Debatt ● Jens Christian Thysted
Men gradsbetegnelsene våre får dere aldri!
I Europa er det akseptert at høyere yrkesfaglig utdanning kan gi bachelor- og mastergrader, men her tviholder UH-rådet på at vi skal finne opp våre egne, særnorske gradsbetegnelser. Høyres Kari-Anne Jønnes treffer spikeren på hodet: dette er jåleri!
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Når man nå åpenbart har forstått at også Norge trenger å utvikle høyere yrkesfaglig utdanning videre, og åpner for slik utdanning på nivå 6 og 7 i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, altså på bachelor- og masternivå, så hiver Sunniva Whittaker og UH-rådet seg rundt for å nekte studentene i høyere yrkesfaglig utdanning de samme titlene. Det kan visstnok skape forvirring.
Det er interessant å følge utviklingen i holdninger til høyere yrkesfaglig utdanning slik det har gitt seg uttrykk fra UH-sektoren gjennom de siste femten årene:
2010: «Fagskolene må beholde sin egenart! De må ikke bevege seg ut over nivå 5 i den nasjonale kvalifikasjonsrammeverket! Vi må unngå akademisk drift, og lære av utviklingen egen sektor!»
2015: «Fagskolene må beholde sin egenart! De må ikke få bruke studiepoeng som omfangsmål! De må beholde sine fagskolepoeng, ellers blir det å blande epler og pærer, og det skaper forvirring!»
Etter mange års akademisk om og men har man omsider akseptert at høyere yrkesfaglig utdanning faktisk kan plasseres på samme nivå som universitetsutdanninger – de vil bare ikke at det skal høres sånn ut.
2025: «OK, da. Høyere yrkesfaglig utdanning kan bevege seg til nivå 6 og 7 i NKR. Men de må beholde sin egenart, og ikke ta i bruk gradsbetegnelsene fra høyere utdanning ellers! Det blir å blande epler og pærer, og det skaper forvirring!»
Norsk akademia elsker visst å komplisere det enkle. Mens det meste av Europa for lengst har akseptert at høyere yrkesfaglig utdanning kan gi bachelor- og mastergrader, tviholder UH-rådet på at vi i Norge skal finne opp våre egne, særnorske gradsbetegnelser.
Høyres Kari-Anne Jønnes treffer spikeren på hodet: Dette er jåleri.
Det skal sies at Sunniva Whittaker og UH-rådet tross alt altså har beveget seg i riktig retning de siste årene. Etter mange års akademisk om og men har man omsider akseptert at høyere yrkesfaglig utdanning faktisk kan plasseres på samme nivå som universitetsutdanninger – de vil bare ikke at det skal høres sånn ut.
Hele saken minner om britenes historiske forhold til det metriske systemet: Going metric – inch by inch. De har innsett at verden har gått videre, men nekter likevel å gi slipp på tommer, pund og pints.
Akkurat som britene tviholder på sitt sære målesystem, insisterer Universitets- og høgskolerådet på å holde fast ved akademiske titler, nærmest som en eksklusiv merkevare. Endringen kommer, men i sneglefart – og med mye unødvendig motstand.
Det er spesielt underholdende at Whittaker bekymrer seg for at yrkesbachelor og yrkesmaster vil kunne bli forkortet. Det må jo være et enormt problem – tenk om noen skulle si at en student i høyere yrkesfaglig utdanning har «tatt en master» på nivå 7 i kvalifikasjonsrammeverket, akkurat som universitetsstudentene!
Men de har altså oppnådd det samme læringsutbyttet, på det samme nivået i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, som studentene i tradisjonell høyere utdanning?
Nivå 6 er bachelor-nivå. Nivå 7 er masternivå. Om utdanningen er praktisk eller akademisk, er irrelevant – nivået er det samme. Hvis en student i høyere yrkesfaglig utdanning fullfører en avansert spesialisering på masternivå, hvorfor skal hen da tvinges til å bruke en særnorsk tittel ingen utenfor Norges grenser forstår?
I stedet for å dra føttene etter seg burde Whittaker og UH-rådet anerkjenne realitetene: Høyere yrkesfaglig utdanning på nivå 6 og 7 er bachelor- og masterutdanninger, og studentene skal selvfølgelig ha titlene som hører til.
La oss nå bli ferdige med dette jåleriet!
