Debatt ● Henrik Holm

Akademia som møteplass for intellektuelt utenforskap

Hva kjennetegner intellektuelle mennesker i et stadig mer polariserende samfunn, spør Henrik Holm i denne kronikken.

Den intellektuelle lever samtidig i og utenfor samfunnet, skriver forfatteren. — Er akademia et sted for dette nødvendige utenforskapet?
Henrik Holm
Førsteamanuensis i pedagogikk og professor i filosofi Henrik Holm
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det hersker bred enighet om at dagens samfunn er polariserende. Straks det skjer noe nytt, føler vi på trangen til å posisjonere oss. Midt iblant det høylytte koret av sterke meninger, bekjennelser og interesser finner vi såkalte intellektuelle mennesker. Intellektuelle mennesker beskjeftiger seg med tanker, og hvordan vi kan tenke alt som skjer uten nødvendigvis å ta stilling til det som skjer.

Intellektuelle mennesker er ikke bare å finne blant dem som ytrer seg i det offentlige rom, men overalt der mennesker diskuterer tanker, ideer og erfaringer.

Filosofen Theodor W. Adorno sier at den intellektuelle befinner seg i en nærmest uforsonlig spenning. Den intellektuelle lever i samfunnet, har en kultur og må finne seg rette til samfunnsborger. 

Samtidig er den intellektuelle utenfor samfunnet. For Adorno er hjemløshet, uro og bevegelse kjennetegn ved den intellektuelles utenforskap. Den intellektuelle flykter nærmest fra tilstivnede forestillinger og begreper, og har en iboende angst for det banale.

Med dette utenforskapet er den intellektuelle noe annet enn en forsker, noe som selvfølgelig ikke gjør det umulig at en og samme person er både intellektuell og forsker. 

Forskeren presenterer kunnskap, opplyser samfunnet om forskning og prøver å danne et fornuftig faktagrunnlag for offentlige diskusjoner. Den intellektuelle ledsages derimot av en ubestemmelig uro fordi den intellektuelle som person ikke presenterer noen løsning, har en bestemt nytteverdi eller introduserer verden for noe nytt. Intellektuelle er mennesker som våger å stå i det ubesvarte og prøve ut tanker mer enn å forfekte tanker.

Den intellektuelle flykter nærmest fra tilstivnede forestillinger og begreper, og har en iboende angst for det banale.

Henrik Holm

Den intellektuelle vil ikke posisjonere seg eller overbevise om noe. 

Den hevder heller ikke et bestemt ståsted, men er forsiktig i sin fremtoning. Selvfølgelig kan den intellektuelle stå for noe og bekjenne seg til en kultur, et språk, en religion, et kunstuttrykk eller en politisk mening, men den intellektuelle har nok selvinnsikt til å uttrykke toleranse: Jeg liker ikke det noen står for, men respekterer det likevel. Hvor grensene går for toleransen, er den intellektuelle ikke redd for å gi et bestemt uttrykk.

Den intellektuelle stiller spørsmål og operasjonaliserer ikke sine tanker inn i produksjonsmaskineriet. 

Derfor har den intellektuelle en ironisk distanse til både seg selv og verden, og utleverer seg ikke samtiden som normativ for sin tankegang. Plutselig er det noen tanker fra fortiden den intellektuelle velger å dvele ved for å røre ved noe i samtiden. Den intellektuelle har en sterk utpreget allergi mot å bli standardisert av samtiden.

Den intellektuelle er resignasjonens stemme. 

For Arthur Schopenhauer er resignasjonen veien til frihet. Det er bare i resignasjonen den frie vilje kommer umiddelbart til syne. I det polariserende samfunnet der enkeltmennesket mister sin verdi, er resignasjonen en holdning som bevarer noe dypt menneskelig. En dyp fred kan senke seg over bevisstheten og skape en åpning for stemmer vi ellers ikke hører fordi vi er bundet til viljen. Intellektuelle verdsetter resignasjonen som stedet der mennesker kan møte hverandre.

Den intellektuelle vet om sin resignerende avmakt og bruker denne avmakten som et moment i sin kritikk av det hevdende, polariserende og råe samfunnet. Der makt, vold og strategi utgjør realiteten i samfunnet, våger den intellektuelle å tenke selvstendig.

Intellektuelle mennesker vet at de kan ta feil. 

Henrik Holm

Den intellektuelle har en spesiell sensibilitet for lidelsen, smerten og det fortrengte. Den intellektuelle er solidarisk med det lidende mennesket og minner om det når samfunnet vil hviske ut lidelsen fordi den forstyrrer. 

