Emne: debatt

Distriktsløft krever mer enn flere studieplasser

Viser NTNU-tala at språkkrava ikkje trengs? På ingen måte, svarar statsråden

Vi har tenkt feil om bruk av vekting i spørre­undersøkelser

Vekting er en mye brukt metode for å bøte på systematisk frafall i spørreundersøkelser. Men bruk av vekting kan virke direkte mot sin hensikt, viser nye NIFU-undersøkelser.

I fravær av en akademisk styringsrente

Den ekstreme veksten i publisering skyldes ikke bare forlagene. Preprint-servere fungerer også som en slags vitenskapens TikTok — og akkurat slik flere unge i dag får nyhetene sine gjennom korte videosnutter, får en stadig større del av forskerstanden fagnytt fra selvpubliserte artikler.

Forseglet fortid. Om skjelettene ved Universitetet i Oslo

Skjelettsamlingen ved UiO et er kun åpen for forskere og studenter som etter søknad kan få forske på materialet. Som masterstudent i historie har dette imidlertid vist seg å være svært vanskelig, skriver Natalia Meyer.

Fagskolene mellom barken og veden

Fagskolene bør kunne tilby utdanninger på høyere nivå. Dette vil føre til bedre utdanningstilbud, det er positivt for arbeidslivet, og utdannings­systemet vil komme i balanse. Kan den nye fagskolemeldingen gjøre fagskolen til hel ved?

Nye trusler mot akademisk frihet og solidaritet

Å prioritere en Scholars at Risk-forsker når man må nedbemanne den vanlige staben, er ikke enkelt. Men akademisk frihet og beskyttelse av forskere er for viktig til at økonomiske kutt i sektoren skal føre til kutt i solidariteten.

Havforskning: Menneskelig påvirkning haster mest

Hvilke tema bør prioriteres når det knipes om forskningsmidlene i Europa? Vi trenger vite mer om hvilke konsekvenser klimaendringer, gruvedrift, havvind og oppdrett har for det biologiske mangfoldet i havet.

KI-alderen krever presis og strukturert informasjon

Når kunstig intelligens blir tatt i bruk for å dekke dagliglivets og arbeidslivets behov, vokser betydningen av strukturkunnskap og presise datasett.

Videreføring av en viktig kunstutdanning

Regjeringen må revurdere finansieringsmodellen som har satt små og sårbare kunstutdanninger i en prekær situasjon.

Om teknologi, læring og gammeldagse metoder

Vi bør slutte med den ubegrensede teknologi-optimismen og stille kritiske — men konstruktive — spørsmål om KI i undervisning.

Ordene skal ha mening

Vi trenger et språk som betyr noe, som inspirerer til reell endring og gir oss verktøy til å ta tak i de enorme klimautfordringene vi står overfor.

Derfor trenger vi Kif-komiteen

Kampen for rettigheter og likestilling kan aldri anses som vunnet, skriver UHRs styreleder Sunniva Whittaker.

Vi vil ikke bruke apartheid­teknologi på jobb

531 ansatte i UH-sektoren i Norge ber norske rektorer og universitetsledere om å gjennomgå eksisterende innkjøpsavtaler og vedta etiske retningslinjer på institusjonsnivå.

Fjerning av innstillingsutvalg — den siste spikeren i kista

Regjeringens forslag om å oppheve kravet om innstillingsutvalg ved ansettelser fører til mindre medvirkning i akademia og vil kunne svekke legitimiteten til våre ledere.

Kjære rektor Klaus Mohn, hvem har din lojalitet?

Blir SV-fakultetet og andre fakulteter ved UiS ofret for å redde en dårlig drevet handelshøyskole, spør UiS-professor Rune Todnem By.

En gang til om plagiat og «innholdet i den gjengitte teksten»

Eivind Kolflaath svarer Magnus Stray Vyrje om Høyesterettsdommen.

Det er behov for en felles nordisk beredskap for kriseforskning

En nordisk finansieringsmekanisme for kriseforskning vil sikre ressurser til rask respons når krisen inntreffer, men også styrke vår felles forpliktelse til kunnskapsbasert krisehåndtering.

Vil virkelig kunstig intelligens revolusjonere arbeidslivet?

Det er ikke mangel på rapporter som viser at KI vil føre til storstilt automatisering i arbeidslivet. Årets nobelprisvinner i økonomi, Daron Acemoglu, konkluderer derimot med at automatiseringen antakelig vil være langt mer moderat enn det mange anslår.

