Forskere og stipendiater klager inn norskkravet til ESA  

(Se fullstendig liste over forskere som stiller seg bak klagen nederst i saken).

— Stipendiatorganisasjonene i Norge (Sin) er svært opptatt av at internasjonale stipendiater og postdoktorer som arbeider i Norge, skal ha de samme arbeidsvilkårene som sine skandinaviske kollegaer i kontraktsperioden, sier påtroppende Sin-leder, Karl Henrik Storhaug Reinås.

Derfor har de, gjennom Advokatfirmaet Schjødt, og med nær 30 profilerte forskere i ryggen, klaget inn norskravet for midlertidig vitenskapelige ansatte til ESA, overvåkningsorganet som skal påse at Norge overholder sine forpliktelser etter EØS-avtalen.

Klagen ble sendt til ESA i dag, fredag 27.desember. 

språk

Lyttet ikke til direktoratet — innfører obligatorisk norskkurs

Heller enn tvang «i en stressende og presset situasjon, som midlertidige stillinger i akademia er» ønsker organisasjonen at norskkurs blir en rettighet og et tilbud, både til de med fast og midlertidig stilling, men ikke et krav som i verste fall kan gå utover og forhindre egen karriere.

— For å sikre likebehandling, og sikre at Norge fortsetter å være et attraktivt land for internasjonale forskere, har vi sammen med advokatfirmaet Schjødt og Pierre Lison klaget inn norske myndigheter for å få omgjort dette vedtaket, sier Reinås.

Nødvendige grep

— Vi tar nødvendige grep for å bevare norsk som fagspråk og for å hindre at engelsk blir hovedspråket i norsk høyere utdanning, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) da han rett før sommerferien presenterte regjeringes vedtak om obligatorisk norskkurs for utenlandske stipendiater.  

I vinter reagerte flere på særlig ett av forslagene som regjeringen og HK-dir foreslo, nemlig å innføre et krav om at alle utenlandske doktorgradsstipendiater og postdoktorer måtte gjennomføre et norskkurs på 15 studiepoeng i løpet av ansettelsesperioden sin.

I handlingsplanen for norsk fagspråk i akademia er det fastslått at ansatte skal ha norskkompetanse på nivå B2 innen tre år etter ansettelse. Dette er også en del av regjeringens nye regler.

Får støtte av Moserne

Blant forskerne som ifølge Sin stiller seg bak klagen nevnes blant andre Edvard Moser og May-Britt Moser, som nylig feiret 10-årsdagen til sin egen nobelpris og i samme slengen gikk hardt ut mot det de mener er anti-globalisering i norsk politikk, blant annet i form av det nevnte norskkravet.

— Så lenge vi ekskluderer utlendinger, blir det verre å sette høye ambisjoner. Dette er nasjonale tendenser, som ikke bare er typisk for Norge, sa Edvard Moser til Khrono da.

Under Arendalsuka i sommer uttalte May Britt Moser at hun trodde det kunne bli en ny nobelpris til Norge, men ikke så lenge norskkravet fantes. 

Kort tid etter gikk også NTNU-ledelsen ut mot norskkravet. De hadde funnet ut at åtte av ti NTNU-stipendiater blir i landet, noe rektor Tor Grande og prorektor Toril Nagelhus Hernes mener viser at kravet er overflødig.

Forskning

Har trua på ny nobelpris til Norge — hvis norskkravet fjernes

Mener Norge taper konkurransekraft

Den påtroppende Sin-lederen Reinås sier at innføringen av et krav om norskkurs på 15 studiepoeng gjør at internasjonale midlertidige ansatte i akademia mister forskningstid, noe som igjen kan gjøre Norge til et mindre attraktivt land å forske i.

— Dermed kan Norge miste verdifull internasjonal konkurransekraft og stå igjen fattigere intellektuelt som land, med mindre internasjonalt nettverk og mindre mangfold av idéer og erfaringer, sier han og påpeker at dette ikke er en kamp mot det norske fagspråket.

— Det er viktig med norsk fagspråk, men språk læres best når det legges til rette og oppofordres til det, sier han. 

Statsråd Hoel har på sin side stått på at kravet om norskopplæring er viktig, både for å bevare et norsk fagspråk og for å sørge for at de internasjonale midlertidige ansatte blir integrert og kvalifisert for videre arbeid i Norge.

Viktigheten ble også gjentatt av hans nyslåtte sekretær, Signe Bjotveit, som like før jul ble sitert av Khrono på at norskopplæringen av avgjørende for å bevare det norske fagspråket. Hun pekte videre på at de internasjonale midlertidige ansatte har en kompetanse som trengs i norsk arbeidsliv, og at det da er nødvendig at de lærer norsk.

I tillegg til nobelprisvinnerne May-Britt og Edvard Moser så støtter disse forskerne klagen til ESA:

Pierre Lison, Bård Harstad, Aksel Mjøs, Maxmillian Rohrer, Arnt Ove Hopland, Jonas Stein, Svenn-Erik Mamelund,  Laura Saetveit Miles,  Arnoldo Frigessi, Tor Eldevik, Rune Todnem By,  Morten Hjorth-Jensen,  David S. Lobel, Malcolm Langford, Malgorzata Agnieszka Cyndecka, Carl Henrik Knutsen, Tore Wig, Karine Rose Mahan, Olga Vanessa Lehmann, Linn Anne Margrethe Normand, Mark van der Giezen, Eduardo Alexandre Barros de Silva, Hanne Røland Hagland, Federico Fenaroli, Arno Van Hootegem