USA
Nature-undersøkelse: 3 av 4 amerikanske forskere vurderer å forlate USA
— Mentorene mine sier jeg må komme meg ut — med en gang, forteller doktorgradsstudent.

Trump-administrasjonen har innført en rekke tiltak rettet mot forskere og vitenskapelige ansatte etter at den tok over i januar. Oppsigelser, kutt i finansiering, begrensninger på hvilke tema som kan motta føderal støtte, og målrettede angrep på utvalgte akademiske institusjoner. Det er noen av ingrediensene i den nye tilværelsen for amerikanske forskere.
Det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Nature ba nylig sine lesere svare på forskjellige spørsmål om den nye hverdagen som forsker under Trump-regimet. Et av spørsmålene var:
Er du en amerikansk forsker som vurderer å forlate landet etter uroen rundt forskning som følge av Trump-administrasjonens politikk?
Av de 1600 som svarte, var det over 1200, over 75 prosent av respondentene, som svarte «ja».
Med andre ord svarte tre av fire forskerne som deltok i undersøkelsen at de vurderer å forlate USA.
Undersøkelsen synliggjør hvilket press mange amerikanske akademikere befinner seg under for tiden, hvor mange har problemer med å se en fremtid i akademia i USA.
«Jeg vil ikke dra, men hva er alternativet?» skriver en postdoktor i undersøkelsen, ifølge Nature.
Flere av respondentene oppgir at det er Trumps kutt i finansiering og trusler om oppsigelser som for alvor har satt fart i planene om å flytte.
En doktorgradsstudent i mat- og plantevitenskap sier til Nature at hun mistet forskningsstøtten da Trump og Elon Musks effektiviseringsbyrå stengte den amerikanske etaten for bistand og utviklingshjelp, USAID. Sammen med veilederen klarte hun å skrape sammen nok midler til å fortsette prosjektet midlertidig, men hun har vært nødt til å ta undervisningsoppdrag for å kunne finansiere resten av doktorgraden.
Mange av mine mentorer sier at jeg må komme meg ut — med en gang.
Amerikansk doktorgradsstudent til Nature
Hun undersøker nå muligheter for å dra til Europa, Australia eller Mexico, forteller hun i undersøkelsen. En jobb i USA med finansiering fra private forskningsmidler er også en mulighet, men hun forventer at det blir stor konkurranse om disse midlene fremover blant søkere som tidligere forsket med føderale midler.
«Det er dette som er hjemmet mitt, og jeg elsker virkelig USA», skriver hun.
«Men mange av mine mentorer sier at jeg må komme meg ut — med en gang.»
Yngre forskere mest utsatte
Av undersøkelsen fremgår det også at det er forskere som befinner seg tidlig i karrieren, som kjenner seg mest utsatt.
Av 690 med oppnådd doktorgrad (postgraduate researchers), er det 548 som vurderer å dra. 255 av 340 ph.d.-studenter sier det samme.
En annen respondent i undersøkelsen bekrefter at uroen rundt forskning i USA har vært «særlig ille» for slike som ham, som står tidlig i karriereløpet. Flere eldre forskere han snakker med, ofte med fast stilling, mener de vil klare å stå av stormen, skriver han i undersøkelsen.
«Men som forsker tidlig i karrieren har man ikke den luksusen. Vi står i et kritisk øyeblikk i karrierene våre, og alt har blitt kastet ut i kaos i løpet av bare noen uker», skriver han.
Han ble selv kontaktet av et canadisk universitet, og er for tiden i intervjuer med dem sammen med sin kone, som også er forsker.
Ser mot Europa og Canada
Noen av de som svarte «ja» på spørsmålet om de vurderer å forlate USA, forteller at de opprinnelig kommer fra andre land og planlegger nå å reise hjem. Flere respondenter retter blikket mot land hvor de har samarbeidspartnere, venner, familie, eller hvor de er kjent med språket.
«Hvor som helst, bare de støtter vitenskap», er det en som skriver i undersøkelsen.
Det er særlig mange som ser mot Europa og Canada, skriver Nature.
Europa lokker
Som Khrono tidligere har skrevet om, er det flere europeiske institusjoner som nå ser muligheter til å lokke til seg toppforskere fra amerikanske universiteter.
— Vi må nå oppfordre alle amerikanske forskere og forskere fra andre land i USA til å komme til Europa. Her har vi akademisk frihet, finansiering og gode regelverk, sa Robert-Jan Smits, rektor ved det nederlandske prestisjeuniversitetet TU Eindhoven på et seminar i Brussel i februar.
Presidenten for Europeisk samarbeid om teknologi og forskning (COST), Salvatore Grimaldi, la til:
— Nå er tiden for å åpne døren for alle våre europeiske kolleger som jobber USA og ønske dem velkommen tilbake.
Her til lands har det også vært stemmer som håper flere amerikanske forskere vil komme til universitetene i Norge. I februar gikk Tekna-president Elisabeth Haugsbø ut i Khrono med et forslag om å fjerne studieavgift for amerikanere og etablere en «fast track» for forskere som vil til Norge.
— Det er til å få vondt i magen av, det som skjer nå. USA er på full fart tilbake i tid, og hvis dette får fortsette, kan det ta fryktelig lang tid å snu det igjen. Hvis det i det hele tatt er mulig, sa Haugsbø til Khrono da.
Nyeste artikler
300 forskere fra USA har søkt om akademisk asyl i Marseille
Akademia som møteplass for intellektuelt utenforskap
Reagerer på at det stilles spørsmål om Hellestveits forskertittel
Godt forskningsetisk rammeverk i forslaget til ny helseforskningslov
Nådde du ikke helt opp i EU? Nå får de beste søkerne en ny sjanse
Mest lest
Trump truer Harvard med kutt på nesten 100 milliarder
116 studenter felt for KI-fusk i fjor. Særlig én ting avslørte dem
Norsk mangfoldsopprør sprer seg til hele Norden
To uker før masteren skulle leveres, fikk hun tilbud om å ta doktorgrad
Margareth Hagen vant valget: Får fire nye år som rektor