Emne: internasjonalisering

Norskkrav for stipendiater. En kommentar til Khrono

Senterpartiets isolasjonisme gjør oss fattigere

Nye perspektiver på psykisk helse gjennom inter­nasjonalisering i utdanning

Internasjonalt utdanningssamarbeid kan bidra til å møte migranters behov for psykisk helsehjelp på en bedre måte. Erfaringene fra et Erasmus+-finansiert Blended Intensive Program (BIP) ved OsloMet gir oss noen svar.

Norge må øke støtten til akademisk samarbeid med Ukraina

Norge skal gjennom Nansen-programmet støtte Ukraina med minst 135 milliarder kroner fram til 2030. Utdanning og forskning er viet liten oppmerksomhet, men vil være avgjørende for Ukrainas videre utvikling.

UiS is not dysfunctional — the Norwegian government's portrayal of universities is

Why does the Norwegian government insist on treating academic organizations using the same principles as Vinmonopolet?

Ja til mer utveksling — både i og utenfor Europa

Det finnes mange muligheter for utveksling, og det er gode grunner til at flere skal studere i utlandet — både i Europa og utenfor. Men det er rom for at enda flere tar steget ut.

Vi trenger et Erasmus-program for Afrika og Asia

Erasmus-programmet er fantastisk, men fører til at norske utvekslingsstudenter hovedsakelig reiser til Europa. Fremover bør vi legge bedre til rette for at flere nordmenn drar på utveksling til andre verdensdeler.

Selektiv akademisk aktivisme

Kvifor ropar ikkje fleire om akademisk boikott av Rwanda? Fordi pressgruppene for boikott er selektive og ikkje lukkast i å tenkja prinsipielt om universitets­samarbeid og akademisk fridom.

En studiestøtte som ikke strekker til — heller ikke i utlandet

En ny rapport viser at studiestøttens kjøpekraft har gått betydelig ned de siste årene. Vi sjekket hvordan det lå an med våre utenlandsstudenter, skriver lederen av Den norske veterinærforenings studentforening.

Mener regjeringen at vi ikke trenger filologer i dette landet, kun ingeniører?

I Europa understreker mange hvor viktig det er at de unge lærer seg fremmedspråk i dagens internasjonale samfunn. Likevel kutter vi ut fremmedspråkspoengene. Hva i all verden er det vi driver med her oppe på berget?

Norsk høyere utdanning må være gratis for alle

På tross av gratisprinsippet valgte regjeringen å bryte med sin egen politikk og innførte skolepenger for studenter fra utenfor EØS og Sveits. Hva blir det neste?

Internasjonale studenter føler seg uvelkomne i Norge

I møte med norsk byråkrati hadde flere av våre skolepengebetalende studenter i praksis ikke råd til verken mat eller bolig, og de følte seg avhengig av hjelp og økonomisk bistand fra fremmede. Dette er ikke god reklame for Norge.

Utdanning gir mennesker håp og kraft

Rektor Svein Stølen møtte flyktninger og fordrevne i Uganda: — Utdanning er avgjørende om vi virkelig tror at vi kan møte det globale samfunnets store utfordringer. Norge bør styrke internasjonalt samarbeid, ikke svekke det.

The Unseen Impacts of Tuition Fees and the Erosion of Diversity

The implementation of current government initiatives threatens to disrupt and, quite simply, bring an end to an invaluable ‘pipeline’ of talented and productive individuals in Norway.

Språkdebatt på feil premiss

Det finst meir hensiktsmessige måtar å sikre eit levande norsk fagspråk på enn å tvinge unge forskarar i mellombelse stillingar til å ta eit kurs mange av dei korkje ønskjer eller ser noko nytte av.

Krokodilletårer fra utlendinger i akademia?

Nå protesterer 446 ansatte ved universiteter og høgskoler mot kravene om norskopplæring som blir foreslått i Handlingsplan for norsk fagspråk. Det vil si de protesterer ikke, de er bekymret. Den første av flere kronikker som følger oppropet, har et språk som oser av forurettethet.

Man kan tilrettelegge norskopplæringa for internasjonalt ansatte uten å ty til forskriftsfestning av norskkrav

Her er fire forskningsbaserte forslag.

How to facilitate Norwegian language learning for international staff in academia?

It is possible to facilitate Norwegian language learning without resorting to mandating Norwegian language requirements. Here are four research-based proposals.

Ikke steng flere dører til verden utenfor EU

Nedbyggingen av kontakten med verden utenfor EU kan ha langsiktige negative konsekvenser. Vår nye forsknings- og høyere utdanningsminister bør ta med flere faktorer i regnestykket enn forgjengerne har gjort.

