USA

Nordisk minister­møte om USA: — Trenger å samarbeide

Statsråder fra nordiske landene delte sine erfaringer om samarbeidet med USA etter at Donald Trump tok over. Forskningsrådet ber nå forskere dele sine erfaringer.

Blond kvinne med grå blazer
Sigrun Aasland inviterte i starten av mars til krisemøte i Kunnskapsdepartementet om USA.

— Det ble veldig godt mottatt at vi tok initiativ til et slik møte. Det er en delt oppfatning om at dette trenger vi å samarbeide om, sier Sigrun Aasland (Ap) til Khrono. 

Onsdag hadde forsknings- og høyere utdanningsministeren invitert sine nordiske kolleger i Sverige, Danmark, Finland, Island og Færøyene til et digitalt møte om USA. 

Aasland har vært dypt bekymret for utviklingen i Norges viktigste samarbeidspartner innen forskning, og særlig for hva som skjer med forskningsdata som er lagret i USA. Norske forskere står i fare for å miste tilgangen til store databaser som lagres og forvaltes i USA, advarte rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, nylig. 

Det nordiske ministermøtet var av det uformelle slaget, og Aasland er forsiktig med å dele hvordan kollegene ser på situasjonen, men avslører at møtet trolig blir det første av flere. 

— Vi har en omforent holdning til akademisk frihet. Det er en verdi som står sterkt både i Europa og i Norden. Det var nyttig å utveksle erfaringer, sier Aasland. 

Kartlegger

Det har ikke manglet på nyheter fra utdanningssektoren etter at Donald Trump tok over som president i januar. 

Rapporter fra amerikanske medier de siste ukene forteller om en Trump-administrasjonen som fjerner forskningsdata og -artikler i stort omfang fra offentlige nettsteder. Utdanningsinstitusjoner som Harvard har satt i gang et storstilt arbeid for å laste ned og lagre informasjon i uavhengige lagringsfasiliteter.

Nær halvparten av de ansatte i det amerikanske utdanningsdepartementet skal bort, en bevilgning på 4,3 milliarder kroner til Columbia University ble stanset, og Harvard University innfører ansettelsesstopp som følge av Trump-administrasjonens advarsel om at flere kan få redusert bevilgningene.

I tillegg kommer frys i statlige forsknings- og bistandsmidler og forsøk på å stoppe forskning og aktiviteter relatert til mangfold og inkludering.

Aasland forteller at det jobbes hardt med å kartlegge hvordan norske forskningsmiljøene er rammet av det som skjer i USA. 

— Mange institusjoner er i gang med å kartlegge prosjekter som kan være utsatt. I tillegg har Forskningsrådet satt ned en «task force» som jobber med dette. HK-dir jobber også med å få oversikt over konsekvenser for studenter og institusjoner i Norge. Men det er fortsatt ganske uoversiktlig og det er mye som endrer seg raskt, sier Aasland. 

Mer datalagring?

I Forskningsrådet pågår arbeidet for fullt. Der har man opprettet en nettside rettet mot forskere som har samarbeid med amerikanske forskningsmiljøer. Formålet er å skaffe seg en oversikt over hvilke utfordringer de møter på. 

— Forskningsrådet har opprettet en arbeidsgruppe som jobber med å skaffe oversikt over hvordan de raske endringene i USA påvirker norsk forskning og forskere. Klima, miljø og helse er eksempler på tema med mye forskningssamarbeid og som vi ser ekstra nøye på, sier administrerende direktør Mari Sundli Tveit. 

Hun forklarer at arbeidsgruppen i første omgang vil undersøke hvordan samarbeidet mellom Norge og USA påvirkes, gi råd om tiltak og at de har opprettet en portal hvor man kan sende spørsmål om forskningssamarbeidet med USA. 

— Vi holder nå også på med en kartlegging der vi ber om tilbakemeldinger fra alle prosjektene i vår portefølje som samarbeider med amerikanske forskningsmiljøer, sier Sundli Tveit.

Kvinne i rød blazer
Administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, har satt ned en arbeidsgruppe som ser på hvordan norske forskere påvirker av de politiske føringene i USA.

Forskningsrådsdirektøren har tidligere estimert at Forskningsrådet finansierer mellom 400 og 500 prosjekter som har samarbeid med USA.

Aasland forteller at en del av kartleggingen handler om å finne ut av om det er behov for ekstra datalagring i Norge. 

— Vi ser om det er behov for ekstra kapasitet for å lagre data, slik at vi er helt sikre på at vi ikke mister viktige tidsserier i tiden fremover. Vi har ganske god lagringskapasitet i Sigma2, og så må vi se om vi trenger mer av det på sikt. Det er et arbeid vi er i gang med. 

Støtter UiT-rektor

Statsråden har også fått med seg tirsdagens nyhet fra UiT. Avisen iTromsø kunne fortelle at Senter for fredsstudier ved UiT Norges arktiske universitet nylig skrev under på en avtale utsendt av Trump-administrasjonen i forbindelse med en studietur betalt av amerikanske myndigheter.

Avtalen innebærer at studiesteder som mottar støtte fra amerikanske myndigheter forplikter seg til ikke å vektlegge kjønn, seksuell legning eller etnisk, religiøs og kulturell tilhørighet i sitt arbeid.

Underskriften ble raskt trukket tilbake da rektor Dag Rune Olsen ble gjort kjent med saken. 

— Det er viktig for meg at akademisk frihet skal gjelde i Norge. Jeg har tillit til at norske universiteter gjør gode vurderinger, men det er ingen oppfordring fra norske myndigheter om at man må svare på, eller innrette forskningen sin, etter amerikanske politiske føringer, sier Aasland.

— Støtter du Olsens vurdering om å trekke tilbake underskriften?

— Det har han allerede gjort, og det er hans privilegium å gjøre. Han er et godt eksempel på at det gjøres gode vurderinger i de norske fagmiljøene. 

Powered by Labrador CMS