Det haster for Høyre

Vi trenger mer forskning og mer realfag. Og det haster, skriver Høyre-politiker Kari-Anne Jønnes.

Mange positive utviklingstrekk i den norske universitets- og høyskolesektoren

Universitets- og høyskolesektoren står overfor flere utfordringer. At flere institusjoner får utvidede faglige fullmakter ved at de har vist at de kvalifiserer til å bli universitet, er ikke en av dem.

Teknologiens sanne verdi ligger i å forstå virkelige problemer

Vi må ikke ende opp med teknologi som ser imponerende ut fra toppen, men som i praksis forverrer situasjonen og verste fall begrenser helt nødvendig autonomi.

Klar for et kvantesprang?

Et kvantesprang får vi når den teknologiske utviklingen tar sjumilsstøvlene på – er Norge beredt til å ta kvanteteknologispranget?

Det er mangfoldsutfordringer i akademia

Kif-leder Ragnhild Hennum svarer FrP, som ikke ser behovet for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen).

Det er forskjell på tekstlikhet og fusk. Svar til Kolflaath

Det som må anses åpenbart, også etter Høyesteretts nye dom, er at lovens fuskebegrep har en nedre grense. Ikke all tekstlikhet medfører fusk, skriver Magnus Stray Vyrje i et svar til Eivind Kolflaath.

Norskkrav for stipendiater. En kommentar til Khrono

Det er behov for å komme med nyansering av påstandene Khrono siterer meg på 29. november. Krav om norskopplæring uten nødvendige ordninger, virker mot sin hensikt.

Nei, det er ikke KI som bestemmer karakterene i UiAs pilot. Svar til Flø Baste

UiA tester hvordan KI kan hjelpe til med begrunnelser, ikke sensurere eksamensoppgaver.

Khrono er kunnskaps­sektorens egen bråkmaker

Hva slags avis er Khrono? Og hvorfor skal egentlig akademia holde seg med en egen avis? Her er noen refleksjoner etter nesten ett år som styreleder.

KI er bullshit

Det enkleste og mest korrekte er å alltid anta at KI-materiale er bullshit, skriver Simen Kvaal.

Mangfald skjer ikkje av seg sjølv — Kif-komiteen er framleis naudsynt

FrP sitt forslag om å kutte støtta til KiF-komiteen signaliserer at målet om eit meir mangfaldig akademia er nådd. Dette er rett og slett ikkje sant.

Høyesterett og debatten mellom Klemsdal og Selnes

Vyrjes oppfatning bygger tilsynelatende på en isolert lesning av én enkelt setning som i beste fall blir anstrengt når konteksten tas i betraktning, skriver Eivind Kolflaath.

Mot en nasjonal forpliktelse. UH-sektorens ansvar for sannhet og forsoning

Norske universiteter bør enes om et sett av gullstandarder for godt arbeid med sannhet og forsoning.

Når KI bestemmer eksamens­karakteren

Premature forsøk på å sensurere eksamensoppgaver ved hjelp av kunstig intelligens undergraver tilliten til en allerede presset sensurordning. Dette må hver enkelt sensor og utdanningsinstitusjonene ta på alvor.

Fusk er også et rettslig spørsmål. Svar til Selnes og Klemsdal

Også innholdet i den tekst som gjenbrukes kan ha betydning, skriver Magnus Stray Vyrje i et svar til Selnes og Klemsdal.

Akademikerne og Forskerforbundet: Vi ivaretar våre medlemmer med god samvittighet

Utdanning må gi uttelling, og kompetanse, ansvar og innsats må belønnes. Det er riktig og viktig for høyt utdannede og staten, skriver Akademikerne og Forskerforbundet i et svar til NTL om lønnsoppgjøret.

Fremmedspråk er en nøkkel til framtiden — ikke noe man fritt kan velge vekk

Regjeringens forslag i ungdomsmeldingen om å gjøre fremmedspråk valgfritt i grunnskolen er et betydelig feilgrep, skriver Høyres stortingsmedlem Kari-Anne Jønnes.

Fra teori til (lønnet) praksis for studenter

Norge skryter av sitt sterke fokus på utdanning, men gjør vi nok for å støtte studentene i praksis? Mange opplever økonomisk press, og å be dem «jobbe mer» er en kortsiktig og urealistisk løsning.

Senterpartiets isolasjonisme gjør oss fattigere

Senterpartiet innfører skolepenger for internasjonale studenter, svekker IB-linjen og kutter i stipend til studenter i utlandet. Det er ikke bare usolidarisk, men gjør også samfunnet vårt fattigere.

Universitets­bonanza — et akademisk selvbedrag

For å møte utfordringene som preger norsk akademia, trenger vi en omvurdering av våre prioriteringer. Fremtiden krever ikke flere universiteter, men bedre institusjoner.

Vi bør slutte å snakke om KI

Og vi bør snakke om målene før midlene.

«Man skal skrive selv.»

Det er visst ingen grenser for hvor lenge vi skal diskutere hvorvidt det noen ganger kan være greit å stjele andres tekst. Men én gang må den evinnelige nyanseringen ta slutt.

Musikkhøgskolen: Hvem skal representere fagmiljøene overfor rektor? Svar til fagseksjonslederne

Det er i alles interesse at alternativer til Astrid Kvalbeins rektorat melder seg. Blir det lettere å etablere et slikt alternativ etter at seksjonslederne melder unison støtte til en ledelse på ville veier, uten å vite hva rektor planlegger, og uten å kjenne alternativene?

Kjerkol-vedtaket i Felles klagenemnd er gyldig

Klausen og Bernt mener § 35 i forvaltningsloven stenger for vedtak som Felles klagenemnd har truffet for Ingvild Kjerkol. Altså skulle fuskerens karakter og mastertittel opprettholdes som gyldig. Jeg deler ikke en slik vurdering, skriver jurist Ørnulf Rasmussen.

Balansere risiko og tillit. Et svar til Stig S. Frøland

Stig S. Frølands innlegg om gain-of-function research belyser reelle problemstillinger, men han risikerer samtidig å bidra til mistillit til vitenskapen.

Sammen om kunnskap for forsvar, samfunns­sikkerhet og beredskap

En ny geopolitisk situasjon og en voldsom teknologisk utvikling krever nye tanker og nye verktøy. Derfor inngår Cyberforsvaret og NTNU et strategisk samarbeid. Det er viktig, riktig, og helt avgjørende at det skjer nå.

Meritterte undervisere: Akademisk staffasje eller pådrivere for pedagogisk utvikling?

Meritterte undervisere må gis større muligheter til å være reelle pådrivere for forandring og nødvendig omstilling i sektoren.

Overspent gestikulering fra Selnes

Vi mener det er god grunn for klagenemnda til å utvikle sitt vurderings­grunnlag og sin praksis med å innlemme faglige vurderinger i sin juridiske behandling.

Bevar balansen i forskningssystemet

Svekket økonomi hos universitetene må ikke føre til ytterligere oppgaveglidning mellom universiteter og forskningsinstitutter.

Tilbake til penn og papir?

De som roper på mer kontroll og gjeninnføring av gamle dagers eksamen, synes ikke å ta inn over seg hva det har å si for hva og hvordan studenter lærer.

Vi er i ferd med å utvikle et barnevern som styres av regelryttere

Min bekymring er at både feltet og utdanningen i stadig større grad blir mer forvaltningsorientert. Er vi i ferd med å utvikle et barnevern som styres av regelryttere?

Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen

Lekkasje av farlige mikrober som følge av laboratorieuhell er langt hyppigere enn mange er klar over, skriver sakprosaforfatter og professor.

Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning

Selv om vi liker å si at driver med forskningsbasert utdanning, er organiseringen av forskning og utdanning gjerne plassert i ulike siloer, skriver Alexander Refsum Jensenius.

Små, sårbare fagmiljø forsvinner. Hva var det vi sa?

I vår advarte vi mot at små sårbare fagmiljø forsvinner og viktige kunstfaglige utdanninger legges ned. Nå er det nettopp dette som skjer.

Få juridiske rammer for KI

Det finnes mange etiske retningslinjer for KI, men det finnes få juridiske rammer. Hva kan vi lære av miljølovgivning?

Når musikken stilner

Nå kuttes kirkemusikkutdanningen ved NTNU, i kirkehovedstaden Trondheim. Hva trenger du egentlig en kirkemusiker til?

Kvalifiseringsløpene: Forskjellen må utgjøre en forskjell

Nor-Cam-arbeidet må bli mer balansert og i samsvar med de to kvalifiseringsstigene — ikke et motstøt.

