Lærerutdannere er oppgitt over egen statsråd. 
— Uansvarlig

Denne uka sendte de to statsrådene i Kunnskapsdepartementet brev til alle landets lærerutdanninger, med tittelen «Invitasjon til å søke om forsøk med alternative organiseringer av lærerutdanningene». 

Med dette ønsker regjeringen å oppfordre institusjonene til å sette i gang forsøk med nye sammensetninger og organisering av lærerutdanningen.

På Senterpartiets landsmøte sist helg vedtok partiet at de ønsker mulighet for 3-årig lærerutdanning. Begge saker ble satt på dagsorden i Dagsnytt 18 tirsdag, og både brevet og debatten har fått lærerutdannere til å reagere.

Lærerutdanning

Regjeringen vil ha mer praksis og en mer fleksibel lærerutdanning

— Forstemmende

— Søknadsfristen til høyere utdanning er om to uker. Alle i høyere utdanning jobber i disse dager hardt med å få fram så riktig og god informasjon om ulike utdanninger, til potensielle søkere. Og vi jobber ekstra hardt med rekrutteringen til lærerutdanningene. Da er det uansvarlig at stortingspolitikere og statsråder sprer usikkerhet om utdanningen er god nok. Det fører jo i verste fall til at færre søker lærerutdanning, sier Christen Krogh, rektor ved OsloMet, til Khrono.

Han kommenterte også saken på Facebook:

— Det var forstemmende å høre Senterpartiets Marit Knutsdatter Strand, nestleder i Utdannings- og forskningskomiteen diskutere med Sigrun Aasland, forsknings- og høyere utdanningsminister, på Dagsnytt 18, tirsdag 1. april. Strand tar til orde for å endre lærerutdanningen — igjen, og Aasland kommer henne delvis i møte, skrev Krogh på sin facebookprofil.

— Viktig og godt betalt jobb

— Lærerutdanningen er en god utdanning, og den kvalifiserer til en veldig viktig og meningsfull jobb, med god begynnerlønn. Vi ved OsloMet håper på mange søkere. Jeg håper statsråd Sigrun Aasland kan korrigere det etterlatte inntrykket, sier Krogh til Khrono.

Han legger til at han syns det er bra at politikere og andre både bryr seg om lærerutdanningen og vil diskutere den.

— Men vi trenger en debatt som er kunnskapsbasert. Vi skulle ønske at både Marit Knutsdatter Strand i Senterpartiet, og ikke minst vår egen statsråd Aasland, kunne komme på besøk til oss for å snakke om lærerutdanningen. Med dette inviterer jeg Aasland hit, sier Krogh.

— Å ta opp endringer i lærerutdanningen nå, to uker før søknadsfristen til høyere utdanning går ut, gjør bare skade på rekrutteringen til lærerutdanningen, sier han videre, og legger til:

— Den femårige lærerutdanningen er god, den kvalifiserer til et viktig og meningsfullt yrke, og den gir gode jobbmuligheter. 

— Kan gjøre vondt verre

Morten Ørbeck er dekan ved lærerutdanningene ved Universitetet i Innlandet. Han er helt enig med OsloMet-rektor Krogh i at timingen for å løfte en slik debatt kan skape usikkerhet rundt fremtidig lærerutdanning.

— Det er fryktelig feil og kan gjøre vondt verre for årets søkertall. Jeg er også enig i at debatter rundt endringer i lærerutdanningene må utredes skikkelig og være forsknings- og kunnskapsbasert, sier Ørbeck.

— Vi har nemlig ingenting imot diskusjoner om hvordan vi hele tiden kan gjøre lærerutdanningene mest mulig relevante, kvalitativt gode og attraktive for utdanningssøkere. Dette jobber vi med hele tiden. Men vi er lei av at det hver gang er selve lærerutdanningene som får skylden for fallet i søkertall siste 4—5 år, sier Ørbeck. 

Han fortsetter:

— Vi hadde topp søkertall og vekst i søkertall etter at både karakterkravene kom 2005 og at grunnskolelærerutdanningen ble femårig integrert master i 2017. Og barnehagelærerutdanningen, som ikke har hatt karakterkrav og fortsatt er treårig har hatt akkurat samme reduksjon i søkertall siste 4—5 år som grunnskolelærerutdanningene. 