ANSA: På tide å se utenlands­studentene!­

ANSA gratulerer Oddmund Løkensgard Hoel som studentenes minister. Vi forventer en statsråd med reelle ambisjoner for internasjonalisering.

Akademia kan bidra i regjeringens nye Afrika-strategi

Et bredt partnerskap med afrikanske land må inkludere en tung satsing på humaniora og samfunnsfag. Det kan bidra til å utvikle demokrati og styrke lokalt forankret kunnskap i møte med internasjonale interesser.

Velkommen til det internasjonale utdannings­markedet, Norge!

Når virkeligheten synker inn, og støvet begynner å legge seg, er det ingen grunn til at ikke Norge skal kunne oppnå det samme som Sverige, Danmark og Nederland har klart.

Utenlandsstipend: Forskningsrådet endrer ordlyden i utlysning

Khrono-saken om Anwesha Dutta ved Chr. Michelsens Institutt viser at innretningen på kravet til stipend for utenlandsopphold ikke treffer etter intensjonen. Forskningsrådet endrer derfor nå ordlyden i utlysningen.

Sikkerhet eller åpenhet?

Å løse verdens fremtidige energibehov er en stor og viktig oppgave, men vi må ikke bli ubetenksomme. Internasjonalt forskningssamarbeid er nødvendig, men det kan ikke og må ikke gå på bekostning av nasjonal sikkerhet.

Den lokale veien til internasjonalisering

Vi kan ikke vente på en gjeninnføring av den gamle kvoteordningen — nasjonale stipendordninger er et vått plaster på såret. Vi må gå til verks lokalt, skriver to studentpolitikere, og her er fem punkter om hvorfor det er en god idé.

Regjeringens nye forsknings­politikk minner om Donald Trump og høyrepopulisme

Regjeringens «Norge først»-politikk, med avtroppende statsråd Ola Borten Moe i spissen, risikerer å rive ned eksisterende gode fagmiljøer og hindre etableringen av nye, skriver NMBU-professor.

Snørr og bart i debatten om internasjonalisering

Selv om universitetene alltid har vært, og skal være, internasjonalt orienterte, krever globaliseringen en ny debatt om institusjonene spesielt og nasjonalstatenes rolle generelt.

Hva mener vi med digital undervisning?

Hvis en tredjedel av undervisningen skal være digital, overoppfyller mange faglærere denne normen med god margin, selv om vi nå er i en normalsituasjon etter pandemien.

Kvalitet i forskning skrus tilbake femti år

Uten internasjonalisering vil forskningen på mitt fagfelt falle i kvalitet, skriver Svenn-Erik Mamelund.

Handlingsplanen for norsk fagspråk maler med for bred pensel

Å innføre obligatorisk norskopplæring for internasjonale stipendiater er et feilgrep, mener rektor ved Universitetet i Bergen.

Akademisk apartheid, nei takk!

Myndigheitene legg opp til ein uhaldbar apartheid-situasjon i høgare utdanning når dei innfører studiepengar for internasjonale studentar utanfor Europa, skriv professor.

Klarar ikkje den internasjonale eliten å lære seg norsk?

Kor krevjande er det å lære seg eit brukbart norsk når dei bur og arbeider her i landet?

The Democratic Problem at NHH

«International PhDs and post-docs make a valuable contribution to NHH’s social and research environment; they participate in events, conduct research, teach lectures, and publish at high levels. But these groups are ineligible for representation in NHH’s highest decision-making body, its board.»

Hva er mangfold i norsk akademia?

Mangfoldet er i norsk akademia er importert og kommer av en internasjonaliseringsprosess, uavhengig av inkludering av nasjonale etniske minoriteter.

Strenge språkkrav vil svekke UiO

De nye språkkravene ved UiOs SV fakultet vil svekke forsknings- og undervisningskvalitet. De vil også vanskeliggjøre hverdagen til nyansatte kolleger og hindre rekruttering av de beste hodene fremover, skriver fire professorer.

Feilslåtte og ekskluderende norskkrav

Utenlandske forskere jobber mest, og må i tillegg lære seg norsk. Strukturell støtte for å sikre fortsatt internasjonalisering må til, skriver Petterson, Kunst, Anjum, Obaidi, Junker, Coenen og Vu.

Vi trenger mer internasjonalisering, ikke mindre

Internasjonal mobilitet er viktig for idéutveksling, samarbeid og læring. Forskningsrådet må ikke stanse mulighetene for finansiering av slike prosjekter, skriver Astrid Marie Sandsør, Nils Korsvoll, Aksel Braanen Sterri, Dian Liu og Lene Liebe Delsett.