Volda: Departementet kan ikkje oppheve mistillit

Formelle feil trumfar alle andre feil. Utviklinga med at jussen trenger seg inn overalt har ikkje gjort livet enklare for folk, særleg ikkje når det er konfliktar, skriv Tor-Johan Ekeland om konflikten i Volda.

Musikkhøgskolen: Et svar til Håkon Storm-Mathisens debattinnlegg

Håkon Storm-Mathisen skaper et bilde av Musikkhøgskolens virksomhet og ledelsens styring som vi har vanskeligheter med å kjenne oss igjen i, skriver sju fagseksjonsledere ved Norges musikkhøgskole.

Ny teknologi gir flukt til skjermbasert samhandling, men politikken kan demme opp

Kan det fysiske læringsmiljøet reddast, spør Klaus Mohn.

Unios uforløste potensial

Det ligger en uforløst samfunnskraft i Unios 400.000 medlemmer. Jeg stiller til valg som Unio-leder fordi jeg mener Unio kan og må ta større plass i norsk politikk og samfunnsliv, skriver lederkandidat Guro Elisabeth Lind.

Kort svar til Selnes

Replikk om sjusk og fusk i norske fagmiljøer.

Har Kunnskaps­departementet lest opptrappings­planen for psykisk helse?­­

Kunnskapsdepartementet har misforstått hva som kreves for å utdanne flere psykologer i Norge. Psykologutdanningen er viktig, og må finansieres.

Sjusk og fusk i norske fagmiljøer

Noen fagmiljøer i Norge må ta et oppgjør med sin høyst problematiske oppfatning av at visse former for teksttyveri ikke er juks, skriver Gisle Selnes.

Forskere føler seg lurt

Avviklingen av NORPART-programmet etter søknadsfristen oppleves som et svik overfor forskerne som har lagt ned mange månedsverk med arbeid i hver av søknadene.

Jeg savner mer mangfold i akademia

Jeg har ofte opplevd at personer med min bakgrunn er underrepresentert blant professorer og forskningsledere, noe som kan føre til tvil om egne evner og muligheter for å lykkes.

Langsiktige konsekvensar av kortsiktige kutt i lærar­utdanninga ved UiS

Sjølv om UiS har økonomiske utfordringar, bør grunnskulelærarutdanninga så langt det let seg gjere skjermast frå kutt. Å redusere tilbodet vil vere ei kortsiktig løysing som skaper langvarige problem.

Skal bare rikinger bli flygere?

Norske flyskoler strupes, og flygerutdannelse skal forbeholdes de som kommer fra rike familier. Ambulansefly og flyselskaper kommer til å mangle flygere — om regjeringen gjør som de foreslår.

Kampen om sannheten

For å ta vekk grunnlaget for alternative og konspiratoriske sannheter, bør vi selv slutte å snakke om sannhet og stole mindre på oss selv.

Når ministeren holder seg for ørene

Hva er det ministeren ikke forstår, når han sier at det ikke er krise? Sannheten er at vi allerede ligger nede nede. Og så kommer regjeringa med nådestøtet.

Hvem skal bestille blomstene?

Hverdagen blir mer presset for mange. I en slik situasjon er det helt nødvendig å være ekstra årvåkne når det gjelder omfanget av administrative oppgaver, ansvarsforskyvningen og tendensen til tidstyveri.

Myter om hvem som representerer de med høyere utdanning

Det er selvsagt ikke slik at lavtlønte renholderne og teknikere «stjeler» lønn fra høytlønte ledere og professorer.

Rektorvalget ved UiO: Samiske perspektiver i universitetets virksomhet

Hvordan planlegger rektorkandidatene å lede arbeidet med å få på plass samiske perspektiver i UiOs virksomhet?

La Akademi for scenekunst få fortsette

Vi ser med stor bekymring på forslaget om å legge ned Akademi for scenekunst, og oppfordrer Høgskolen i Østfold å beholde studietilbudet.

Det er nesten slutt på rasjoneringen av lærere

Dispensasjonene fra karakterkravet er nødvendige for at ikke lærermangelen skal øke dramatisk.

Forskeropprop: Stortinget må sette kunnskapen i arbeid for å stoppe naturtapet

Vi forventer at Norge nå benytter forskningen som det norske samfunnet har investert i, skriver 27 naturforskere i et opprop.

Rektorvalg: Musikkhøgskolen trenger et alternativ til Kvalbein

Etter snart fire år med sittende rektor har vi i dag en institusjon som blir møtt med hevede øyenbryn i musikklivet. På nyåret er det rektorvalg igjen.

