samordna opptak

Lærerstudentene fullfører bedre enn andre. Også etter at utdanningen ble femårig

Over 6 av 10 lærerstudenter fullfører utdanningen på normert tid. Det er bedre tall enn de fleste andre utdanningsområder kan vise til. Endringen til femårig utdanning har ikke slått negativt ut.

— Vi er så gira på å komme ut å jobbe, forklarer studentleder om gode tall for gjennomføring for grunnskolelærerstudenter.
Publisert Sist oppdatert

Studenter på utdanninger for grunnskolelærere er ikke helt som andre studenter. De er nemlig flinkere enn de fleste andre til å fullføre utdanningen sin på normert tid.

FAKTA

Sentrale reformer i skole og lærerutdanning i 45 år

1973: Med lærerutdanningsloven av 1973 ble allmennlærerutdanningen treårig.

1992: Lærerutdanningen ble fireårig.

1997: Reform 97 var en grunnskolereform som ble iverksatt av regjeringen Brundtland III i skoleåret 1997—98. Skolestart for seksåringer, tiårig skolegang og et nytt læreplanverk var sentrale momenter i denne reformen. I det nye læreplanverket ble det vektlagt at foreldrene hadde hovedansvaret for oppdragelsen, og at skolen skulle bistå foreldrene i barnas utvikling.

1998: Ny rammeplan for allmennlærerutdanningen.

2006: Kunnskapsløftet fra august 2006 er en annen norsk skolereform. Den omfatter hele grunnopplæringen. Reformen førte til endringer av skolens innhold, organisasjon og struktur.

2010: Da ble den fireårige lærerutdanningen delt i to, en for trinn 1—7 og en for trinn 5—10.

2016: Innfører krav om 4 i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen. I tillegg til tidligere opptakskrav.

2017: Etter mange og lange debatter ble lærerutdanningen høsten 2017 masterbasert og femårig.

2018: Regjeringen lanserer det de kaller Lærerløftet. I tillegg til skjerpa opptakskrav og masterbasert lærerutdanning:

• Krav om at alle lærere skal ha fordypning for å undervise i de mest sentrale fagene

• Økt satsing på etter- og videreutdanning og skolebaserte utviklingstiltak

• Pilot for å skape flere karriereveier i skolen

2022: To opptaksveier for å komme inn på grunnskolelærerutdanning: Enten 4 i matte, 3 i norsk og 35 skolepoeng, eller 3 i matte og norsk, og 40 skolepoeng.

2023, sommer: Nye nasjonale rammeplaner lanseres for lærerutdanningene. Høster ulik kritikk.

2024, sommer: Lærerutdanningen kan søke om unntak fra karakterkravene. mange gjør dette, og flere følger på i forkant av opptak 2025. 

2024, desember: Evaluering av grunnskolelærerutdanningene lanseres. Utdanningen trenger ro blir det slått fast.

2025, mars/april: Senterpartiet vil ha mulighet for treårig lærerutdanning. Arbeiderpartiregjeringen ber om større bruk av fleksibilitet i utdanningen.

Kilde: Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet og Utdanningsnytt

For kullet av grunnskolelærere trinn 1-7 som startet i 2019 og var ferdig i 2024, fullførte 63,29 prosent på normert tid. Tallet for trinn 5-10 er noe svakere: 61,68 prosent.

Langt bedre enn for bachelorutdanninger

For trinn 1-7 er resultatet nær 8 prosentpoeng bedre enn andre femårige utdanninger, og 11,5 prosentpoeng bedre enn resultatene for 3-årige bachelorutdanninger.

De nye tallene fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH/HK-dir) viser at 10,56 prosent av studentene som startet utdanningen 2019 hadde sluttet å studere høsten 2024, mens 26,15 prosent fortsatt studerte, enten lærerutdanning eller ved en annen utdanning. Det er færre lærerstudenter enn bachelorstudenter som helt slutter å studere, fra 5 til 6,5 prosentpoeng færre. Sammenlignet med andre femårige utdanninger er tallene ganske like med tanke på frafall.

Se alle tallene nederst i artikkelen.

De siste dagene har det igjen blitt reist en debatt om lærerutdanningene og tiltak for å øke rekrutteringene. Utspillet fra kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland har høstet sterk kritikk fra lærerutdannere. Både på grunn av innhold, men også timingen, rett opp mot søknadsfristen til høyere utdanning som er 15. april.

Bedre av karakterkrav

Fullføringstallene ved grunnskolelærerutdanningene, begge varianter, ble bedre etter at det ble innført karakterkrav på utdanningen i 2016. Søkertallene begynte å gå nedover fra samme årskull, men gjennomføringsevnen ble bedre, og frafallet mindre. 

Men selv for de studentene som startet i utdanningen i 2015, var tallene for lærerstudentene langt bedre enn snittet for bachelorstudenter. Utdanningen for grunnskolelærere ble fireårig i 2010.

Fra 2017 ble grunnskolelærerutdanningen femårig. Toppåret for søkertallene til utdanningene for grunnskolelærer (både trinn 1-7 og trinn 5-10) nasjonalt var 2015, men søkertallene viser først dramatisk svikt før startkullene 2021 og 2022.

Les alle Khrono sine saker om læreropptakene her.

— Vi er veldig gira på å bli lærere

Kaspara Halkjelsvik har vært leder for Lærerstudentene i Utdanningsforbundet i to år. Nå går hun av og skal tilbake til masteren sin.

