Venstre ber Aasland sette av penger til amerikanske forskerflyktninger

Mandag morgen våknet Europa opp til et børsfall i Asia som ikke har vært sett på mange år. Markedene har begynt å reagere på president Donald Trumps tollpakker, og situasjonen er preget av panikk, uttaler fondsforvalter Jan Petter Sissener til NRK på morgenkvisten.

— Det har blitt sagt at tollpakken er det mest alvorlige angrepet på frihandel siden mellomkrigstiden. Vi kan si det samme om angrepet på akademia og forskning. Det har et så enormt omfang, sier Alfred Bjørlo.

Stortingspolitikeren fra Venstre har lest om at 3 av 4 amerikanske forskere nå vurderer å flytte fra USA etter at Trump-administrasjonens angrep på akademia har økt i styrke. Universitetet Aix Marseille, et av de eldste og største i Frankrike, har satt av 20 stillinger til amerikanske forskere på flukt — og har mottatt 300 søknader. 

Norske universitetsrektorer nøler litt med å åpne opp for amerikanske forskere som vil snu ryggen til Donald Trump, men helt i nord er døren på gløtt:

— Vi vil absolutt se på dette, og vi ser på det som en mulighet, sier rektor ved UiT Norges arktiske universitet, sa Dag Rune Olsen til Khrono sist uke.

Hva tenker norske politikere om hva Norge kan Norge gjøre for amerikanske forskere på flukt? Khrono har tatt en liten ringerunde på Stortinget. 

Venstre: — Det haster

Venstre tar til orde for en rekke tiltak, sier Venstre-mannen Alfred Bjørlo.

— Vi støtter forskningsamnesti og opprettelse av et hurtigspor for at forskere utenfor EØS skal kunne jobbe i Norge. Den norske regjeringen burde aktivt invitere amerikanske akademikere til å komme, sier han.

Han mener det bør komme finansieringspakker alt i revidert budsjett for å sikre nødvendig finansiering for institusjonene som skal ta imot forskerne.

— Det haster å få på plass slike ordninger, sier han.

Høyres utdanningspolitiske talsperson Kari-Anne Jønnes, peker på at Norge skal være er et attraktivt land å forske i, og ønsker at flere ønsker å bli værende i landet slik at forskningen kan omsettes til verdiskaping.

— Skal Norge lykkes er vi avhengige av å tiltrekke oss kloke hoder og gode forskere. Det er også viktig at vi har en ambisiøs politikk for forskning og høyere utdanning, sier hun.

Hun roser regjeringen for å ha fjernet språkkravene, som hun mener var det motsatte av det vi trenger i en mer uforutsigbar verden.

— Vi må ha en aktiv og dynamisk politikk som sørger for at vi ivaretar behovet for forskning og kunnskap, demokratiske verdier, ytringsfrihet og norske interesser. De siste ukene har lært oss at dette er i endring og at vi må være forberedt på å tilpasse oss nye virkeligheter på kort tid, sier Jønnes.

USA

Nature-undersøkelse: 3 av 4 amerikanske forskere vurderer å forlate USA

SV med spørsmål til statsråden

Grete Wold, utdanningspolitisk talsperson for SV, reagerer med vantro og fortvilelse på at 3 av 4 forskere nå vurderer å flykte fra USA. Forrige uke sendte hun et spørsmål til statsråd Sigrun Aasland om hva hun gjør for at Norge kan bidra i den situasjonen Trump nå setter verden i, forteller hun.

— Det vi ser er alvorlige angrep på forskning, kunnskap og akademisk frihet — dette må vi reagere og handle på. Det er en kritisk situasjon, sier Wold.

Hun mener Norge må ta mer ansvar for å bidra og legge til rette for at forskere kan fortsette forskning her i landet, alternativt stille opp med finansiering. 

— Statsråden må også ta initiativ til et aktivt europeisk samarbeid for å ivareta forskere, og forskningen. Vi trenger økonomiske ordninger, amnesti og samarbeid internasjonalt for sikre pågående viktig forskning spesielt på helse, solidaritet og det grønne skifte, sier Wold.

Frankrike

300 forskere fra USA har søkt om akademisk asyl i Marseille

MDG: — Regjeringen sover i timen

Ingrid Liland i Miljøpartiet De grønne (MDG) mener man i Norge bør forsøke å tiltrekke seg flere amerikanske forskerflyktninger. 