Fordi smerten ved livet er innskrevet i den intellektuelles bevissthet, er den intellektuelle skeptisk mot lykkeord og en positiv livsstil. Den intellektuelle vemmes når suksess, rikdom, gevinst, triumf, måloppnåelse, kompetanse og fremskritt blir brukt som absolutte idealer. Derimot er den intellektuelle sterkt berørt av menneskets sårbarhet og forgjengelighet og finner veier for å uttrykke denne berøringen.

Den intellektuelle kan sympatisere med det atopiske og det anarkiske uten å bli anarkist eller en naiv forfekter av det gode i det svake. Å le av seg selv og sin avmakt er en helt nødvendig ingrediens i den intellektuelles eksistens. Med et smil om munnen kan den intellektuelle synge «Don’t worry, be happy» uten å bli tatt for å være kynisk.

Vi finner intellektuelle overalt og ingensteds. 

De står for en sjelden respekt for mennesket, respekt for mennesket som et åndsfritt vesen og respekt for dialogen der mennesker kan ytre seg uten å bli fordømt. Intellektuelle mennesker vet at de kan ta feil. 

Vi trenger dem sårt i et forherdet og polariserende samfunn: Et nødvendig utenforskap i samfunnet. Er akademia et sted for dette nødvendige utenforskapet?

henrik holm debatt akademia meninger steinerhøyskolen oslomet intellektuelle akademikere
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 111 doktorgrader avlagt ved UiT i fjor

    Elise Lystad

    I 2024 ble det avlagt 111 doktorgrader ved UiT Norges arktiske universitet.

    Dette feiret de med stil onsdag, skriver universitetet på egen nettside.

    Rektor Dag Rune Olsen holdt tale. Han vektla verdien av at doktorene har fått innsikt i akademiske grunnverdier, som grundig og systematisk forskningsmetodikk.

    – Denne kunnskapen gjør at dere kan møte offentligheten med en velfylt akademisk verktøykasse, ikke bare følelser og personlige meninger. Ta med dere en solid dose stolthet i fremtiden, for det dere har oppnådd betyr mye for oss, folk og samfunn, sa Olsen til de nye doktorene.

    44 av de som avla doktorgrad ved UiT deltok på doktorpromosjon denne uken. Alle fikk blomster, diplom og gratulasjoner. Doktorene representert 15 ulike land.

  • Osteprofessor vinner pris

    Elise Lystad

    Professor Siv Skeie får Jon Sundbys ærespris 2025.

    Den betegnes som en av de mest prestisjefulle utmerkelsene innen norsk jordbruk og meierifag, i en pressemelding fra Tine.

    Skeie får et diplom og 50.000 kroner fra Tine.

    Helt siden 1989 har Skeie vært en drivkraft for forskning på norsk melk og ost, blant annet har hun forsket på hvordan mikroorganismer utvikler seg i melk og ost. I tillegg har hun forsket på kvaliteten på norsk geitemelk. Hun skriver på sin egen ansattside at hun er spesielt interessert i modningen av ost.

    Hun har også vært en pådriver for fagmiljøet på NMBU, der hun jobber.

    – Uten Siv Skeie hadde vi ikke hatt det sterke fagmiljøet og infrastrukturen vi har i dag. Hun har satt varige spor både faglig og menneskelig, sier Sigrid Gåseidnes, dekan ved NMBU.



  • NTNU-leder går til Helse Midt-Norge

    Elise Lystad

    Ingrid Volden slutter som avdelingsdirektør for økonomiavdelingen ved NTNU, og går over i en stilling som direktør for økonomi og finans i Helse Midt-Norge.

    – Jeg liker å arbeide med oppgaver som har betydning for samfunnet og ser fram til å bidra inn mot det viktige arbeidet innenfor helsesektoren i Midt-Norge, sier Volden i en pressemelding.

    Hun tiltrer sin nye stilling den 18. august.

    Volden har vært ansatt ved NTNU siden 2016. Hun var før det igjen økonomidirektør ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, som slo seg sammen med NTNU i 2016. Hun er utdannet siviløkonom.

  • Ny leder for fagskolestudentene

    Elise Lystad

    Ingrid Marie Aarre ble valgt til leder i Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF) da de hadde landsmøte i helgen, skriver ONF i en pressemelding.

    Hun har vært nestleder i ONF de siste 2,5 årene.

    — ONF spiller en avgjørende rolle for fagskolestudentene, og jeg ser frem til å fortsette arbeidet med å styrke sektoren og fremme studentenes interesser, sier Aarre.

    På landsmøtet ble det også valgt nye tillitsvalgte.

