Forskning
Har trua på ny nobelpris til Norge — hvis norskkravet fjernes
Norskkravene som nylig ble innført for utenlandske forskere, kan gjøre veien til en ny nobelpris lengre, mener May-Britt og Edvard Moser. Forsknings- og høyere utdanningsministeren åpner for unntak.
Arendal (Khrono): NTNU inviterte onsdag til samtale på Arendalsuka om hvordan vi skaper grensesprengende forskningsmiljøer i Norge. Og det overordnede spørsmålet ordstyrer Helge Holden stilte, var når Norge får den neste vitenskapelige nobelprisen, ti år etter at May-Britt og Edvard Moser dro i land nobelprisen i fysiologi eller medisin.
Sverige har siden den gang fått tre priser, og Danmark én, så presset er på Norge, minnet Holden om.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) parerte ved nærmest å love en ny nobelpris til Norge.
— Det kommer en ny nobelpris, fastlo han, og la til: — På et tidspunkt.
Hoel viste til at norske forskningsmiljøer når mer og mer opp i Europa- og verdenstoppen. Han omtalte grunnfinansieringen av universitetene og høgskolene som den kanskje aller beste internasjonalt.
— Det er en stabilitet i pengene som sørger for at det skal være mulig å få en nobelpris. Hvem det blir og når det blir, har jeg vanskelig for å tippe. Men det kommer, sa han.
Han trakk fram at det er viktig å styrke det rommet som gjør det mulig å forfølge en eller annen vill ide.
— Vi må ha det rommet for nysgjerrighetsdrevet forskning, sa han.
Bekymret for norskkrav
Moserne mener på sin side at regjeringen stikker kjepper i hjulene for forskningsmiljøene med de nye norskkravene til utenlandske stipendiater og postdoktorer. Med den nye universitets- og høyskoleloven som trådte i kraft 1. august, er det krav om 15 obligatoriske studiepoeng i norsk.
På May-Britt og Edvard Mosers Kavli-institutt ved NTNU er det en overvekt av yngre forskere fra andre land, og Moserne la overhodet ikke skjul på at de er bekymret for hvordan de nye språkkravene vil slå ut.
— Det er helt kritisk for vår forskning å tiltrekke oss yngre utenlandske forskere. Når vi utlyser stillinger, kan det være kanskje to-tre norske av hundre søkere, og de er ikke i toppen, fortalte Edvard Moser.
Når unge talenter nå får vite at de må lære seg norsk hvis de aksepterer en stilling ved Kavli-instituttet, frykter han at mange vil trekke seg.
— De aller, aller beste vil velge andre plasser å gå, for de får tilbud både her og der og vil ikke bruke den ekstra tiden på å lære seg et språk som de sannsynligvis ikke vil få bruk for, sa Edvard Moser.
Åpner for unntak
May-Britt Moser fulgte opp med å si sa at hun håper Hoel angrer på norskkravet. Det gjorde ikke Hoel, som også tidligere under Arendalsuka har måtte tåle sterk kritikk for, og forsvare, tiltaket.
— Vi tror rekrutteringsproblemene dette kan føre til, er overdramatisert. Men hvis vi tar feil, er vi fullt villige til å se på om det er noen fagfelt det bør gjøres unntak for, sa han, og for akkurat det fikk han applaus fra May-Britt Moser.
— I forskningen trenger vi talenter, en kritisk masse, et stort mangfold å plukke av. Er det noe som er livsforling for forskning, så er dte å klone seg selv. Hvis vi har for få å velge mellom, så blir det bare kloning, sa hun.
— Har trua
Etter debatten og samtalen på MS Lofoten i Arendal, spør Khrono May-Britt Moser om hun etter samtalen med statsråden tror mer eller mindre på at Norge kan få en ny nobelpris.
— Jeg har alltid trua, jeg, Jeg synes han svarte fint for seg og sa at han skulle se på det. Jeg deler hans entusiasme for norsk og for nynorsk. Men du trenger ikke putte det i alle kanaler. Du trenger ikke internasjonal eliteforskning til å bære fanen norsk. Den internasjonale forskningen kan bære en annen fane. Og så kan kanskje internasjonale forskere også lære seg norsk på sikt, men det må ikke være en tvangstrøye som blir en hemsko. Men jeg har trua, sier May-Britt Moser, og legger til:
— Målet er ikke nobelpris og dekorasjoner. Målet er å skape gode forskningsmiljøer i Norge, som er på topp internasjonalt. Å ende med en nobelpris er ekstremt vanskelig, det er ikke noe simsalabim. Men vi i Norge har ressurser til å kunne satse alt på å legge forholdene til rette for å få en ny pris.
Nyeste artikler
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut