landsmøte

Arbeiderpartiet går inn for å prisjustere studiestøtten

For første gang er Arbeiderpartiet for å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden. Dermed er det flertall på Stortinget for å gjøre dette. — En stor politisk seier, sier stortingsrepresentant Lise Selnes. 

Det kunne knapt vært bedre stemning i Arbeiderpartiet fem måneder før valget. På helgens landsmøte innfridde partiet studentenes viktigste kampsak ved å gå inn for å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden.
Publisert Sist oppdatert

Konfettien har lagt seg etter helgens landsmøte i Arbeiderpartiet (Ap). 

Regjeringspartiet, og landets største parti på meningsmålingene i det siste, har spikret et nytt partiprogram for den kommende stortingsperioden som er gledelig nytt for studentene.

For delegatene på landsmøtet gikk inn for å knytte studiestøtten til grunnbeløpet (G) i folketrygden, slik programkomitéen hadde foreslått på forhånd. Det innebærer at studiestøtten automatisk vil bli justert i takt med pris- og lønnsveksten, og studentene unngår å tape kjøpekraft.

— Det er en stor politisk seier, og jeg vil gi honnør til NSO, AUF og de andre ungdomsorganisasjonene som har løftet dette fram, sier utdanningspolitisk talsperson for Ap, Lise Selnes. 

Hun ble i helgen valgt inn i sentralstyret i partiet. 

Stortingsrepresentant Lise Selnes roser studentbevegelsen for å ha kjempet for å knytte studiestøtten til G.

— Historisk

Å knytte studiestøtten til G er studentbevegelsens viktigste kampsak og har vært det i en årrekke. 

— Det er historisk. Det har vært en utrolig viktig kampsak for studentbevegelsen, og at Ap som et styringsparti lytter til oss, er utrolig viktig. Vi skulle gjerne sett at studiestøtten ble satt litt høyere, for eksempel 1,5 G, men det er et stort steg i riktig retning, sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Kaja Ingdal Hovdenak. 

Med Aps vedtak er det nå flertall på Stortinget for å knytte studiestøtten til folketrygden.

I tillegg til Ap har Senterpartiet også gått inn for å knytte studiestøtten til G og øke den til 1,5 G i sitt partiprogram. Sosialistisk Venstreparti vedtok på sitt landsmøte i mars å knytte studiestøtten til 2 G.

Også Venstre vedtok å knytte studiestøtten til 1,5 G på sitt landsmøte, mens MDG, som har sitt landsmøte i starten av mai, skriver i sitt utkast til partiprogram at studiestøtten må justeres årlig i tråd med lønns- og prisutviklingen i samfunnet.

Også Frp, som heller ikke har hatt sitt landsmøte ennå, har i sitt utkast at studiestøtten skal knyttes til grunnbeløpet.

Rødt spesifiserer ikke i sitt nye partiprogram at studiestøtten skal knyttes til G, mens Høyre gikk inn før å åpne for ekstra studielån opp til 1,5 G. 

Må nok vente

NSO har i en årrekke kjempet for at studiestøtten skal være på 1,5 G, tilsvarende 186.042 kroner. I dag er studiestøtten 166.859 kroner.

Selv om partiprogrammene er for den neste stortingsperioden, ser ikke NSO-leder Hovdenak noe i veien for at stortingsflertallet kan vedta å knytte studiestøtten til G allerede nå. 

— Det er ikke noe poeng i å vente. Jo tidligere, jo bedre. Det ville vært et stort gjennomslag for oss hvis regjeringen ønsket å legge dette fram allerede nå. 

Revidert nasjonalbudsjett skal legges fram 15. mai, men Lise Selnes  i Ap demper forventningene om å knytte studiestøtten til G i denne stortingsperioden. 

— Det krever nok et valg å få dette på plass. Fram til et nytt stortingsvalg jobber vi ut ifra det forrige partiprogrammet. Samtidig diskuterer vi hvordan dette kan løses, fordi utfordringen med å knytte studiestøtten til G er at utgiftene blir mer uforutsigbare for Finansdepartementet. Men jeg er like utålmodig som andre med å få det på plass, sier stortingsrepresentanten. 

Kvinne på scene.
NSO-leder Kaja Ingdal Hovdenak håper at mange års kamp kan gå mot en slutt etter årets stortingsvalg.

Forstår skuffelsen

NSO-lederen er skuffet over at det nye partiprogrammet til Ap ikke sier noe om studieavgiften for studenter fra utenfor EU/EØS, som de innførte i 2022 sammen med Senterpartiet. I det nye partiprogrammet står det kun at Ap vil «gjøre Norge til et mer attraktivt land for internasjonale forskere og studenter».

— Vi er veldig enige i det, men vi skulle gjerne sett at det sto noe om gratisprinsippet og at Ap var imot skolepenger, sier Hovdenak. 

Selnes har forståelse for skuffelsen. 

— Jeg skulle ønske at det aldri hadde vært gjennomført, men ved at det ikke står i partiprogrammet, så legger det et stort ansvar på oss for å finne gode stipendordninger, sier hun.

Partiet vedtok ellers en rekke punkter som omhandler universitet- og høgskolesektoren. Arbeiderpartiet vil: 

  • bygge minst 3000 studentboliger hvert år.
  • styrke satsingen på fremragende forsknings- og utdanningsmiljøer, og se på nye, varige finansieringsmåter for miljøer av ekstraordinær internasjonal kvalitet.
  • dreie virkemiddelapparatet for å gjøre det mer attraktivt for næringslivet å investere i forskning, herunder vurdere muligheten for opprettelse av et forskningsfond, og starte med statseide selskaper gjennom krav i eierskapsmeldingen.

Ser til Sverige og Danmark

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun var i februar ute og annonserte at Arbeiderpartiet vil opprette et nytt forskningsfond for å styrke forskningsinnsatsen i næringslivet.

Nylig har Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu)  utredet mulighetene, og i forrige uke publiserte de notatet Alternative modeller for finansiering av forskning i Norge.

Nifu-forskerne bak rapporten skisserer tre ulike modeller:

  • Pengeutdelende stiftelser etablert med bakgrunn i private formuer eller privat næringsliv.
  • Forskningsfond basert på andel av utbytte fra statlig/offentlig eierskap.
  • Offentlig-private samfinansiering.

Skal et slikt fond fungere, må det rigges på en god måte for at det skal bli bra, sier Selnes.

— Vi har fått mye juling fordi Sverige og Danmark satser så mye på forskning sammenlignet med oss. Den offentlige forskningssatsingen er stor i Norge, men vi ligger enormt langt bak når det gjelder å finne private midler til forskning. 

Selnes viser til Novo Nordisk-stiftelsen i Danmark og Wallenberg i Sverige, som eksempler til etterfølgelse.

— Vi må se hvordan systemet vårt er rigget for å bygge opp et fond slik at private selskaper med mye kapital ønsker å satse på det. 

Powered by Labrador CMS