    Hovedstyret:

    • Ingrid Marie Aare, leder
    • Kristoffer Myklebust Egseth, nestleder
    • Joakim Gjerde
    • Malin Sivertsen
    • Vetle Morales Ree

      • Landsstyret:

      • Daniel Windt
      • Sara Floa Grindhaug
      • Tom Børge Belsaas
      • Paul Hardy
      • Adrian Lorentzen Meyer
      • Remi Mannerud
      • Jenny Furevik Riise (1. vara)
      • Kelong Xue (2. vara)
    Ingrid Marie Aarre er valgt til ny leder i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter.

  • Superdatamaskinen Olivia har ankommet Nordfjordeid

    Joar Hystad

    I september skrev Khrono at Norges neste superdatamaskin hadde fått sitt offisielle navn — nemlig Olivia.

    I en fersk pressemelding skriver det statlige selskapet Sigma2 AS at Olivia har ankommet Nordfjordeid, der den er overlevert til datasenteret som holder hus i den gamle Lefdal-gruven.

    Olivia er Norges kraftigste superdatamaskin noensinne, og Sigma2 har nå startet på installeringen av maskinen, står det i pressemeldingen.

    Olivia vil bidra til et betydelig løft for nasjonal forskning og innovasjon innen kunstig intelligens (KI) og maskinlæring. Med 304 av de mest avanserte GPU-ene på markedet, tilbyr Olivia en beregningskapasitet som er hele 17 ganger større enn dagens nasjonale tilbud, står det videre.

    Tjenesteleder for beregningstjenester i Sigma2, Jenny Amundsen Ask, uttaler at den nye superdatamaskinen representerer et betydelig løft for norsk forskning.

    — Med denne teknologien kan vi tilby forskere verktøyene de trenger for å gjøre viktige vitenskapelige gjennombrudd innen helse, hav og klima. Olivia vil også være viktig for utviklingen av kunstig intelligens og forbedringen av norske språkmodeller, sier Ask.

    Her pakkes Olivias ut av lastebilen som har fraktet den på den siste etappen på ferden fra Chippewa Falls i USA til Nordfjordeid på Vestlandet.

  • Viserektor blir midlertidig prorektor

    Elise Lystad

    Rikke Gürgens Gjærum tar midlertidig over ansvaret som prorektor for utdanning ved UiT Norges arktiske universitet, i påvente av en permanent erstatter for Kathrine Tveiterås.

    — Jeg er bedt av rektor om å ta over utdanningsfeltet fra 1. april midlertidig. Stillingen lyses ut med søknadsfrist 22. april, så det er for kort tid for å få noen helt nye inn i universitetsledelsen, sier Gürgens Gjærum til Harstad Tidende, som omtalte saken først.

    Fra før er Gürgens Gjærum viserektor. Hun skal nå også være rektors stedfortreder når han er borte.

    Gürgens Gjærum har ikke bestemt seg om hun skal søke på prorektorstillingen eller ikke, men sier hun er i tenkeboksen.

    Rikke Gürgens Gjærum har midlertidig trådt inn i rollen som prorektor ved UiT.

  • BI-professor vil bli høyesteretts­dommer

    Elise Lystad

    For andre gang søker professor Marius Emberland embete som dommer i Høyesterett, melder Rett24.

    Til vanlig jobber Emberland ved Institutt for rettsvitenskap og styring ved Handelshøyskolen BI. Han har tidligere vært advokat hos Regjeringsadvokaten. Han søkte sist å bli høyesterettsdommer i oktober 2024.

    Det er fem søkere til stillingen.

    Blant disse er Torunn Elise Kvisberg, som er lagdommer i Eidsivating, men tidligere har vært professor ved Høgskolen i Innlandet. Også på listen er Gjermund Mathisen, Anja Jonassen, og Therese Steen.

    Marius Emberland, professor ved BI, søker jobb som høyesterettsdommer.

  • Åpnet ny campus på Adamstuen

    Joar Hystad

    Torsdag forrige uke var det duket for åpning av Oslo Nye Høyskoles (ONH) campus på Adamstuen i Oslo.

    Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) ledet den offisielle åpningen.

    — Her ligger det godt til rette for studentaktivitet, læring og trivsel, og jeg gleder meg til å følge med på utviklingen, uttaler statsråden i en pressemelding fr ONH.

    Nesten 4000 studenter studerer ved ONH, og åpningen av den nye campusen på Adamstuen trekkes fram som en viktig milepæl i satsingen på moderne og fleksibel utfanning i et området som utvikles av Oslo kommune og Linstow.

    — Dagens studenter har ulike behov. Mange ønsker mer frihet i hverdagen, og vi vil imøtekomme dette ved å tilby en blanding av nettstudier og fysisk undervisning. På den måten skaper vi et alternativ til det mer tradisjonelle studieløpet, sier administrerende direktør i ONH, Morten Danielsen.

    Rektor Sander Sværi og Sigrun Aasland ¨åpningen.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS