Mener det må følge penger med ny aldersgrense

— Det er veldig fint at folk kan stå i jobb lengre, men utfordringen er at hele sektoren har en veldig krevende økonomisk situasjon, sier Svein Stølen.

Rektoren ved Universitetet i Oslo understreker at han er helt enig i at vi nå er i en situasjon hvor folk skal jobbe lengre, spesielt i yrker med rekrutteringsutfordringer, etter at regjeringen nylig la frem et nytt lovforslag som vil øke aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år.

Dersom forslaget blir vedtatt vil det, som Khrono har skrevet, være de som er født i 1956 som som første kull kan jobbe til de er 72 år. 

Hos Stølen var det høsten 2024 67 ansatte i kategorien «født i 1956».

Dersom alt går som det ser ut til, og forslaget blir til vedtak før de folkevalgte tar sommerferie, vil Stølens ansatte kunne jobbe to år ekstra. «Det er viktig at en innføring finansieres. I en vanskelig økonomisk tid med pensjon som viktig dimensjonerende faktor, vil dette påvirke budsjettene våre betydelig» skriver han på Facebook.

 Økonomiske konsekvenser

— I en overgangsperiode vil dette bli veldig krevende for budsjettene til en del, spesielt de som står i en vanskelig økonomisk situasjon. Vi vil også forskyve snittalderen for ansatte oppover, og kanskje blir gjennomsnittlig produktivitet lavere gitt alder og ferieordninger med mer, sier Stølen.

— Samtidig budsjetteres det jo normalt med at folk jobber til de er 70, selv om mange også går av tidligere. Dette vil ikke bare ende med at dere går i null?

— Jeg tror ikke det er veldig mange vitenskapelige ansatte som går av før 70, så det vil utgjøre en betydelig forskjell. Det er selvsagt noen som går av før, men det kommer til å bli en økonomisk konsekvens. Det er også viktig at alle født etter 1964 er i en situasjon hvor pensjonssystemet gir sterke insentiver til å stå lengst mulig i jobb, noe som også gjelder andre ansatte enn de vitenskapelige. Så færre enn før vil gå av tidlig, sier Stølen, og legger til:

— En kan ikke innføre dette uten å tro at det får konsekvenser. 

Krevende blir det også ved UiO, selv om Stølen bedyrer at de har god kontroll.

— Vi har budsjettert etter en modell, og når den snus på hodet så raskt vil det bli krevende. 

Han frykter også at de vil miste dyktige potensielle ansatte på dette.

— Må dette tas inn ved å kutte i stipendiatstillinger, så mister mange unge akkurat nå muligheten for å komme videre i en akademisk karriere. Vi har jobbet ganske hardt for å ha forutsigbarhet, slik at folk skal vite hva som skal lyses ut og ha mulighet til å jobbe hardt for å posisjonere seg. Nå kan de miste den muligheten, sier Stølen som selv har en håndfull år igjen før han bikker 70.

— Det er mange i min alder og eldre som har lyst til å jobbe lengre. Det har jeg full forståelse for, og er kjempeglad for at de nå får mulighet til.

seniorpolitikk

Per Erik (80) mener at aldersgrensen bør fjernes: — Sløsing med arbeidskraft

Olsen: — Kjærkomment nytt

— Dette er ikke noe vi har drøftet, men det vil være kjærkomment nytt for en del av våre vitenskapelige ansatte som ofte jobber etter å ha gått av med pensjon, sier Dag Rune Olsen, rektor ved UiT Norges arktiske universitet.

Men:

— Jeg ser ikke at dette får økonomiske konsekvenser. Skal det gi det må det jo bety en endring i stillingsmassen, der en budsjetterer med at folk går av på 70 og lyser ut de stillingene, selv om folk fortsetter til de blir 72.

— Det er kanskje et større problem for institusjoner som har planlagt med avganger som del av en nedbemanning?

— Ja, det er klart at hvis du har lagt en plan fordi budsjettene ikke går i hop, og du plutselig er lovpålagt å ha ansatte i to ekstra år, da får du jo et problem. Men da ligger jo egentlig problemet i forkant av dette, sier Olsen.

— Samtidig lar jeg meg gjerne overbevise dersom noen kan vise meg et godt regnestykke som sier at innføringen av dette vil få økonomiske konsekvenser.

Det det derimot vil få betydning for, mener han, er de yngre.

— Det vil bli vanskeligere å komme inn i faste akademiske stillinger.

— Det er de som mener at aldersgrensen bør fjernes helt?

— Når du hever aldersgrensen, hever du også grensen for når en arbeidsgiver kan si deg opp uten annen saklig grunn. Det er jo ikke sånn at alle er like velfungerende når de er eldre. I land der de ikke har en slik grense er det slik at dersom arbeidsgiver mener du ikke fungerer, så må du fratre. I Norge har vi et sterkt stillingsvern. Skal en fjerne aldersgrensen, må også stillingsvernet bli svakere. 

NTNU

Fikk gladmelding — så ble livsverket lagt i grus

Grande peker også på de yngre

Khrono har også spurt NTNU-rektor Tor Grande, og rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen om hvordan de ser på denne endringen.

— Om det ikke er en gradvis innføring, så vil dette redusere muligheten for å rekruttere yngre vitenskapelige ansatte. Det vil være uheldig i en tid hvor vi opplever reduserte rammer som allerede har redusert våre muligheter for nyrekruttering. En ordning som kan bidra til å dempe en slik konsekvens vil være viktig, skriver NTNU-rektor Grande i en tekstmelding.

Og fra Hagen, som passende nok var i 70-årsdag da Khrono tok kontakt, lyder svaret per tekstmelding:

— Vi forholder oss til enhver tid til den gjeldende aldersgrensen. En rettighet er en rettighet.

framandspråk

Helga (88) og Audun (73) produserer studiepoeng som berre det

Del av pensjonsforliket

Lovforslaget som regjeringen la frem kommer i forlengelsen av pensjonsforliket fra i fjor høst.

Rent formelt foreslås det å fjerne anledningen til å innføre bedriftsinterne særaldersgrenser. 

I dagens lovverk er aldersgrensen på 72 år, men med åpning for å senke den til 70, noe staten har gjort.

Begrunnelsen for endringen er at det er behov for at de som kan og vil står lengre i jobb. 

Khrono har også vært i kontakt med Sunniva Whittaker, leder for Universitets- og høgskolerådet. De har så langt ikke diskutert endringen, er beskjeden.