi har en stor forventning til stortingsmeldinga til våren, sier LO-sekretæren. 

Vil ha utredning

I sitt innspill til Kunnskapsdepartementet skriver UHR at det er uheldig hvis departementet konkluderer med endringer i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) i forbindelse med denne stortingsmeldinga. UHR ser fram til en helhetlig gjennomgang av dette rammeverket, der det også blir utredet hvordan eventuelle endringer vil virke inn på andre elementer i rammeverket. 

— UHR trenger ikke være bekymret for at dette går for fort. De vil få god anledning til å komme med sine synspunkter, både i behandlinga av stortingsmeldinga i Stortinget og i arbeidet med å gjennomføre fagskolereformen, sier Trude Tinnlund i LO. 

Trude Tinnlund tror motviljen fra Universitets- og høgskolerådet (UHR) kan skyldes økonomi. 

— Nå har man i lang tid, siden 2012, greid å holde fagskolene unna Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Vi har gitt opp å ha en felles søyle i NKR, det vil aldri skje, så derfor går vi inn for et dualt system. Men UHR er sikkert bekymret for at vi ønsker mer økonomiske ressurser til fagskolesektoren. Det er en enorm skjevhet i dag når vi ser på behov og etterspørsel. 

Tinnlund viser til at 46 milliarder går til universiteter og høgskoler, mens 1,7 milliarder går til fagskolesektoren. 

— Det er et enormt behov. Alle framskrivinger viser stort behov for fagbrev og høyere yrkesfaglig utdanning. Det er kanskje det UHR frykter mest. 

Vil ha faghøyskole

I høringsinnspillet kommer det fram at LO ønsker at det blir etablert en faghøgskole.

LO ser for seg at siden det nå jobbes med at fagskoler kan få institusjonsakkreditering, så kan det å få status som faghøgskole være neste utviklingsmulighet. 

— Alle høgskoler blir oppgradert til universiteter, så segmentet høgskole er nesten borte. Siden vi ønsker å bygge ut yrkesveien i utdanningssystemet, så kan faghøgskole være en tittel fagskole kan søke opprykk til. Det vil ikke gjelde alle, men de skal ha en mulighet til det, sier LO-sekretæren.

 — Nært arbeidsliv og produksjon

Fellesforbundet håper også at stortingsmeldinga kan gi fagskolesektoren gjennomslag slik at det blir et fagskoletilbud på minst nivå 6. 

Portrett a Kristian Ilner. Han smiler, har briller, kledd i skjorte og V-halset grå genser.
Kristian Ilner er rådgiver i Fellesforbundet.

— Vi vil bygge en yrkesfaglig stolpe for høyere yrkesfaglig utdanning, som er på egne premisser. Den vil være erfaringsbasert framfor forskningsbasert. Det skal være en annen utdanningsmetodikk som er mye mer nært arbeidsliv og praktisk produksjon. Da bevarer vi egenarten og snubler ikke i beina til universiteter og høgskoler, sier Kristian Ilner er rådgiver i forbundets samfunnspolitisk avdeling.

— Innhold viktigere enn navn

NHO går i sitt høringsinnspill også inn for at det blir laget en yrkesfaglig karrierevei på høyre nivå enn i dag. Det vil styrke både fagskolesektoren og øke attraktiviteten til yrkesfag på videregående skole, skriver organisasjonen. 

Tord Hauge, leder nasjonalt Fagskoleråd
RådgiverTord Hauge sier at hva barnet skal hete, får bli en seinere diskusjon.

— Da er det naturlig å begynne med de tilfellene vi vet i dag ligger i grenseland mot nivå 6 og som næringslivet allerede har behov for. Høyere yrkesfaglig utdanning på nivå 7 og 8 får eventuelt komme etter hvert hvis arbeidslivet etterspør det, sier Tord Hauge, som er rådgiver med ansvar for fagskolepolitikk. 

Hauge sier NHO lener seg på evalueringa fra Nokut, og mener det er kompleksiteten i læringsutbyttebeskrivelsen som skal være førende for hvilket nivå utdanningen skal ligge på.

— For bedriftene er det utdanningas innhold og kvalitet som er viktig, ikke hva den heter. Vi håper derfor at den kommende fagskolemeldingen bidrar til å åpne opp nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, og så får diskusjonen om hva barnet skal hete komme senere. 

Powered by Labrador CMS