300 forskere fra USA har søkt om akademisk asyl i Marseille 

Marseille (Khrono): Da nyhetene fra USA om oppsigelser og sensur blant amerikanske kolleger økte i styrke, bestemte universitetsrektoren i Marseille at han ikke lenger kunne sitte stille og se på. Noe måtte gjøres.

— Det er viktig at vi, og helst universiteter og høgskoler i hele Europa, viser at dette er noe vi reagerer på og at vi støtter våre amerikanske kolleger, sier rektor Éric Berton ved universitetet Aix Marseille.

— Det vi ser nå er amerikanske forskerflyktninger.

Med initiativet Safe Place for Science har universitetet satt av 15 millioner euro. Dette skal gå til å ansette inntil 20 amerikanske forskere, fordi deres forskningskarrierer er truet under Trump-administrasjonen. Forskerne vil få treårskontrakter.

Vitenskapelig asyl

Den siste fredagen i mars hadde universitetet Aix Marseille fått inn nærmere 200 søknader fra forskere som ønsker å forlate USA. Da Khrono møtte ham på tirsdag har antallet steget til 300, blant annet som følge av en artikkel om initiativet i New York Times.

— De amerikanske forskerne opplever er sjokk, frykt og sensur. Jeg vil sende et signal til dem. Et lys av håp, sier Berton.

Rektoren har fått svært mye oppmerksomhet for sitt initiativ. Både den franske ministeren for høyere utdanning og forskning, Philippe Baptiste, og utdannings­minister Élisabeth Borne har besøkt universitetet for å rose initiativet. Medier fra hele verden har tatt kontakt.

— Jeg vil understreke at dette er ikke noe jeg gjør for å profittere på det, men dette er ment som en hjelp til amerikanske forskere som trenger vitenskapelig asyl. Vi ønsker å bidra til at så mange forskere som mulig får fortsette med sin viktige forskning.

Forskere fra prestisjeuniversiteter

På tre uker har det rent inn søknader fra forskere fra Stanford, Yale, Nasa, National Institutes of Health (NIH), The George Washington University og en rekke andre amerikanske prestisjeinstitusjoner. Det er professorer og postdoktorforskere og omtrent like mange kvinner og menn som har søkt.

— Mange sier at de står reiseklare dersom de får et tilbud. Det er sterke personlige historier vi får høre om og svært emosjonelt. Det er noen som har mistet jobben, andre er sensurert og har mistet midler på grunn av at ord som «kvinne» er en del av forskningen deres.

Forskerne er i alle aldre, fra de helt ferske til godt voksne. Det er enslige og forskere som ønsker å ta med seg familien over Atlanterhavet.

Berton forteller at forskerne som søker ofte gjør det via krypterte kanaler og noen ganger via mellomledd, fordi de frykter konsekvensene i USA dersom det blir kjent at de forsøker å komme seg bort. 

— Jeg skulle ønske situasjonen i USA var en annen og at vi ikke trengte å gjøre dette, sier rektoren.

Forskere føler seg truet og usynliggjort

I Marseille møter Khrono to universitetsansatte med direkte kontakt med mange søkere. Meddirektør Antoine Parrot og prosjektleder Solène Tyrlik er i teamet som går gjennom og kvalitetssikrer alle søknadene. 

De jobber for stiftelsen Amidex, som er ansvarlig for flyktningprogrammer for forskere fra blant annet Palestina og Ukraina, samt rekruttering av fremragende forskere fra utlandet.

— Det er rart å tenke på at begrepet «vitenskapelig asyl» nå brukes for å hjelpe forskere fra USA. De er jo ikke truet på livet slik som forskere fra krigsområder, men deres akademiske frihet og mulighet til å forske er truet, sier Parrot.

Forskerne tilhører ulike forskningsfelt som samfunnsvitenskap og humanistiske fag, biologi, klimaforskning, eller helseforskning. Det er flere professorer med fast jobb i søkerbunken.

I søknadsskjemaet måtte forskerne fylle ut på hvilken måte de følte at forskningen var truet. 

— Noen forteller at deres forskningsfelt plutselig blir fullstendig ignorert. De får ikke svar på søknader om nye forskningsmidler og frykter for fremtiden. En beskrev det som å bli usynliggjort, forteller Tyrlik.

Videre forteller Tyrlik om søkere som føler seg truet og er redde for at de skal bli straffet for å ha tatt til orde for klimaaksjoner eller transseksuelles rettigheter. Det er også forskere som ikke lenger får tilgang til sine datasett.