— Det bør ikke være et mål for Norge å «stjele» folk fra USA, men når høykompetente amerikanske akademikere først ønsker å flytte til Europa, kan vi like gjerne forsøke å få noen av dem hit, sier hun.

— Vi vil følge opp disse mulighetene på Stortinget fremover, og vi er ikke fremmed for tanken om et hurtigspor.

MDG-politikeren beskriver omfanget av Trumps forskningskutt som unikt, og mener at verdens mest høyteknologiske land nå saboterer for seg selv ved å aktivt gå til angrep på sine beste forskere, byråkrater og grønne bedrifter. 

— Alt USA trenger for å ruste seg for fremtiden, velger Trump-administrasjonen å spenne beina på. Omfanget, og det at det er så mange mennesker som ønsker å flytte fra USA og som raskt kan omstille seg til det norske samfunnet, gjør at særordninger rettet mot amerikanere kan ha noe for seg, sier hun.

Ingrid Liland har lest om Safe Place for Science-initiativet i Marseille, men påpeker at eksempelet fra Frankrike er kun ett av mange. 

— Over hele Europa ruster land seg for å ta imot høykompetente forskere og arbeidskraft. Jeg har inntrykk av at regjeringen sover helt i timen her, som gjør at vi i verste fall går glipp av masse flinke folk som kan bidra til det norske samfunnet. 

Bruker for lang tid

Alfred Bjørlo (V) er også svært positiv til initiativer som gir amerikanske forskere akademisk asyl, slik rektoren ved universitetet Aix Marseille har tatt initiativ til.

— Jeg synes det er helt fantastisk. Jeg håper vi kan få det til i Norge også. Det er kjempeflott om institusjonene får det til, men dette er også noe regjeringen bør ta tak i.

Han mener det beste er om vi kan bruke etablerte kanaler vi allerede har for å hjelpe amerikanske forskere.

— Vi har for eksempel allerede ordninger som Scholars at risk. For kort tid siden ville vi ikke tenkt i vår villeste fantasi at dette også kan gjelde forskere fra USA, men nå er vi der.

I februar sendte Bjørlo et skriftlig spørsmål statsråd Aasland, der Venstre ba om strakstiltak for å bidra til at amerikanske studenter og forskere kan etablere seg i Norge, blant annet ved å fjerne studentavgiften og lage fasttrack-ordninger for arbeidstillatelse.

Han synes regjeringen bruker for lang tid.

— Jeg opplever at forskningsministeren er positiv til disse tiltakene, men at hun bruker for lang tid. Disse tiltakene må komme fort, sier Bjørlo.

USA

Forskerflukt fra USA: — Ser på det som en mulighet

Vil se mye nifst fremover

I helgen som var opplevde USA store demonstrasjoner på over 1400 steder. Et av hovedbudskapene var at Trump-administrasjonen må stoppe de store kuttene i føderal støtte til blant annet forskning og helsetjenester, skriver CNN.

— Vi må jo håpe dette er midlertidig, og at det etter Trump-perioden igjen blir mulig å gjenopprette fri forskning også i USA, sier Grete Wold (SV).

Alfred Bjørlo (V) har stadig kontakt med forskningsmiljøer i USA — nå nylig med helsesektoren. Han tror vi kommer til å se mye nifst fremover.

— Forsknings- og legemiddelbransjen kommer til å få krav fra USA om forbud mot likestilling og mangfold. Norske bedrifter og organisasjoner vil komme under press, sier han.

Bjørlo mener det er viktig at Norge er tydelig og prinsippfast i sin respons og at det er tett samarbeid med Europa.

— Vi må bruke minst mulig energi på å krangle med EU om småting som energipakker. Det har ikke tid til nå. Vi må være krystallklare på at vi står sammen med Europa og ønsker å samarbeide i den tiden vi er i nå.

Tidligere har SV fremmet grunnlovsforslag om akademisk frihet, og Grete Wold peker på at det som nå skjer i USA, viser betydningen av det. 

Nylig vedtok også Venstre på sitt landsmøte at de ønsker å grunnlovsfeste den akademiske friheten.

— Nå ser vi at det er langt fra å være symbolpolitikk. Det er et viktig signal akkurat nå, sier Bjørlo.

FORSKERFLUKT

Yale-professor forlater USA. Frykter landet skal bli fascistisk diktatur