25 prosent flere utenlandske forskere i Norge på fem år

Kavli-instituttet, som i sin tid ble startet av nobelprisvinnerne Edvard og May-Britt Moser, har rundt 30 nasjonaliteter representert. I 2021 var 70 av de 130 ansatte utenlandske. I dag har senteret over 150 på lønningslista, og de fleste nyrekrutterte siden 2021 kommer fra andre land enn Norge.

— Vi vil ha de dyktigste folkene, uansett hvor i verden de kommer fra. Det å etablere toppforskningsmiljøer i Norge og hente hit toppkompetanse som er internasjonalt etterspurt, er viktig for oss, og det gjør både oss og Norge mer konkurransedyktig, sier kommunikasjonsdirektør Rita Elmkvist-Nilsen.

— Hvorfor bare øker det utenlandske innslaget i staben?

— Det er fordi vi er i ferd med å etablere ny kompetanse som ikke har vært i Norge tidligere. Toppforskerne vi rekrutterer, gir oss kunnskap som er svært viktig for Kavli-instituttet, men også for andre fagmiljøer ved NTNU og for Norge, sier Elmkvist-Nilsen.

Sentre for fremragende forskning

Tre på rad for Moser-miljøet. 5 av 9 sentre til Universitetet i Oslo

Økte 25 prosent

Statistisk sentralbyrås ferske statistikk over forskningspersonale i Norge viser at antallet forskere med utenlandsk bakgrunn økte med 25 prosent mellom 2018 og 2022, fra 10.722 til 13.405 forskere. 

I tillegg jobber 271 norskfødte med innvandrerforeldre i akademia.

Antallet forskere fra befolkningen ellers økte i samme periode med 10 prosent.

Byråets oversikt omfatter forskere og faglig personale med innvandrerbakgrunn ved norske høgskoler, universiteter, forskningsinstitutter og helseforetak. Innvandrerbakgrunn vil i praksis si at det er utenlandske forskere som har kommet til Norge for å jobbe og bo her.

I 2018 var andelen forskere med utenlandsk bakgrunn 30 prosent. I 2022 hadde andelen økt til 34 prosent.

Det vil si at hver tredje forsker har bakgrunn fra et annet land.

40.000 forskere

Til sammen har Statistisk sentralbyrå registrert nær 39.800 forskere i Norge.

— Norske og utenlandske forskere er i stor grad del av et internasjonalt arbeidsmarked, noe som også kommer til syne gjennom våre tall, sier seniorrådgiver Bjørn Magne Olsen ved Statistisk sentralbyrå (SSB). 

Størst innslag av folk fra andre land er det i rekrutteringsstillinger. 45 prosent av stipendiatene og hele 74 prosent av postdoktorene har utenlandsk bakgrunn.

Blant førsteamanuenser, førstelektorer og forsker II er andelen utenlandske 32 prosent, mens den er 31 prosent blant professorer, dosenter og forsker I.

Flest utenlandske forskere er det innen naturvitenskap og teknologi, der andelen er 49 prosent. Innen humaniora og samfunnsvitenskap var innslaget av utenlandske forskere 28 prosent, mens den var 23 prosent innen medisin og helsefag.

Flest forskere kommer fra Tyskland, fulgt av Sverige, Kina, India og USA. 60 prosent kommer fra andre europeiske land.

Mangfold i forskning

Halvparten av natur- og teknologiforskerne i norsk akademia er innvandrere

Positivt med utenlandske forskere

Leder i Akademiet for yngre forskere, Feroz Mehmood Shah, tilhører selv kategorien norskfødt med innvandrerforeldre. Han synes det er positivt at det kommer mange forskere fra andre land til Norge.

— Vi trenger internasjonal kompetanse og internasjonale forskere, så det er positivt og bra at det kommer mange forskere hit fra andre land, sier han.

— Men hvis tallene er uttrykk for at færre nordmenn velger en forskerkarriere, så er det bekymringsfullt. I flere undersøkelser den siste tiden har det kommet fram at stipendiater og postdoktorer ikke ser for seg en videre forskerkarriere på grunn av arbeidspress og arbeidsforhold som ikke er tilpasset deres livssituasjon. Det gir grunn til bekymring.

Handlingsplan

Krever at utenlandske ansatte lærer seg norsk innen tre år

Akademilederen, som til daglig er førstelektor i filosofi ved Universitetet i Oslo, ser også at det økende innslaget av internasjonale forskere øker presset på norsk fagspråk.

— Men her må man kunne ha to tanker i hodet samtidig. Norsk fagspråk er viktig i seg selv, slik at forskning kan implementeres og forstås av bred offentlighet i Norge. Samtidig må den kunne forstås av det internasjonale forskningssamfunnet. Det trenger ikke være noen motsetning her, og vi ser at internasjonale forskere i Norge investerer mye i norsk og formidler masse til norsk offentlighet på ulike måter.

Shah peker også på at norskfødte med innvandrerforeldre er sterkt underrepresentert i akademia.

— Her er det noen betydelige utfordringer som det må tas tak i, sier han.

Endringslogg 23. november kl. 8.50: Rettet samlet antall forskere til 39.800.

Debatt ● Cecilie hellestveit

En gang for alle: Jeg har ikke kritisert de internasjonale forskerne