Internasjonalisering har gitt økt likestilling i akademia

Norske universiteter og høgskoler rekrutterer en økende andel professorer som er født utenfor Norge, og mange av disse er kvinner, skriver Kaja Wendt og Hebe Gunnes.

Medisinutdannede fra utlandet er en løsning på fastlegekrisen

«At norske studenter studerer medisin i utlandet gjør at vi får internasjonal kompetanse inn i norsk helsevesen», skriver Ansa-president Sine Schei.

Internasjonalisering lønner seg

«I tillegg til å løfte Norges profil på den internasjonale forskningsarenaen, tilfører internasjonale forskere konkrete og immaterielle fordeler til Norge – uavhengig av om de blir her etter endte studier eller flytter til et annet land.»

Internasjonalisering i fornyet motvind

Det er ingen tvil om at Hellestveit er en dyktig og medievant akademiker, men Khronos kåring av «årets navn» synes å støtte opp om et argument som er empirisk diskutabelt, dårlig timet og prinsipielt problematisk.

Internasjonal­isering er ikke kun et udelt gode

Det er mulig å skape et større rom for å ivareta og dyrke frem lokalt forankrede forsknings­talenter, og slik bevare Norge som aktiv bidragende kunnskaps­nasjon, mener professor emerita Harriet Bjerrum Nielsen.

Sammen er vi bedre - mye bedre

Utsagn og premiering som Årets navn i akademia 2021 fører nok heller til fremmedgjøring og et fattigere norsk samfunn med svakere universiteter og forskning, mener innleggsforfatteren.

Det handler om forandringen

Når 80 prosent av søkerne på faste stillinger ved norske universiteter er utenlandske, er det klart at en må sette noen intelligente grenser av gode, samfunnsmessige grunner, mener Jostein Gripsrud.

UiO hegner om det norske fagspråket

Navnet Senter for data- og beregningsvitenskap, med det omdiskuterte akronymet dScience, er et eksempel på at UiO tar norsk på alvor og bruker senterets navn som et bidrag til videreutvikling av norsk som fagspråk, forklarer Morten Dæhlen i dette innlegget.

Forskerne jobber stadig mer, men har mindre tid til å forske

Økende internasjonalisering er en viktig faktor for økt arbeidstid blant forskere.

Norsk språk og inter­nasjonal­isering i akademia står i et spennings­felt

— Jeg vil foreslå å innføre krav om å oppnå et visst nivå eller en plikt til å dokumentere fremgang i norsk språk.

Sjekk ut eventuelle bivirkninger av internasjonalisering

Det vil være uheldig å innføre politiske tiltak for å begrense internasjonaliseringen av akademia.

Beklagelig misforståelse rundt forelesningsnekt

I forbindelse med en sak om undervisning i et valgemne ved Det juridiske fakultet de siste ukene har fremstillingen i media blitt upresis, uheldig generalisert og noen ganger helt feil.

Welcome to Norway!

Akademiet for yngre forskere: Det er nok å ta tak i av utfordringer utenlandsfødte forskere møter i Norge.

Internasjonalisering, mangfold og nordmenn i norsk akademia

«I noen fagmiljø har det blitt betydelig færre norske vitenskapelige ansatte og dette er noe vi bør og skal jobbe med. Denne innsatsen skal ikke gå på bekostning av våre internasjonale kolleger»

Uten utenlandske forskere blir norsk akademia fort provinsiell

— Jeg mener Cecilie Hellestveits perspektiv på utenlandske forskere og deres forskning er både trist og farlig.

Internasjonal­iseringen røpes av sin tunge

Ved den akademiske majoritetens overgang til engelsk som språk­standard, undergraves en ambisiøs skriftkultur på morsmål, ifølge førstelektor Jørgen Lund.

Debatt(u)kultur

— Mye tyder på at det er et behov for å gjøre døren høyere og porten videre hvis vi ønsker å fremme kritisk tenkning og flerstemt debatt i og utenfor utdanningssystemet.

I gammal tid var felles­språket latin, nett no er det engelsk

— Akademikarar opplyser og debatterar dagen lang, også svært mange av våre dyktige kollegaer frå andre land.

Det som driver oss fra hverandre

Debatten om hva det vil si å ta på seg rollen som offentlig intellektuell er en historie om en fjær som har blitt til fem høns.

English with a bee taste

— Kanskje ufrivillig språkhumor av det knusktørre slaget er vår sterkaste akademiske eksportvare?

Det er ingen grunn til å bli fornærmet

Internasjonalisering har mange positive sider, men også en del uheldige bivirkninger som det er vel verdt både å peke på og å problematisere, skriver Arve Hjelseth.