Fem punkter til et nytt fond for å finansiere forskning

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun var i februar ute og annonserte at Arbeiderpartiet vil opprette et nytt forskningsfond for å styrke forskningsinnsatsen i næringslivet.

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) har utredet mulighetene, og i dag publiserer de notatet Alternative modeller for finansiering av forskning i Norge. 

Forskerne Ida Svege og Espen Solberg, som står bak notatet, konkluderer ikke med hvilken modell som er riktig eller best, og de to tar særlig opp tre ulike modeller:

• Pengeutdelende stiftelser etablert med bakgrunn i private formuer eller privat næringsliv
• Forskningsfond basert på andel av utbytte fra statlig/offentlig eierskap
• Offentlig-private samfinansiering

Ett av alternativene, som også tidligere er omtalt i Khrono, er å ta utbytte fra de store statlige eide selskapene i Norge og etablere et fond for forskning av dette.

— En slik beslutning om å benytte deler av statens utbytte fra eierskap til forskning  krever politisk vilje og handling, skriver de to. 

Landsmøte

Kan bli flertall på Stor­tinget for studentenes viktigste kamp­sak

Skal opp på landsmøtet

— Det er økt oppmerksomhet om behovet for nye mekanismer for finansiering av forskning i Norge. En rekke aktører har tatt til orde for å utrede ulike fondsløsninger, blant annet under NHOs årskonferanse og nylig gjennom et innlegg ved forsknings- og høyere utdanningsministeren og kunnskapsministeren i Dagens Næringsliv 16. februar 2025, heter det i starten av notatet.

I notatet blir det også trukket fram at et forslag også ligger i siste utkast til partiprogram for Arbeiderpartiets, der det heter at partiet vil «vurdere muligheten for opprettelse av et forskningsfond, og starte med statseide selskaper gjennom krav i eierskapsmeldingen».

Landsmøtet til Arbeiderpartiet starter i dag.

— Diskusjonen handler om å utløse mer finansiering både fra offentlige kilder, fra næringslivet og fra andre private og ideelle aktører. Flere av innspillene tar også til orde for samfinansiering mellom offentlige og private kilder, skriver Nifu-forskerne i notatet. 

Den ene av forskerne, Espen Solberg, jobber nå i Kunnskapsdepartementet.

Systemmeldingen

Nytt fond skal få næringslivet til å investere mer i forskning

Ikke konkretisert i systemmeldingen

Det var ventet at et forslag om fond skulle komme i stortingsmeldingen om forskningssystemet, men det ble ikke helt slik. 

I systemmeldingen heter det at Kunnskapsdepartementet sammen med Finansdepartementet, skal gjøre en større vurdering for å se på helheten av virkemidler for å legge til rette for mer privat investering i forskning og mer samarbeid mellom næringslivet og forskningssektoren. 

— Å opprette et forskningsfond for å få mer forskning i næringslivet kan være én mulig løsning, men her har ikke regjeringen konkludert, skrev regjeringen da meldingen ble offentliggjort, men et fond er ikke omtalt i meldingen.

perspektiv fram mot 2060

Vil øremerke statlig utbytte til kunnskapsproduksjon

Wallenberg og Novo Nordisk

Det har lenge i Norge vært dratt paralleller til finansieringen av forskning i Sverige og Danmark som har store private fond som finansierer mye forskning.

Aasland og Nessa viste i sitt innlegg i Dagens Næringsliv i februar til at Sverige og Danmark har store private forskningsfond, som den svenske Wallenberg-stiftelsen og den danske Novo Nordisk-stiftelsen.

Sistnevnte investerte mer enn ti milliarder norske kroner i forskning og utvikling i 2023, noe som nesten tilsvarer Norges forskningsråd sitt budsjett. 

— Vi må vurdere både hvordan staten både kan gjøre det mer attraktivt for næringslivet å investere i forskning, og hvordan staten som eier selv kan gå foran, skrev Nessa og Aaslund. 

— Vi ser at norsk forskningsfinansiering ligger foran andre land når det gjelder bidrag fra offentlig sektor, mens vi er bak andre land når det gjelder bidrag fra næringslivet. Det betyr ikke at norsk næringsliv ikke finansierer kunnskap, men det gjøres kanskje i større grad i isolerte prosjekter eller in-house i egne virksomheter, sa Aaslund til Khrono i februar. 