Alarmklokkene ringer for lærerutdanningen

Hvis forslaget fra ekspertgruppen blir lagt til grunn for nye lærerutdanninger, kan det bli opp til institusjonene å fastsette hvor mange studiepoeng, og hvilken grad en lærer kommer ut med.

Utdanning over hele landet — styrk samarbeidet med bibliotekene

Med desentralisert og fleksibel utdanning kan folkebiblioteket bli det nye campus.

Styrk din institusjon ved å satse på alumni

Tidligere studenter, alumner og tilpassede alumni-aktiviteter utført av alumni-organisasjoner kan bidra til å styrke institusjonene innen høyere utdanning. Denne ressursen som alumner utgjør, bør universiteter og høgskoler ta godt vare på.

Energi med høye utslipp kommer med høye kostnader

Borten Moe og Listhaug vil spare tid og penger, men løsningene de foreslår kommer til å bli dyre. Heller enn å kutte, bør investeringen i forskning på energi- og klimateknologi dobles.

Kjerneverdienes iboende faenskap

Jeg vil slå et slag for innføring av nye kjerneverdier i sektoren som synes bedre tilpasset virkeligheten. De er: Konformitet, Lydighet og Underkastelse; forkortet KLU.

Rektorkandidat må avklare om norsk fagspråk og ph.d.-kandidaters rettigheter

Som dekan mener Hanne Harbo at et norsk tidsskrift ikke er internasjonalt nok. Som rektorkandidat bør Hanne Harbo redegjøre for hva hennes syn på norsk fagspråk og norske vitenskapelige tidsskrifter vil bety for andre fakulteter, og for UiO sin rolle i norsk samfunnsdebatt.

Hvordan lage en politikk for forskningskvalitet?

Diskusjoner om kvalitet i forskning blir ofte redusert til et spørsmål om siteringer eller utsagn av typen «Jeg gjenkjenner kvalitet når jeg ser det». Men kvalitet er ikke et entydig begrep, og bør derfor ikke behandles som det.

Lærerutdanning og endrede opptakskrav

Debatten om opptakskrav til lærerutdanning dreier seg i stor grad om de femårige lærerutdanningene. Den største utfordringen er derimot et svekket opptaksgrunnlag til PPU-utdanningen, som igjen kan bli en snarvei til lærerstilling i grunnopplæringen.

Forskningens relevans bør ikke vurderes administrativt

Forskningsrådet bør være åpnere om hvordan de vurderer søknaders relevans. Det holder ikke å gjemme svaret i interne retningslinjer og administrativ saksbehandling.

Hovden-saken setter kvalifikasjons­prinsippet i fare

Min klare konklusjon er at den omstridte ansettelsessaken ved UiB ikke må få skape presedens for hvordan kriteriet «personlig egnethet» brukes i slike prosesser.

«Så åpent som mulig» er ekstra viktig i krevende tider

Universitetenes rolle som uavhengige, åpne kunnskapsinstitusjoner er under press. Kanskje er det nettopp i krevende tider at disse prinsippene har størst betydning?

De nasjonale strateger — hvor ble de av?

Fra Frederik Stang, Einar Gerhardsen og Gro Harlem Brundtland, til de franske gule vestene, Donald Trump og Elon Musk. Rune Slagstad tar for seg de lange linjene på jakt etter dagens toneangivende samfunnsbyggere.

Regjeringas framlegg til statsbudsjett svekker framtidas forskingsmiljø

Vi treng langsiktige og stabile satsingar som gir tillit og autonomi til forskingsmiljøa, slik at dei kan bidra til å løyse framtidas utfordringar og sektoren sitt samfunnsoppdrag.

Kjærlighetsrevolusjon og frie forskere i akademia? Ja, takk!

Jeg har kommet fram til at om man har en oppriktig lidenskap for grunnforskning, så er det ikke nødvendigvis lurt å sikte seg inn på professorstilling, men heller ta sats å bli fri forsker.

Tilrettelegging for voksne studenter er viktig for ­kvalitet og inkludering

Fortsatt er det slik at god inkluderingspraksis kan variere mye alt etter hvordan fagmiljøer med fagansatte og ledere har forankret en slik praksis. God inkluderingspraksis ser også i stor grad ut til å være personavhengig.

Vi trenger et sterkt nasjonalt fagmiljø for audiovisuelle medier og kunst

Det nye film, spill- og TV-fakultetet trenger en øremerket, ekstraordinær støtte de første årene, mener Frederick Howard. Denne skal trenger en basisfinansiering som reflekterer utdanningens spesielle behov og sikrer langsiktig drift.

