Lyttet ikke til direktoratet — innfører obligatorisk norskkurs

Onsdag presenterte Regjeringen de nye reglene for ansatte ved universitet og høgskoler.

Blant det som endres er kravene til norskopplæring for utenlandske stipendiater.

— Vi tar nødvendige grep for å bevare norsk som fagspråk og for å hindre at engelsk blir hovedspråket i norsk høyere utdanning, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).

ansettelser

Har vedtatt nye regler for ansettelser i akademia

I vinter reagerte flere på særlig ett av forslagene som regjeringen og HK-dir foreslo, nemlig å innføre et krav om at alle utenlandske doktorgradsstipendiater og postdoktorer måtte gjennomføre et norskkurs på 15 studiepoeng i løpet av ansettelsesperioden sin.

I handlingsplanen for norsk fagspråk i akademia er det fastslått at ansatte skal ha norskkompetanse på nivå B2 innen tre år etter ansettelse. Dette er også en del av regjeringens nye regler.

norskkrav

Advarer mot å tvinge ansatte på norskkurs

I sitt reviderte forslag som inntil nylig ikke har vært offentlig kjent, men som Khrono har fått innsyn i, anbefalte Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) å endre ordlyden i det opprinnelige forslaget.

I det reviderte forslaget stod det blant annet følgende:

«HK-dir anbefaler imidlertid å endre bestemmelsen slik at den ansatte får rett, og ikke plikt, til å gjennomføre slik opplæring.»

Endringen ble foreslått etter en omfattende høringsrunde der over 30 ulike institusjoner hadde kommet med sine innspill.

— Lurt å bruke tvang?

Da det reviderte forslaget ble kjent, tok Khrono kontakt med flere av de som var negative til det opprinnelige forslaget i vinter, blant andre sjefforsker i maskinopplæring og språkteknologi ved Norsk Regnesentral, Pierre Lison, som uttrykte stor glede over at HK-dir hadde snudd.

I et debattinnlegg i Khrono i vinter stilte Lison og professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen, Malcolm Langford, følgende spørsmål: 

Er det virkelig lurt å bruke tvang som språkpolitisk virkemiddel, slik regjeringen legger opp til?

Nei, mente de to, og fikk til slutt altså oppleve at HK-dir snudde og anbefalte at kravet om studiepoeng skulle fjernes.

Men da regjeringen presenterte de nye reglene onsdag, var kravet om studiepoeng likevel en del av pakken:

«Kravet er at doktorgradsstipendiater og postdoktorer i løpet av perioden de er ansatt skal gjennomføre 15 studiepoeng i begynneropplæring i norsk språk. Dette får både arbeidsgiver og arbeidstaker ansvar for å følge opp.»

— Dette er rett og rimelig. Samfunnet investerer mange milliarder årlig i disse rekrutteringsstillingene. For å sikre at vi faktisk får god rekruttering både til akademia og til norsk arbeidsliv, må vi gjøre en bedre jobb med å integrere utenlandske ansatte og sørge for at de kvalifiserer seg for videre karrierer i Norge, uttaler Oddmund Hoel.

Debatt ● Guro Lind

— Uforståelig. Dette forslaget kan ikke vedtas

— Veldig synd

Når Khorno tar kontakt med Pierre Lison onsdag, var det en skuffet sjefforsker vi fikk i tale.

— Det er veldig synd å se at regjeringen velger å ignorere de faglige anbefalingene fra HK-dir. Høringsinnspillene fra universitets- og høgskolesektoren og egentlig hele Forsknings-Norge var tydelige på dette punktet. Kravet er dårlig gjennomtenkt, ikke utredet og kommer til å skape store utfordringer, både for institusjonene og de ansatte, sier Lison.

Han tror at det nye opplæringskravet vil svekke språkopplæringstilbudet, ettersom institusjonene når vil trenge å flytte en vesentlig andel av sine begrensede språkopplæringsressurser til å håndtere det nye kravet.

