Fagskolene mellom barken og veden

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Regjeringens nye digitaliseringsstrategi har som mål at Norge i 2030 skal være det mest digitaliserte landet i verden. Strategien vektlegger at nødvendig digital kompetanse skal være Norges fremste konkurransefortrinn, og vi skal nå målet ved å bygge sterkere digital kompetanse for å lykkes med den grønne og digitale omstillingen. 

Samtidig ser vi et vedvarende behov for praktiske spesialister til yrker innen digitalisering. NHOs kompetansebarometer fra 2023 viser at 49 prosent av bedriftene som forsøkte å rekruttere IT-personell, mislyktes. Etterspørselen er ifølge rapporten særlig høy innen programvareutvikling, cybersikkerhet og kunstig intelligens. Flere norske fagskoler tilbyr utdanning i disse fagfeltene, men sektoren er begrenset av utdanningssystemet til å tilby utdanning kun på to år, noe som gjør det vanskelig å gi studentene som trenger det, tilstrekkelig spesialisert kompetanse og praksiserfaring. 

Debatt ● Jens Christian Thysted

Den egentlige Y-veien i høyere utdanning må styrkes

Uteksaminerte fagskolekandidater som ønsker mer tyngde og spesialisering må dermed søke seg til norske universiteter eller høyskoler, og studentene må ofte starte helt på nytt. Det har ikke arbeidslivet tid til å vente på. 

Nivå 6 i fagskolen kan være en god strategi for å gi mer fart.

Vi i Nasjonalt fagråd for digitale og kreative fag mener at tiden er inne for å utvikle praktisk og yrkesspesifikke fagskole-bachelorutdanninger, som kan bidra til et tett og innovativt samarbeid med arbeidslivet. Med raske omstillinger, og med mer vekt på automatisering og digitale løsninger, får også kreative ferdigheter økt oppmerksomhet. 

Debatt ● Arvid Ellingsen

Vi må bygge yrkesveien ferdig

I nasjonale og internasjonale læreplaner er kreative og digitale ferdigheter regnet som essensielt i møte med fremtidens kompetansebehov. Kompetansen vi snakker om her handler både om å anvende kreativitet for å utvikle ny teknologi, men også om å anvende eksisterende teknologi på kreative måter. I lys av dette er det behov for å utvikle helt nye grunnutdanninger for yrkesfagfelt som vi ikke kjenner omfanget av i dag. Den høye endringstakten i kombinasjon med nye kompetansebehov, legger et åpenbart press på utdanningssektorens omstillingsevne og fleksibilitet fra flere hold.

Kan fagskolen bidra til å løse samfunnsfloken? Ja, mener et enstemmig fagråd for digitale og kreative fag. I samfunnsdebatten har det blitt pekt på at akademisering i høyere utdanning, har ført til at yrkesrettede studietilbud har mistet kontakt med arbeidslivet og blitt unødvendig teoretisk. Dette problemet har spesielt vært løftet frem i forbindelse med profesjonsutdanninger, hvor kompetansekrav favoriserer lang fartstid i akademia fremfor erfaring fra yrkesfeltene. 

Oddmund Hoel uttalte i forbindelse med lanseringen av vårens stortingsmelding om profesjonsutdanninger, at utdanningspolitikken de senere år har ført til en «sakte dreining over mot forskningsbasert akademisk kunnskap, bort fra erfaringskunnskap.»

Det er grunn til å tro at fagskoleutdanning på høyere nivå kan være en del av løsningen på problemet Hoel nevner her, ved at det åpnes for å tilby rendyrkede erfaringsbaserte utdanninger fristilt fra akademiske forskningskrav. 

Med høye forventninger til den kommende fagskolemeldingen er sektoren klare for å tilrettelegge for at fagskolen skal fylle denne plassen. På denne måten kan fagskolen utdanne reflekterende praktikere med nok erfaringsbasert kunnskap til å gå rett ut i jobb, noe som vil gi store samfunnsøkonomiske gevinster i et arbeidsliv som roper etter fagfolk.

fagskoler

Studentene strømmer til helse- og teknologifag

I et stadig mer digitalisert arbeidsliv er behovet for praktiske problemløsere med høyere yrkesfaglig utdanning større enn noen gang. Bedriftene trenger spesialiserte fageksperter som har gått gjennom grunnutdanninger som er designet for å løse komplekse problemstillinger i kombinasjon med avansert teknologikunnskap.

Disse fagekspertene må ha hatt nok tid til å reflektere over egen praksis og de må ha teoretisk forståelse, slik at de kan tilpasse seg raske endringer. De må ha spisskompetanse til å anvende bransjerelevante arbeidsmetoder effektivt, og løse oppgaver som arbeidslivet bruker i det daglige. Slik erfaringsbasert kunnskap rendyrkes i fagskolene i dag, men toårig utdanning med 120 studiepoeng er ofte ikke nok til å gi dybdekompetansen som trengs.

Om fagskolen kan utvide sine tilbud til lengre utdanninger på høyere nivå, vil praksis i arbeidslivet kunne få mer plass, noe som vil gi mer kvalitet og arbeidslivsrelevans i tilbudene. Dette kan gi grobunn for enda mer av det fagskolen er gode på, nemlig nærheten til arbeidslivet. Ved å etablere en yrkesrettet søyle i utdanningssystemet som gir mulighet for fagskoleutdanning på høyere nivå kan fagskolen levere praktisk og erfaringsbasert utdanning som arbeidslivet trenger.

Debatt ● Arvid Ellingsen

Vern universitetene og styrk fagskolene

En samlet fagskolesektor står klar til å ta et viktig skritt i utviklingen av nivå 6-utdanninger og oppover, noe vi ser frem til. Ved å ta dette skrittet kan fagskolen gis forutsetningene de trenger for å skape nye håndverk og teknologifag, etablere nye tradisjoner, utvikle nye begreper og åpne opp erfaringsbaserte kunnskapsområder som verken arbeidslivet eller samfunnet fullt ut erkjenner behovet for ennå. 

Om fagskolen får de riktige forutsetningene vil sektoren kunne løftes ut av mellomnivået og endelig bli hel ved.

Vi i Nasjonalt fagråd for digitale og kreative fag har derfor høye forventninger til den nye fagskolemeldingen som er ventet på nyåret. Tiden er inne for å endelig anerkjenne høyere yrkesfaglig utdanning som et godt alternativ til akademisk forskningsbasert utdanning. Fagskolen har vind i seilene, så la det skje!