Er NTNU rustet til å fremme uavhengig kritisk tenkning i fremtidens universitet?

Hva blir til slutt igjen av universitetets samfunnsoppdrag, når akademisk frihet og kritisk tenkning får trangere kår?

Vet ikke Oslo-politikerne hva en fagskole er?

Oslos byråd foreslår å kutte i driftsstøtten og rasere fagskoletilbudet i Oslo. Er de uvitende om hvilke verdier fagskolen står for og hvilken kompetanse den forsyner norsk arbeidsliv med?

Det er ikkje sludder eller pirk. Det er fusk.

Då eg las kapittelet såg eg fort at delar av kjeldematerialet var forfalska og at framstillinga var tendensiøs, skriv historikar Yngve Skjæveland, som er barnebarnet til Eivind Vågslid og den som melde bokkapittel om nynorskmannen inn til USN/HINN som eit mogleg brot på anerkjende forskingsetiske normer.

Regjeringens politikk: Høyere utdanning for halve landet

Regjeringens politikk er ikke by og land, hand i hand. Det er en systematisk omfordelingspolitikk som ikke bare prioriterer kompetanse i distriktene over byområdene, men også har en nokså tvilsom sosial profil.

Norge, en kunnskaps- og fredsnasjon? Noen refleksjoner etter et statsbudsjett

Statsbudsjettet bør styrke, heller enn svekke, universitetssamarbeid mellom det globale sør og Norge.

Debatt om publisering på norsk: Tidsskriftet duger

Det kan se ut til at fakultetet setter likhetstegn mellom utenlandsk og internasjonalt, mens innenlandsk dessverre bare kan være nasjonalt, skriver ni professorer ved Avdeling for allmennmedisin.

Læringsanalyse, hvor ble det av deg i all studiekvaliteten?

Personvern står ikke i veien for effektiv læringsanalyse. Det største hinderet er derimot å få folk som kan etikk, jus, IT og pedagogikk til å prate sammen og dra i samme retning.

Helse og teknologi på Lillestrøm: En realitets­orientering

Debatten i dag handler stort sett om studieplasser og kontorer, og lite om forskning, drift, laboratorier og verksteder, og langsiktig finansiering av drift på internasjonalt nivå. Vi trenger større visjoner.

Ansettelsessaken i Bergen: En faglig tautrekking

Prosessen skulle styrke et samfunnsrelevant språk som arabisk, men et av instituttene overkjørte det andre, skriver tidligere instituttleder Åse Johnsen ved Universitetet i Bergen.

Nye perspektiver på psykisk helse gjennom inter­nasjonalisering i utdanning

Internasjonalt utdanningssamarbeid kan bidra til å møte migranters behov for psykisk helsehjelp på en bedre måte. Erfaringene fra et Erasmus+-finansiert Blended Intensive Program (BIP) ved OsloMet gir oss noen svar.

Psykologisk trygghet er en forutsetning for læring

Psykologisk trygghet er nøkkelen til læring, og det er vårt ansvar som pedagoger å legge til rette for dette helt fra starten. Her er noen tips.

Universiteter i Ukraina bombes i hjel mens vi snakker

Nå må vi våkne og kjenne på nøden og desperasjonen som pågår akkurat nå — ved flere av universitetene i Ukraina. For støtte til ukrainsk akademia handler også om utrusting av bomberom så de kan overleve fra dag til dag.

Lillestrøm ønsket seg en ingeniørsønn, men får ei samfunnsfagdatter

IT-professor Frode Eika Sandnes ved OsloMet er sterkt kritisk til universitetets prosess rundt splitting og flytting av studier fra Oslo til Lillestrøm.

Ja, eksamensavgift er en veldig dårlig idé!

Innføring av en eksamensavgift vil ikke gi løsningene som regjeringen eller Oda Oline Omdal håper på.

Forskningsrådet: Vi vil fremme relevant forskning av høy kvalitet

Vi har alt tatt initiativ ovenfor Utenriksdepartementet om å se nærmere på hvordan utlysningene på utenriksfeltet generelt og Russland spesielt kan gjøres med en større tyngde og målrettethet fremover.

Tre store spørsmål til to rektor­kandidater

Dette er motbakkene UiO-kandidatene må forsere for å vinne studentenes gunst.