Halvparten vet ikke hva studentene trenger når de ber om tilrettelegging

— Jeg måtte tilrettelegge for meg selv. Jeg gikk rundt på campus og lette etter mikrofonkoffert som ingen andre fant, sier student Martine Therece Værlien. 

Hun har nedsatt hørsel på et øre og er døv på det andre, og det hun opplevde, er ikke unikt: En ny rapport fra Direktoratet for høyere utdanning (HK-dir) om studenter med funksjonsnedsettelse i høyere utdanning tar for seg arbeid med universell utforming og tilrettelegging i universitets- og høgskolesektoren (se faktaboks). 

I undersøkelsen svarer 52 prosent av de ansatte at det er utfordrende å vite hva de faktiske behovene til studenter med funksjonsnedsettelse er når det kommer til individuell tilrettelegging. 

— Rapporten viser tydelig at det fortsatt finnes barrierer i høyere utdanning som gjør studiehverdagen vanskelig for mange studenter med funksjonsnedsettelser. Det gjøres mye godt arbeid, men det er fortsatt behov for tydeligere forankring og bedre systematisering av arbeidet med universell utforming og tilrettelegging i hele sektoren, sier Kjetil Knarlag, avdelingsleder for avdeling for universell utforming og læringsmiljø i HK-dir.

tilrettelegging

Talet på studentar som får tilrettelegging aukar. Oscar (25) har eksamen i einerom

Mangler kunnskap

Elinor Olaussen, som er seniorrådgiver i samme avdeling, sier det store bildet fra rapporten er at flere studenter trenger mer omfattende tilrettelegging. 

— Det stiller økte krav til institusjonene. Studentene har i større grad enn før sammensatte utfordringer som krever tverrfaglige løsninger, noe som igjen stiller høyere krav til koordinering og fleksibilitet ved utdanningsinstitusjonene, sier Olaussen. 

Eldre bygningsmasse, økonomi og manglende kunnskap er punkter der mange av institusjonene møter utfordringer når det gjelder arbeid med universell utforming og individuell tilrettelegging. 43 prosent av de spurte sier økonomi er en utfordring.

Tilrettelegger for seg selv 

Student Martine Therece Værlien syns generelt at underviserne hun møter er gode på å holde oversikt over hvem som trenger tilrettelegging.

— Selve gjennomføringen på tilretteleggingen er litt mangelfull, sier hun. 

Khrono har tidligere skrevet om et varsel som 130 ansatte og studenter sendte til Universitetet i Sørøst-Norge (USN), der Værlien også signerte. Brevet anklagde USN for å bryte likestillings- og diskrimineringsloven. Også da fortalte Værlien om manglende oppfølging.

— Når man ikke oppfyller krav til tilrettelegging og universell utforming, så ekskluderer man en stor gruppe mennesker fra å fullføre høyere utdanning. Og det skal være for alle, sa hun.

Værlien er tillitsvalgt på studiet sitt og har et verv i Hørselhemmedes landsforbund. Derfor har hun snakket med mange studenter som trenger tilrettelegging. 

— Vi er jevnlig i dialog med studenter som nevner de samme utfordringene som meg. I tillegg har vi blitt kontaktet av studenter som ikke har fått lov til å ta med seg skrive- eller døvetolk på forelesning, sier Værlien. 

Studentene har fortalt Værlien om grove feil. 

— Det er ren og skjær diskriminering at man ikke får med seg undervisningen fordi man ikke får tilretteleggingen man har krav på, sier Værlien. 

— Forferdelig skvis

— Skal man følge lovverket må man ha nok ressurser. Blir det mange situasjoner hvor man føler seg pressa, og må velge mellom rettighetene til noen eller å lage et godt opplegg for resten, så setter man foreleseren i en forferdelig skvis. Da føler man jo at ikke man får gjort jobben sin ordentlig. Det er jo ikke greit for noen, sier professor Gerd Berget ved OsloMet.

Hun forsker på og underviser om universell utforming. Professoren tror ikke at studenter får den tilretteleggingen de trenger.

— Mange jeg snakker med, som jobber med dette, synes det er vanskelig å få nok ressurser. Det kan være vanskelig å få forelesere med på at de faktisk må forholde seg til, og gjøre noe med dette, sier Berget. 

I rapporten svarer halvparten av respondentene at institusjonen har en handlingsplan for universell utforming. 84 prosent sier det samme om retningslinjer for arbeid med tilrettelegging. Over halvparten mener retningslinjene for tilrettelegging er tydelige, men kun 38 prosent mener de er enkle å ta i bruk i det daglige arbeidet deres. 

Store skiller mellom ledelse og institusjonen

I undersøkelsen har institusjonene blitt spurt om det er en eller flere av de ansatte som har universell utforming som definert ansvarsområde. Her er det store forskjeller på de ulike nivåene. På institusjonsnivå svarer 38 prosent nei, mot sju prosent på fakultetsnivå og tre prosent på instituttnivå. I rapporten pekes det på at det kan mangle en enhetlig og uttalt kunnskap om hvem som jobber med universell utforming og hvor ansvaret ligger. 

