Harvard nekter å møte krav. Trump fryser milliard­støtte

Harvard universitet frå frosset tilskudd tilsvarende 24 milliarder norske kroner, samt kontraktsverdier på 630 millioner norske kroner, skriver CNN. 

Trump-administrasjonens beslutning er en respons på at Harvard nå nekter å imøtekomme krav som Trump-administrasjonen sendte dem i forrige uke. 

— Ingen regjering, uansett hvilket parti som sitter ved makten, kan diktere hva private universiteter kan undervise i, hvilke personer de kan ansette og gi studieplass til, eller hvilke studier eller fagfelt de kan fordype seg i, skriver Harvards rektor Alan M. Garber i et åpent brev.

Blant kravene fra Trumps administrasjon var å fjerne DEI-tiltak, gjøre det forbudt med masker på demonstrasjoner på campus, og ansettelser basert på kvalifikasjoner istedenfor hudfarge eller kjønn. 

Joint Task Force to Combat Anti-Semitism, en arbeidsgruppe nedsatt av president Donald Trump, har den siste måneden gått hardt ut mot universiteter som angivelig har latt antisemittisme pågå på campus.

— Harvards uttalelse i dag forsterker den urovekkende berettigede tankegangen som er rådende i vår nasjons mest prestisjetunge universiteter og høgskoler, nemlig at statlig støtte ikke kommer med et ansvar om å opprettholde borgerrettigheter, skriver gruppen i en pressemelding.

usa

Professorar ved Harvard går til sak mot Trump

Inngripen vi ikke har sett på lenge

Norges forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland synes det som skjer med amerikanske universiteter er bekymringsfullt. 

— Dette er en inngripen i akademisk frihet som vi ikke har sett maken til på lenge og som gjør meg bekymret, sa Aasland hos NRK Nyhetsmorgen tirsdag morgen.

— De trekker tilbake penger som skal brukes på viktig forskning fordi de ikke liker noe annet som institusjonen driver med. Det er ganske oppsiktsvekkende og kan skade både omdømme og evnen til å levere resultater, sa Fulbright-direktør Curt Rice til NRK.

Anine Kierulf, førsteamanuensis i juss ved Universitetet i Oslo, sier til Khrono at frysingen av midler er voldsomt inngripende på svært kort tidsfrist. 

– Det er klart inngripende i den institusjonelle akademiske friheten. Det framstår også som svært internt motstridende, dette budskapet som sendes til universitetene: Både mer og mindre mangfold samtidig, sier Kierulf.

Hun mener kravene til dels er motstridende. 

– Man mener man skal bort fra én type mangfold, knyttet til likestilling og mangfold, men man skal ha mer av en annen type mangfold, altså meningsmangfold. Det er en overstyring av måten universitetene tenker om hva som er bra for deres vitenskapelige utvikling. Det blir en statlig overstyring av universitetenes frihet til å vurdere selv, sier Kierulf. 

Hun påpeker at Trump er valgt inn på et løfte om å ha mer ytringsfrihet og større rom for meningsmangfold, og at kravene til universitetene er en måte å oppfylle dette løftet. 

– Spørsmålet er om disse virkemidlene er egnet til å nå dette målet. Det er jo måter disse reglene utøves på som gjør at man i liten grad virker interessert i ytringsfrihet. For eksempel det å trekke studentvisum til det man opplever som uønsket politisk aktivisme fra studenter. Ytringsfrihet handler jo om å verne sterkt om de ytringene man misliker, men her ser det ut som man verner om ytringene man liker og ønsker bli kvitt dem man misliker, sier Kierulf. 

USA

Columbia kapitulerer. Gir etter for Trumps krav

Ansetter sikkerhetsvakter

Allerede i starten av april offentliggjorde amerikanske myndigheter at de ville undersøke Harvard og mulig antisemittisme på campus. Da skrev Harvard-rektor Alan Garber i en melding til studenter og ansatte at å stanse finansieringen kunne stoppe livsviktig og livreddende forskning. 

Tidligere i uken varslet professorer ved Harvard at de vil gå til søksmål mot Trump.

Arbeidsgruppen mot antisemittisme har gått hardt ut mot flere amerikanske universiteter. Columbia universitet fikk beskjed om finansieringsfrys og annonserte i slutten av mars at de ville etterkomme kravene til Trump-administrasjonen. Pengetapet ville vært på 4,3 milliarder norske kroner. 

Blant tiltakene var å ansette 36 nye sikkerhetsvakter med fullmakt til å arrestere folk på campus. I tillegg krever administrasjonen endring i opptaksrutiner og regler for disiplinærsaker.