USA

Trump truer Harvard med kutt på nesten 100 milliarder

Stolt av å forsvare akademiske verdier

Parrot forteller at av de 300 forskerne som har søkt, er det 250 som fyller kriteriene: De må ha doktorgrad og ha jobbet som forskere i USA de siste to årene.

— Det er noen søknader som er fra utenlandske forskere som bor i USA, men de aller fleste er amerikanere. De beskriver at det er både politiske og personlige grunner til at de ønsker å flytte til Marseille, sier han.

Når de er ferdige med den administrative gjennomgangen av søknadene, vil forskernes vitenskapelige arbeid vurderes av sakkyndige, og saken går videre til en ansettelseskomité.

— Vi ønsker å gjøre dette så fort som mulig, så forskerne kan komme allerede i høst eller før, sier Parrot.

— Tror dere de amerikanske forskerne vil nøye seg med europeiske lønninger?

— Det kan jo tenkes at noen vil takke nei til tilbudet når de ser lønnen, men flere har skrevet i søknaden at de er klare over lønnsnivået her, sier Parrot.

Tyrlik og Parrot blir begge berørt at det de leser i søknadene. 

— Det er virkelig skremmende at dette skjer i USA, sier Tyrlik.

De er stolte av rektorens initiativ og forteller om bred støtte blant de ansatte og studentene på universitetet.

— Vi har ingen garanti for at det ikke vil skje noe lignende nærmere oss i Europa. Vi er sjokkerte og vi føler at vi har et ansvar for å hjelpe, sier Parrot.

— Vi er stolte av å forsvare de akademiske verdiene og for at vi gir en motreaksjon, sier Tyrlik.

USA

Nature-undersøkelse: 3 av 4 amerikanske forskere vurderer å forlate USA

Inviterer til dugnad 

Rektor Éric Berton oppfordrer andre universitetsledere i Frankrike og internasjonalt til å slutte seg til initiativet slik at de kan hjelpe flere av forskerne. Foreløpig har ingeniørskolen Centrale Supelec i Paris lansert sin egen variant og har satt av tre millioner euro for å ønske amerikanske forskere velkommen.

— Det burde være en samlet respons fra høyere utdanningsinstitusjoner i Europa for å sende et kraftig signal til USA. Dersom norske rektorer slutter seg til, vil vi naturligvis gjerne dele listen over amerikanske forskere som vil vekk fra USA, sier han.

Berton er overrasket over at ikke flere universiteter har meldt seg, selv om svært mange viser interesse for initiativet, også internasjonalt. Han forteller om interesse fra Spania, Italia og en rekke andre land. Nylig fikk han også en telefon fra Norge.

— Flere sitter på gjerdet og venter vel på at myndighetene skal komme med noen ordninger, men her må universitetene og høgskolene gå foran. Jeg håper programmet får en snøballeffekt i Europa, som vokser seg større og større.

Håper på nasjonal drahjelp

Den franske regjeringen besøkte universitetet, lovet at de vil komme med støtte til prosjektet. Men det har latt vente på seg.

— Hvordan forventer du at de franske myndighetene bidrar? 

— Selvfølgelig både finansielt, men også med å forenkle søknads- og godkjenningsprosessen for å få opphold i Frankrike slik at det blir enklere å få vitenskapelig asyl fra USA, sier Berton.

Universitetet har allerede sendt kontrakttilbud til tre amerikanske forskere og de håper at den første forskeren er på plass i mai.

— Dette var saker der det virkelig hastet å få til en løsning.

De lokale myndighetene i Marseille har sagt seg villig til å hjelpe med blant annet å finne bolig, visum og oppholdspapirer.

Større respons enn forventet

Responsen fra de amerikanske forskerne som vil reise fra USA er langt større enn rektoren hadde forventet. 

— Dette er langt flere søknader enn hva vi egentlig har kapasitet til, sier Éric Berton.

I tillegg til de aktuelle søkerne er det mange amerikanske forskere som har tatt kontakt og vist interesse.

Søknadene fra amerikanske forskere tikker inn hver eneste dag. 31. mars valgte de å stenge muligheten til å melde sin interesse, fordi de ikke har kapasitet til å ta imot flere og ettersom de foreløpig bare har inntil 20 plasser å tilby. 

Døren er imidlertid ikke helt stengt, men de som søker etter den datoen har ingen garanti for at søknadene blir behandlet.

— Noen har kritisert initiativet og sagt at jeg overdriver det som skjer i USA, men når vi ser alle søknadene vi får, så ser vi at dette er høyst reelt, sier han til Khrono.

usa

Columbias rektor går av. Den nye rektoren har vært tydelig kritisk til demonstrantene