Aasland: Skal være 5-årig

Sigrun Aasland er forsknings- og høyere utdanningsminister og har fått seg forelagt kritikken med tanke på både uttalelsene rundt lærerutdanningen og timing på når man publiserer dette.

— Vi har gode lærere og lærerutdanninger i Norge, og vi trenger enda flere som ønsker å bli lærere. Det er et yrke med svært gode jobbutsikter og en meningsfull hverdag, sier Aasland i en e-post til Khrono.

— Regjeringen er veldig tydelig på at lærerutdanningen er femårig. Så må vi lytte til evalueringen som kom i desember, der det fremgår at mange ønsker seg mer praksis, mer kunnskap om klasseledelse og om hjem-skole samarbeid. Ønsker om mer praksis vet vi også fra Studiebarometeret. Dette inviterer vi nå lærestedene til å utforske, sier hun.

Aasland legger til at hun er helt enig i at endringer skal være basert på et godt kunnskapsgrunnlag. 

— Derfor satte vi i 2023 ned en ekspertgruppe som ga oss mange gode og kunnskapsbaserte råd om hvordan vi kan styre lærerutdanningene bedre og mer overordnet. I mitt brev til institusjonene oppfordrer vi dem til å søke om å prøve ut alternative måter å organisere lærerutdanningen på, med mer praksis. Slike forsøk er jo nettopp en måte å hente inn mer kunnskap på, og der får utdanningene ha hånda på rattet, sier Aasland.

Hun trekker også fram at de over tid har jobbet med å gjøre styringen av lærerutdanningene mer overordnet, og gi universitetene og høgskolene mer handlingsrom til selv å utforme lærerutdanningene. 

— Her har utdanningene selv vært tett involvert. Det skal de fortsatt være. Oppdraget med å skrive utkast til ny rammeplan vil jeg gi til Faglig råd for lærerutdanning. Dette er et organ bredt sammensatt av personer med tung fagkompetanse på lærerutdanning, skole og barnehage, sier Aasland og fortsetter:

— Så registrerer jeg at Krogh sier at dette forslaget vil skape usikkerhet og påvirke rekrutteringen negativt. Det er jeg helt uenig i. Jeg tror tvert imot at potensielle søkere vil synes det er positivt at vi kontinuerlig jobber med å utvikle lærerutdanningene, heve kvaliteten og gjøre dem mer praksisnære.

Utfordrende finansiering

— Skal vi komme videre med rekrutteringssvikten må politikerne erkjenne at årsaken i langt større grad er å finne i yrket og i måten yrket omtales på, enn i lærerutdanningene, sier lærerdekan i Innlandet, Morten Ørbeck.

Ørbeck trekker også fram økonomiske sider ved dagens finansiering av lærerutdanningene. 

— Hvis man virkelig mener det er feil med lærerutdanningene burde man vel ikke innført en finansieringsmodell hvor Kunnskapsdepartementet framover vil inndra 600—700 millioner kroner i året fra lærutdanningsinstitusjonene og gjør det enda mer krevende å opprettholde relevante, kvalitativt gode og attraktive lærerutdanninger, sier Ørbeck.

Han minner også om at uavhengig av om det åpnes for nye typer lærerutdanninger, så vil man også framover måtte ha femårig master for å bli lektor og oppnå arbeidsvilkår og lønn som lektor. 

— Medregnet ansiennitet tjener en lektor 150.000 mer i året enn en lærer, trekker Ørbeck fram.

Røsvoll: — Jeg blir oppgitt

Leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll er helt enig med lærerutdannere som nå er i opprør, og som sier til Khrono at det er uansvarlig at stortingspolitikere og statsråder sprer usikkerhet om utdanningen er god nok.

— Jeg blir litt oppgitt, - nå har alle jobbet intenst de siste månedene med å løfte fram hvor fint læreryrket kan være. Når ressurser og rammer er på plass er det verdens fineste yrke, understreker Røsvoll. 