— Det må bli enklere

Nifu-forskerne Svege og Solberg skriver i sitt notat at det må bli enklere og mer attraktivt å bidra med finansiering hvis man skal få næringslivet og andre private og ideelle aktører på banen i større grad.

De trekker fram forslag som skatteinsentiver, innføring eller forbedring av skattefordeler for private bidrag til forskning, samt økt innsats fra offentlige kilder for å stimulere til økte private bidrag. 

— Videre er det behov for å inkludere ikke-offentlige aktører når forskningsbehov og -satsinger skal utredes, og det er nødvendig å utvikle plattformer og nettverk som fremmer reelt og konkret samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og næringslivet, skriver de. 

De peker også på at samarbeid mellom finansieringsaktører, som stiftelser og fond, kan også bidra til å utnytte ressursene mer effektivt. 

— Det er også et potensial for at private fond og stiftelser samarbeider med og trekker veksler på ekspertise og systemer hos etablerte offentlige virkemiddelaktører, som for eksempel Norges forskningsråd. 

Debatt ● Espen Solberg

Maktesløs politikk for næringslivs­forskning

Fem punkter for et nytt fond

Svege og Solberg mener det samtidig må være rom for at den private finansieringen tildeles etter andre mål og kriterier enn de som ligger til grunn i de etablerte offentlige mekanismene. 

Her er deres fem punkter for et nytt fond:

1. Innrettes med høy relevans for, og involvering av, samfunn og næringsliv 
2. Stimulere til faktisk samarbeid med brukerpartnere 
3. Planlegge for evaluering og vurdering av investeringenes betydning og verdi (impact) 
4. Inkludere ulike måter å støtte forskning på (prosjekt, senter/miljø, infrastruktur) 
5. Være åpent og transparent, og benytte solide prosesser for tildeling av støtte og oppfølging av forskningsprosjekter
   

Bør se på statlig eierskap i næringslivet

Svege og Solberg skriver at det kan være et alternativ å knytte et nytt fond til statlig eierskap i næringslivet. 

Forskerne poengterer at det betydningsfulle statlige eierskapet i næringslivet som en finner i Norge, delvis står i kontrast til forholdene i andre land, eksempelvis både Sverige og Danmark.

— Selv om den svenske og danske stat også innehar betydelige eierandeler i næringslivet, har mange av de største selskapene der typisk privat eierskap. Flere av disse selskapene eies og kontrolleres av betydningsfulle stiftelser som Wallenbergstiftelsen i Sverige og Novo Nordisk fonden i Danmark, som begge prioriterer støtte til forskning, heter det i notatet. 

Dette er bakgrunnen for at argumentene om en overføring til Norge ville kunne være at utbytte av statens eierskap i norske bedrifter og selskaper kan øremerkes til forskning gjennom opprettelse av egne forskningsfond.

— Eventuelt nedsalg av offentlig eierskap i næringsliv eller overdragelse av aksjer utgjør også en mulig finansiell kilde, skriver Svege og Solberg. 

Debatt ● Finn A. Weltzien og Elin Kubberød

Bruk statens utbytter til et kunnskapsløft for fremtiden

— Krever politisk vilje og handling

Svege og Solberg peker også på at en beslutning om å benytte deler av statens utbytte fra eierskap til forskning krever politisk vilje og handling. 

— På den ene side utfordrer det prinsippet om at statens utbytte skal fordeles tilbake til fellesskapet gjennom de årlige budsjettprioriteringene. På den annen side kan man hevde at en uavhengig stiftelse etablert med offentlige midler utgjør en alternativ måte å ivareta fellesskapets interesser på, skriver Nifu-forskerne. 

I notatet trekker de også fram at den siste eierskapsmeldingen har inkludert flere nye og forsterkede begrunnelser for statlig eierskap, hvor hensynet til bærekraft og fellesskap, samt investering i FoU, nevnes som formål. 

— De overordnede målene om «bærekraftig vekst på sikt» og «hovedkontorfunksjoner i Norge» er også forenlige med en løsning hvor en stiftelse overtar noe av eierskapet, skriver Svege og Solberg.

Endringslogg:

03.04.2025, kl. 11.15: Vi kom i skade for å skrive at et forskningsfond var omtalt i systemmeldingen. Det er det ikke. Regjeringen skrev bare da meldingen ble presentert at «Å opprette et forskningsfond for å få mer forskning i næringslivet kan være én mulig løsning, men her har ikke regjeringen konkludert.»