Slet med å lese og skrive til hun gikk i 8. klasse. Så opp­daget hun western­romaner

— Ett sekund … Jeg må bare på et livsviktig oppdrag.

Kledd i svart fra topp til tå forsvinner Ragnhild Hennum, nyvalgt rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), ut av møterommet i 6. etasje på Domus Juridica.

Noen sekunder senere er hun på plass med en flaske Cola Zero og en snusboks.

— Klar. 

— Før vi starter på intervjuet må jeg spørre om noe jeg leste i Apollon. Er det sant at du ble født i baksetet på en Ford Cortina utenfor en sprengstoffabrikk?

— Det stemmer, i min onkels bil. Veiene fra Hurum til Drammen sykehus var ikke all verden på det tidspunktet, så det tok sin tid. Jeg var tredje barn i rekken, så det hele ble tatt med ro. Men det var ikke planlagt for å si det sånn. 

Hennum kommer fra en familie med mange generasjoner bønder på morens side og vokste opp på et småbruk, 40 mål for å være nøyaktig, omgitt av hester, sauer, traktorer og natur. 

— Jeg har vært helt hektet på «Jon blir bonde» den siste tiden. Har du sett det? 

— Litt, men jeg får rapporter fra min mor som ser på det. Jeg så et klipp av at han dro ut kraftuttaket på traktoren, og da ble jeg litt usikker på ham, sier Hennum og ler. 

Westernromaner

Det er noe med kunnskapen som overføres mellom generasjoner på en gård som det er vanskelig å erstatte, mener Hennum. 

— Kunne du drevet gård nå, tror du? 

— Nei, jeg ville trengt betydelig hjelp. I hvert fall hvis man skal tjene penger. Det er et yrke i konstant utvikling, og man driver ikke gård på samme måte som da min mormor og morfar holdt på. 

For selv om hun kan kjøre traktoren hjemme på gården, og er praktisk anlagt, har hun ingen planer om å flytte tilbake til Hurum med det første. Hjem er fremdeles St. Hanshaugen i Oslo. 

Veien til å bli rektor ved landets eldste universitet, var ikke opplagt. 

Hun vokste opp med en far som jobbet på cellulosefabrikken på Tofte og en mor som var sekretær i Hurum kommune. Ingen av dem hadde høyere utdannelse, men oppveksten var full av diskusjoner om politikk og samfunnslivet.

Lenge slet Hennum med å lese og skrive. Det var først da hun måtte gjennom en større ryggoperasjon da hun gikk i åttende klasse, og var fastlåst til senga, at det løsnet.

— Mormor kom til meg med westernromaner, og da åpnet en ny verden seg. Det var whisky, skyting, horehus — ting jeg aldri hadde vært borti. Ridning på hest var det eneste jeg kunne relatere til. Jeg er ikke sikker på om moren og faren min var klar over all den styggedommen som sto i de bøkene.

Punktum-problemer

Professor Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet har ved flere anledninger snakket om klassereisen han har gjort med en hjemmeværende mor og en bokbinder som far, til å bli professor.

Venner og kolleger om Hennum

Sofie Høgestøl

Førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, UiO

— Ragnhild er en omsorgsperson, en nedpå person som er seg selv. Hun er usnobbete. 

Høgestøl kjenner Hennum som førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, der Hennum har vært dekan siden 2019. Før den tid var Hennum også veilederen til Høgestøl da hun skulle ta doktorgraden. 

— Da jeg fikk problemer med min doktorgrad og følte at jeg ikke fikk nok hjelp av min daværende veileder, gikk jeg i ren desperasjon til Ragnhild og sa at jeg trenger at noen leser teksten min. Ragnhild så på meg og sa: ja, det kan jeg. Det var et av de fineste øyeblikkene jeg har opplevd.

Høgestøl forteller videre at Hennum på dette tidspunktet ledet et offentlig utvalg. 

— En av lederegenskapene til Ragnhild som jeg verdsetter høyest, er at du får klare svar. Sier hun nei, så betyr det nei. Sier hun ja, da vet du at hun følger opp. Så hun sa klart fra om at hun kunne lese teksten min etter at hun var ferdig i utvalget. Vi avtalte et møte, og da hun kom på kontoret mitt med notater, da begynte jeg nesten å gråte. Uten henne hadde jeg ikke levert doktorgraden. 

