Landsmøte
Kan bli flertall på Stortinget for studentenes viktigste kampsak
Studentbevegelsen har lenge kjempet for å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden. Denne helgen kan Arbeiderpartiet sikre studentene et flertall på Stortinget.

Jonas Gahr Støre, Jens Stoltenberg og Sigrun Aasland samles alle på Oslo Kongressenter denne helgen i anledning Arbeiderpartiet (Ap) sitt landsmøte.
På agendaen står blant annet å vedta et nytt partiprogram for den neste stortingsperioden fra 2025—29.
I det endelige utkastet som programkomitéen legger fram for resten av representantene på landsmøtet, ligger det inne en setning om å knytte studiestøtten til grunnbeløpet (G) i folketrygden.
Går partiet inn for det, vil det være første gang at partiet har hatt det i sitt partiprogram, og vil gi et hypotetisk flertall på Stortinget for det som har vært studentenes viktigste kampsak i en årrekke.
— Dette er NSOs fremste krav. Jeg håper, og tror, at Arbeiderpartiet lytter til studentbevegelsen og vedtar å knytte studiestøtten til grunnbeløpet, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Kaja Ingdal Hovdenak.
Fra Frp til SV
Arbeiderpartiet skriver i sitt utkast at partiet skal «fortsette å øke studiestøtten, og knytte studiestøtten til G-systemet». I motsetning til Senterpartiet, som på sitt landsmøtet forrige helg vedtok å knytte studiestøtten til G og øke den til 1,5 G, tallfester ikke Arbeiderpartiet hvor stor støtten skal være.
NSO har i en årrekke kjempet for at studiestøtten skal være på 1,5 G, tilsvarende 186.042 kroner. I dag er studiestøtten 166.859 kroner.
De to tidligere regjeringspartiene er ikke de eneste som nå kan sørge for at studentbevegelsen får politisk gjennomslag. Sosialistisk Venstreparti vedtok på sitt landsmøte i mars å knytte studiestøtten til 2 G.
Også Venstre vedtok å knytte studiestøtten til 1,5 G på sitt landsmøte, mens MDG, som har sitt landsmøte i starten av mai, skriver i sitt utkast til partiprogram at studiestøtten må justeres årlig i tråd med lønns- og prisutviklingen i samfunnet. Også Frp, som heller ikke har hatt sitt landsmøte ennå, har i sitt utkast at studiestøtten skal knyttes til G.
Rødt spesifiserer ikke i sitt nye partiprogram at studiestøtten skal knyttes til G, mens Høyre gikk inn før å åpne for ekstra studielån opp til 1,5 G.

Flertall
Legger man til grunn resultatet fra forrige stortingsvalg i 2021, vil Arbeiderpartiet med sine 48 mandater gi et flertall på Stortinget for å knytte studiestøtten til grunnbeløpet.
Også hvis man ser på meningsmålinger i dag, fem måneder før valget, vil de partiene som ønsker å knytte studiestøtten til G, ha et flertall på Stortinget.
— Jeg er veldig glad for at flere og flere partier ønsker å knytte studiestøtten til G. Dette viser at partiene lytter til studentbevegelsen, og at det lønner seg å stå på kravene over tid. Jeg tenker også at det må være slitsomt for politikerne å måtte justere studiestøtten hvert år, når man i stedet kunne brukt tiden på å diskutere andre ting, sier Hovdenak.
Håper på positivt svar
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) gjestet NSOs landsmøte forrige helg, men ville da ikke foregripe hva landsmøtet skulle bestemme.
— Vi har gjort mye for å løfte studentøkonomien uavhengig av om vi knytter studiestøtten til grunnbeløpet. Det er et historisk løft på 40.000 kroner som begynner nå i august. Men det er noen fordeler med å knytte studiestøtten til grunnbeløpet, fordi det gir større forutsigbarhet og man slipper å ta diskusjonen om igjen i hvert budsjett. Jeg synes det er et spennende forslag, sa Aasland.
Utdanningspolitisk talsperson i Ap, Lise Selnes, håper landsmøtet går inn for å knytte studiestøtten til grunnbeløpet.
— For Arbeiderpartiet er det viktig å sikre lik rett til utdanning, og bidra til at flere får den muligheten. Da er en god studiestøtte helt essensielt. I programmet har vi foreslått å knytte studiestøtten til G, det vil gi mer forutsigbarhet for studentene. Jeg håper landsmøtet går inn for det, og vil jobbe for det.
Vente og se
Så gjenstår det å se om studentene får sitt politiske gjennomslag.
Hva som står i et partiprogram, og hva som faktisk blir politikk når pengene må på bordet, har vist seg å være to forskjellige ting flere ganger.
Senest for fire år siden skrev Ap og Senterpartiet i sine partiprogrammer at gratisprinsippet skulle bestå, og skrev til og med i regjeringsplattformen at høyere utdanning skulle være gratis for internasjonale studenter. Ett år senere innførte partiene en studieavgift for studenter fra utenfor EU/EØS.
Nettopp dette kan også bli et tema på Aps landsmøte. I utkastet fra programkomiteen er ikke studieavgiften nevnt, men Akershus Arbeiderparti og Arbeiderpartiet i Bergen foreslår å få inn et punkt om å fjerne skolepenger for internasjonale studenter i partiprogrammet.
Landsmøte i Ap skal også ta stilling til om de ønsker å jobbe for å opprette et forskningsfond. I programkomiteens utkast ligger det inne et punkt om å «dreie virkemiddelapparatet» for å gjøre det mer attraktivt for næringslivet å investere i forskning.
Nyeste artikler
Uansvarlig om lærerutdanningen
Lærerutdannere er oppgitt over egen statsråd. — Uansvarlig
300 forskere fra USA har søkt om akademisk asyl i Marseille
Akademia som møteplass for intellektuelt utenforskap
Reagerer på at det stilles spørsmål om Hellestveits forskertittel
Mest lest
Trump truer Harvard med kutt på nesten 100 milliarder
116 studenter felt for KI-fusk i fjor. Særlig én ting avslørte dem
Norsk mangfoldsopprør sprer seg til hele Norden
To uker før masteren skulle leveres, fikk hun tilbud om å ta doktorgrad
Margareth Hagen vant valget: Får fire nye år som rektor