Det er flere steder de ulike nivåene ikke er enige med hverandre. HK-dir har hatt et innspillsmøte med flere av institusjonene, med flere nivå representert. 

«På innspillsmøtet var det en utbredt forståelse at tilretteleggingsarbeid i liten grad er en uttalt prioritet fra ledelse på de ulike nivåene, og at dette påvirker hele organisasjonen», står det i rapporten. Den henviser også til forskning som bekrefter dette: Det er et misforhold mellom ledelse og øvrige ansattes syn på hvorvidt studiestedet satser på universell utforming og tilrettelegging. 

Professoren Berget kjenner seg igjen i dette funnet.

— Det er mange ting som det snakkes om på ulike nivåer, men tilrettelegging nevnes svært sjelden, dessverre. På samme tid er man bekymret mange steder over antallet studenter som ikke fullfører studiene. I tider med trang økonomi for universitetssektoren er det viktig å huske på at å gi høy kvalitet på undervisning til alle studenter faktisk er en av våre viktigste oppgaver.

I rapporten heter det at det på institusjonsnivå satses på universell utforming, etablere handlingsplaner og tverrfaglige grupper. Disse strategiene og tiltakene når kanskje ikke i tilstrekkelig grad fakultetene og instituttene.

— Bør få langt mer oppmerksomhet

Dersom det rettes mer fokus mot hvordan institusjonene kan gjøre undervisningen mer tilgjengelig for flere, vil forhåpentligvis også gjennomstrømningstallene gå opp, mener professor Berget. 

— Så dette er et tema som bør få langt mer oppmerksomhet enn det gjør, utover å for eksempel lage tilgjengelige powerpointer og tekste filmer, sier hun. 

Da mener Berget man må ha nok ressurser. I tillegg er det ikke slik at universell utforming ganger kun de få:

— Det gagner mange i studentmassen om foreleseren bruker verktøy for universell utforming i undervisningen. Det er jo ingen som liker å lese en PowerPoint med knøttliten tekst. Så når du gjør den mer lesbar, velger bedre og større fonter, bruker språk som er lett å lese — det hjelper langt flere studenter enn de som har dysleksi, sier Berget.

INKLUDERENDE PEDAGOGIKK

Droppet nesten ut på grunn av dysleksi. Endte med A på masteroppgaven

Arbeidet må systematiseres

Dette er første gangen en slik rapport systematiserer kunnskapen om universell utforming og tilrettelegging i høyere utdanning i Norge. 

— Mange tilretteleggere kjenner mye av kunnskapen vi presenterer fra før, men det er nyttig å få synliggjort at tilrettelegging og universell utforming gjelder mange studenter og at arbeidet er krevende. Utfordringene vi presenterer handler også om at arbeidet må systematiseres, prioriteres og at flere ansatte må ta eierskap, sier Olaussen i HK-dir.

Men den ferske rapporten er ikke den eneste som tematiserer tilrettelegging.

I europastudentundersøkelsene har det vært en økning i antall studenter som rapporterer om funksjonsnedsettelser, fra 23,7 prosent i 2019 til 31 prosent i 2022. En økende andel studenter opplever også at tilretteleggingen de mottar ikke er tilstrekkelig. 

OsloMet har sett en økning på søknader om tilrettelegging mellom 2022 og 2024, fortalte universitetet til Khrono i starten av året. De anslår at omtrent fem prosent av studentmassen søker om tilrettelegging av eksamen. 

Universitetet i Bergen opplyste også om en klar økning i antall studenter som søker om tilrettelegging. 

Anbefaler flere tiltak

I rapporten fra HK-Dir sier halvparten av respondentene at de får det de trenger av veiledningsmateriale og støtte for å tilby studentene et universelt utformet læringsmiljø og for å tilrettelegge for studentene på en god måte. 

Samtidig påpeker rapporten at tilretteleggingsarbeid kommer i tillegg til de vitenskapelige ansatte sine ordinære arbeidsoppgaver, og mange opplever det som en ressurs- og tidstyv. 

I innspillsmøtet som HK-Dir hadde, påpekte flere dette ekstraarbeidet avhenger av ildsjeler, noe som skaper sårbarhet ved utskifting blant ansatte. 

Rapporten anbefaler flere tiltak, blant annet behov for systematisk innhenting av data om studenter med funksjonsnedsettelse så man får innsikt i deres reelle behov. I tillegg står det i rapporten at på nasjonalt plan må komme styringssignaler og forventninger gjennom tildelingsbrev, oppfølging og tilsynsordninger. 

På institusjonsnivå må alt fra prosedyrer og retningslinjer til ansvarsfordeling bli tydeligere slik at ikke ansvaret for tilrettelegging lander på enkeltpersoner. I tillegg burde søknadsprosesser og informasjonsflyt forbedres, så studenter har oversikt over rettigheter og muligheter. 

Studenten Værlien skjønner at det er mye institusjonene skal holde styr på.

— Jeg kan tenke meg at det er frustrerende for fagansatte å finne ordninger. Men samtidig har jo studentene med behov for individuell tilrettelegging krav på å få det, sier hun.