— Det store tapere vil derfor være de utenlandske ansatte som faktisk ønsker å lære seg norsk på høyt nivå, og som vil møte et språkopplæringstilbud av lavere kvalitet og med færre fordypningsmuligheter enn i dag, kommer det fra Lison.

— Det er altså en svært dårlig nyhet for både norsk forskning og for det norske fagspråket, og jeg kan ikke skjønne at regjeringen velger å gå videre med dette kravet, avslutter sjefforskeren.

— Burde lyttet til HK-dir

Også leder i Forskerforbundet, Guro Lind, gikk i Khrono ut mot forslaget om å innføre språkkrav for utenlandske stipendiater da det ble lansert i vinter.

— Å gi utenlandske stipendiater mindre tid til forskning, formidling og undervisning enn norske kolleger, er ikke rettferdig. For internasjonale forskningsmiljøer, hvor man ikke snakker norsk til daglig og hvor stipendiater heller ikke har en åpenbar videre karriere i Norge, framstår det heller ikke formålstjenlig. Også dette kravet bør legges tilbake i skuffen, skrev hun i et debattinnlegg.

Dagens nyhet får forbundslederen til å riste på hodet.

— Hoel lytter verken til en samlet sektor eller sitt eget fagdirektorat. Forslaget om å kreve norskkurs tilsvarende ¼ år av alle stipendiater og postdoktorers forskningstid møtte massiv motstand i sektoren. HK-dir hadde derfor moderert dette i sitt endelige utkast til forskrift, fra et krav til et tilbud. Dette var en fornuftig endring som Hoel burde lyttet til, sier Lind.

Hun mener det er «veldig gode grunner» til at en bortimot samlet kunnskapssektor har advart mot studiepoengkravet.

— Hoel hevder at språkkravet vil sørge for at utenlandske stipendiater og postdoktorer vil kvalifisere seg for videre stillinger. Men å gi utenlandske stipendiater mindre tid til avhandlingsarbeidet enn norske kolleger, er regelrett diskriminering, og svekker kvaliteten på deres forskerutdanning, sier Lund.

— Et språkkrav vil dessuten gå hardt utover allerede stramme budsjetter. Hvor tenker Hoel at man skal ta pengene fra? spør lederen av Forskerforbundet.

— Målet om å styrke norsk som fagspråk er lett å stille seg bak, men det er liten grunn til å tro at dette kravet vil ha nevneverdig effekt. Konsekvensen vil først og fremst være en klar diskriminering av utenlandske postdoktorer og stipendiater og dårligere betingelser for norsk forskning og høyere utdanning, avslutter Guro Lund.

Dette sier Språkrådet

Språkrådet og direktør Åse Wetås er blant dem som støttet det opprinnelige forslaget til norskopplæring.

— I høringsrunden foreslo vi konkret at opplæringen burde gjelde reseptive ferdigheter, altså lesing og lytting. Vi vet at manglende tilgang til det lokale språket, i dette tilfellet norsk, kan være negativt for yrkesmobiliteten etter endt grad. Blant annet derfor er det viktig å kunne lære norsk også for disse ansattgruppene, skriver språkdirektøren i en e-post til Khrono.

— Samtidig er dette bare ett av mange tiltak fra handlingsplanen for norsk fagspråk, og det må sees i sammenheng med de andre tiltakene for å støtte opp om målet om varig styrking av norsk fagspråk, fortsetter Wetås.

Hun poengterer at Språkrådet tror forskriftsfestningen kan legge til rette for bedre integrering og inkludering av internasjonalt ansatte på arbeidsplassen og i samfunnet.

— Det er viktig at opplæringen er tilpasset faget og arbeidssituasjonen til den enkelte, og at institusjonene samarbeider seg imellom for å sikre et godt og likeverdig opplæringstilbud i hele sektoren, avslutter Wetås.