— Med min sosiale bakgrunn har dette skjedd mot alle odds, sa Mamelund i 2021.

For andelen personer med arbeiderklassebakgrunn som blir professor, er liten.

For Hennum har det også vært en klassereise, men hun har ikke kjent på et stort utenforskap. Selv da hun dukket opp på Universitetsplassen på midten av 80-tallet, var det kun små tegn på at hun ikke var siste ledd i en lang rekke av jurister i familien, som mange av sine medstudenter.

— Jeg har aldri opplevd akademia som skummelt. I starten havnet jeg i noen diskusjoner der jeg syntes det var noen verdispørsmål som var rare, og jeg slet litt i starten med å skrive oppgaver fordi jeg hadde ikke helt dreisen på hva de var ute etter. Jeg fikk fort dreisen på oppgavene og alt i alt ble jeg utrolig godt mottatt.

Og selv om moren ikke hadde universitetsutdannelse, fikk Hennum god hjelp fra henne helt til hun var ferdig med doktorgraden. 

— Hun leste korrektur på alt jeg skrev, for jeg er verken verdensmester i staving eller kommaregler. Jeg løser som regel det meste med å skrive korte setninger og sette punktum. 

Historiebøkene

Hun var ferdig utdannet i 1991, og utover på 1990-tallet jobbet hun i ulike stillinger ved UiO, før hun i 1999 leverte doktorgraden «Bevis i saker om seksuelle overgrep mot barn».

Avhandlingen ble på mange måter et startskudd for temaene som senere skulle prege forskerkarrieren hennes, overgrep mot barn og kvinner, vold i nære relasjoner og senere likestilling og mangfold.

Nå blir Hennum den andre kvinnelige rektoren i UiOs 214 år lange historie etter Lucy Smith (1934—2013) som regjerte på 1990-tallet. 

— Du har lenge vært opptatt av likestilling. Betyr akkurat det noe for deg? 

— Ja, det har en symbolsk verdi for verden utad. 

— Men betyr det noe for deg personlig at du nå skriver deg inn i historiebøkene? 

— Nå er det strengt tatt Lucy som er i disse historiebøkene. 

Hennum er full av lovord om sin forgjenger i rektorstolen, som hun rakk å bli kjent med mot slutten av hennes liv. 

— Hun var en pioner innenfor et av feltene som jeg har brydd meg om, nemlig barneretten. Hun var med å utvikle barneretten som et fag, og hun ledet FNs barnekomité i flere år. En utmerket dame, rett og slett.

Venner og kolleger om Hennum

Elisiv Bakketeig

Forsker ved OsloMet

— Ragnhild er en utrolig flott person, en som stiller opp for andre – både venner og familie, men også andre.

Bakketeig er venn av Hennum fra deres tid som studenter ved UiO. De skrev senere doktorgradsavhandling sammen. 

— Hun er veldig jordnær og utrolig kunnskapsrik om mange forskjellige ting. Alt fra intrikate jusspørsmål til motorsagmerker eller hundespørsmål – you name it – hun kan svare på det meste. Hun er også veldig flink til å forklare og lære bort. Trygg og flink i faget sitt. Ikke minst er Ragnhild veldig morsom.

Bakketeig fremhever at Hennum har en genuin kjærlighet til universitetet og de grunnleggende verdiene det står for. 

— Det har hun hatt siden jeg traff henne første gang som student ved universitetet for over 30 år siden. Kombinert med at hun også kjenner UiO svært godt gjennom ulike roller mener jeg virkelig at både ansatte og studenter ved UiO er svært heldige som får henne som rektor og jeg er overbevist om at hun kommer til å gjøre en strålende jobb.

«Trump-hjelp»

Listen over rollene Hennum har hatt ved UiO er nesten for lang til å liste opp. Da hun kunngjorde sitt kandidatur til rektorvalget, spøkte hun med at det var den eneste stillingen ved UiO som hun ikke har prøvd.

I valgkampen ble økonomiske nedgangstider og akademisk frihet sentrale spørsmål, og Hennum hintet til at utviklingen i USA og det tydelige standpunktet teamet hennes har tatt for akademisk frihet, kan ha spilt en rolle i å få henne valgt til rektor. 