— Disse talene om god fullføringsgrad og lite frafall kjenner vi oss godt igjen i. Våre medlemmer er rett og slett gira på å bli lærere, og ser fram til en spennende og meningsfull jobb, sier Halkjelsvik.

Hun håper at de gode frafallstallene holder seg framover, selv om opptaksutvalget sier at de ser at det er høyere frafall på utdanninger uten karakterkrav. 

— Man ser allerede at det er flere som stryker på nasjonal deleksamen, så vi håper institusjonene får til å følge opp studentene som har blitt tatt opp på karakterunntaket slik at de får gode mulighet til å bestå prøvene og ikke faller fra, sier Halkjelsvik.

Leder for Lærerstudentene, Kaspara Halkjelsvik, kjenner seg godt igjen i tall som viser at studenter i grunnskolelærerutdanning er flittige.

Lederen for Lærerstudentene sier at det største problemet slik hun ser det, er at så mange slutter i yrket de fem første årene, eller at de fullfører en lærerutdanning uten at de vil begynne i læreryrket. 

— Vi må jobbe for at yrket vårt er godt å jobbe i for alle som har tatt utdanning. Vi vet at vi lærerstudenter er motiverte for å gjøre en forskjell for barn og unge, og håper at flere søker seg til lærerutdanningene framover fordi dette er jo tross alt verdens viktigste yrke - og at regjeringen følger opp ambisjonene med å gjøre lærerutdanningene enda tettere på hverdagen i skolen, sier Halkjelsvik.

Veldig fornøyd med tallene

Også lærerutdannere er godt fornøyd med gjennomføringsveven til lærerstudenter.

— Ja, vi er særs godt fornøyde med den høye andelen som fullfører de femårige grunnskolelærerutdanningene. Det er også gledelig at vi har mestra overgangen fra fireårige til femårige integrerte masterløp på en så god måte, sier Vibeke Bjarnø.

Hun er leder for Institutt for grunnskolelærer- og faglærerutdanning ved OsloMet.

— Det er få utdanninger som kan skilte med så gode tall for gjennomstrømming. Noe av forklaringa er at vi har arbeida mye med å sikre helhet, sammenheng og en jevn progresjon gjennom de ulike studieårene. De nye lærerutdanningene har nå eksistert siden 2017, og det blir det fjerde kullet som uteksamineres denne våren. Det rapporters fra skoleledere at de mottar høyt kompetente lærere som bidrar inn i profesjonsfellesskapene på skolene. Våre nyutdanna lærere er svært attraktive på arbeidsmarkedet, sier Bjarnø.

Vil ha nasjonal støtte for arbeidet

Hun viser til den nasjonale evalueringa av grunnskolelærerutdanningene som Nokut publiserte i desember 2024. 

— Den slår fast at vi ved OsloMet har arbeidet seriøst og sammenhengende med utvikling av profesjonsnære og forskningsbaserte utdanninger. De berømmer oss også for å ha bidratt med nybrottsarbeid når det gjelder ulike formater av masteroppgaver som resulterer i svært profesjonsrelevante bidrag, sier Bjarnø.

— Vi har også fått noen anbefalinger for videreutvikling som vi er i full gang med å diskutere i personalet, med studentene og praksisfeltet. Det er viktig for oss at vi framover har full nasjonal støtte i det viktige arbeidet med å fortsatt kunne levere høy og nødvendig kompetanse til skolen gjennom femårige integrerte masterløp.

Endringslogg: Pedagogstudentene har endret navn til Lærerstudentene. Vi har lagt inn korrekt navn 4. april kl 18.29

Fullføring av utdanning på normert tid, og frafall

Lærerkullet 2019-24 Startkull Fullført på normert tid % Frafalt % Studerer %
5-årig masterprogram i grunnskolelærerutdanning 1-7 trinn139063,2910,5626,15
5-årig masterprogram i grunnskolelærerutdanning 5-10 trinn166561,6812,1926,13
Snitt bachelorutdanninger 2021-2449 55651,9817,0830,95
Snitt 5-årige utdanninger 2019-24852555,149,8535,01
Lærerkullet 2018-23StartkullFullført på normert tid %Frafalt %Studerer %
5-årig masterprogram i grunnskolelærerutdanning 1-7 trinn138062,2513,2624,49
5-årig masterprogram i grunnskolelærerutdanning 5-10 trinn177559,412,8427,76
Snitt bachelorutdanninger 2018-2145 75154,6716,2129,11
Snitt 5-årige utdanninger 2018-23875554,4911,1734,34
Lærerkullet 2016-20StartkullFullført på norm. tid %Frafalt %Studerer %
Grunnskolelærerutdanning 1-7 trinn106563,1011,0825,82
Grunnskolelærerutdanning 5-10 trinn132563,6410,3626
Snitt bachelorutdanninger 2016-194551449,7917,8332,38
Snitt 5-årige utdanninger 2016-215 24644,0510,545,44
Lærerkullet 2015-19
Grunnskolelærerutdanning 1-7 trinn136555,9411,0732,99
Grunnskolelærerutdanning 5-10 trinn151056,199,4634,35
Snitt bachelor 2015-1844 99148,6417,8533,52

Kilde: DBH/HK-dir

Powered by Labrador CMS