Han mener det er uklokt at det nå nok en gang pekes på at lærerutdanningen ikke er god nok.

— Vi trenger ro og tid til å fortsette å bygge kvalitet i utdanningen, vi trenger ingen reform, sier Røsvoll. Han legger til:

— De som kommer ut som nyutdannet i dag, trenger en solid plattform. Jeg mener at vi må jobbe hardt for at lærerutdanning på masternivå skal bli så god og praksisnær som mulig – og at det vil være det beste både for elevene og for lærerstanden. 

— Så må en spørre om Ap virkelig tror at unge mennesker vil ta en 5-årig utdanning som ikke gir masterkompetanse? Den usikkerheten som nå skapes, er ikke er et godt bidrag for å styrke læreryrkets omdømme og status. Den er heller ikke et godt bidrag til rekrutteringen til lærerutdanningen, sier Røsvoll og avslutter:

— Jeg forventer derfor at landsmøtet i Arbeiderpartiet avklarer om de mener at en lærerutdanning skal gi masterkompetanse. Det vil åpenbart ha betydning for unge menneskers valg av utdanningen.

grunnskolelærerutdanningene

Anbefaler at lærer­utdanningene får ro

Evaluering: — Lærerutdanningene trenger ro

Rett for jul 2024 kom resultatene av de evalueringer av grunnskolelærerutdanningene som Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i høyere utdanning) har jobbet med i flere år.

Kristin Vinje i Nokut pekte i forbindelse med presentasjonen av evalueringen på at rapportene viser at det foregår mye godt arbeid, men at det også er flere områder som bør forbedres. 

— En klar anbefaling er å ikke sette i gang med nye endringer og reformer av utdanningene på nåværende tidspunkt, men å la de få tid og mulighet til å utvikle seg videre. Dette støttes også av institusjonene som tilbyr utdanningene, sa Vinje.

Professor ved Universitetet i Stavanger, Elaine Munthe, som har ledet evalueringsarbeidet understreket da evalueringen ble presentert at de i rapporten er opptatt av at lærerutdanningene ikke bør pålegges flere endringer i form av nye reformer.

— På den andre siden hadde det nok vært fint om man fikk løst litt opp i pålagte rammeplaner og forskrifter, noe som ga noe mer armslag til universiteter og høgskoler for å prøve ut ulike løsninger for sin utdanning, sa Munthe. 

Men hun legger til at hvis det skal skje, bør det samtidig være et nasjonalt samarbeid rundt dette.

— Vi har i dag veldig lite forskning og kunnskapsutvikling knyttet til den nye lærermasteren. Vi trenger mer systematisk forskning og et kunnskapsgrunnlag for å utvikle utdanningene, sier Munthe.

SSB: De fleste lærere blir i yrket i mange år

I slutten av mars presenterte SSB (Statistisk sentralbyrå) en helt ny rapport som viser at over 8 av 10 lærere med grunnskolelærerutdanning jobber i skolen sju år etter at de var ferdig utdannet.

— De fleste lærere blir i yrket. Gode og dedikerte lærere har en enormt stor betydning for barn og unge. Det skapes enkelte steder et inntrykk av at det er svært mange lærere som slutter i jobben. Sånn er det heldigvis ikke, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

SSB har undersøkt hvor de som fullførte ulike lærerutdanninger i 2016 jobber i årene etter endt utdanning. 

Departementet trekker fram følgende punkter fra rapporten:

• 9 av 10 lærere med grunnskolelærerutdanning jobber i skolen etter to år.
• 8 av 10 nyutdannede barnehagelærere jobber i barnehage etter to år.
• Over 8 av 10 lærere med grunnskolelærerutdanning jobber i skolen syv år etter at de var ferdig utdannet, og nesten 8 av 10 lektorer.
• For de med barnehagelærerutdanning jobber nesten 7 av 10 i barnehage, og 7 prosent i grunnskolen etter syv år.

Endringslogg

3.april 2025, kl. 11.45: Lagt til kommentarer fra Utdanningsforbundet og leder Geir Røsvoll.