Hun mener utviklingen man ser dag for dag i USA er dramatisk. 

— USA har vært sentrale i å bygge opp forskning etter 2. verdenskrig, og det er et dramatisk skifte for oss at vi må se på USA med en annen form for skepsis enn vi har gjort tidligere. Ting skjer utrolig fort. 

Hennum forteller at hun har prøvd å etterspore noen av avgjørelsene som har kommet fra amerikanske myndigheter. 

— Det har vært nesten umulig å finne grunnlagsdokumentene for avgjørelsene. Jeg har for eksempel endt opp på X, gamle Twitter, når jeg har forsøkt å følge sporene. Det er veldig spesielt. Og selv ikke der fant jeg selve grunnlagsdokumentene. 

— Det blir foreslått at norske myndigheter skal tilby en «fast track»-ordning for amerikanske forskere som ønsker å flytte til Norge. Hvordan stiller du deg til det?

— Der stiller jeg meg bak svaret til sittende rektor. Vi ansetter selvfølgelig gjerne flinke amerikanske forskere, når vi har utlyst en stilling, og de har vunnet konkurransen om den stillingen. Det er viktig å huske på at det finnes mange forskere rundt om i verden som har en veldig innskrenket akademisk frihet.

USA

Harvard nekter å møte krav. Trump fryser milliard­støtte

Trang økonomi

Når hun tar over for Svein Stølen 1. august, er det noen tydelige økonomiske utfordringer som venter Hennum. 

Universitetet opplever trangere økonomiske kår, og i løpet av 2024 minsket reservepotten til universitetet med 260 millioner kroner og er nå nede på cirka 290 millioner.

Hennum gjentok igjen og igjen i valgkampen at trygg økonomisk styring er det som gjelder nå. Vi kan ikke saldere budsjettene våre med lottogevinster, sa hun da motkandidat Giske Ursin etterspurte større ambisjoner for ekstern finansiering. 

— Denne nye situasjonen gjør at man må bruke mer av tiden sin på å ha god kontroll over økonomi og virksomhet, og være nøye på at man har enighet i organisasjonen før man setter i gang noe nytt som koster penger. Fordi de pengene må vi antagelig finne internt, sier hun.

Venner og kolleger om Hennum

Maria Astrup Hjort

Prodekan for studier ved Det juridiske fakultet, UiO.

— Jeg vil beskrive Ragnhild som en stødig, trygg og morsom leder. Hun har full kontroll over sakene og har øye for å finne gode løsninger. Det gjør hun ved å få alles stemmer med i prosessen, og sikre ryddig og god behandling av saker.

— UiO har ikke måttet ty til oppsigelser, slik man har andre steder i landet. Tror du at du må ta noen tøffe valg i løpet av de neste fire årene? 

— Ikke i forhold til oppsigelser, nei. Men jeg tror heller ikke at vi kan forvente vekst i økonomien, så vi må se på dimensjoneringen og jakte eksterne penger. 

— Artig duo

Av venner og kolleger blir Hennum omtalt som «jordnær», «usnobbete» og «morsom». 

Førsteamanuensis Sofie Høgestøl ved fakultetet til Hennum satt sammen med den kommende rektoren i universitetsstyret da hun selv var representant for de midlertidige, vitenskapelige ansatte, og Hennum var prorektor.

— I den forbindelse var jeg invitert i 60-årslaget til daværende rektor Ole Petter Ottersen. Det må jeg si var en artig duo, sier hun.

Under tilstelningen kom det tydelig fram at mens daværende rektor var opptatt av god vin, så var ikke Hennum så opptatt av kvaliteten på drikken.

Konfrontert med historien begynner Hennum å le. 

— Vi var selvfølgelig svært nøye på statens satser, og Ole Petter er veldig god på vin. Men det er noen av oss som er mer opptatt av volum enn kvalitet. Så jeg holdt en tale der jeg bemerket at vi som ikke er så opptatt av kvalitet, ble litt skuffet da vi så mengden vin i glasset. 

Intervju

Ragnhild Hennum: Ny dekan gleder seg til åpent landskap