Den egentlige Y-veien i høyere utdanning må styrkes

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi hører ofte om «Y-veien» som muligheten for fagarbeidere til å ta bachelorgrader ved universiteter og høyskoler, ofte gjennom tilpassede studieprogrammer. Dette kan være et godt tilbud for noen, men det er ikke den egentlige Y-veien.

Den egentlige Y-veien handler om å bygge videre på yrkesfaglig kompetanse på dens egne premisser — ikke om å tvinge den inn i en akademisk mal. Det handler om å bygge teoretisk kunnskap på praktisk og erfaringsbasert kompetanse. Det handler om å gi fagarbeidere muligheten til å spesialisere seg og oppnå høyere yrkesfaglig kompetanse som er skreddersydd for arbeidslivets praktiske behov gjennom fagskolene. 

Denne veien er langt mer treffsikker for både studentene og arbeidslivet, men har svært lenge blitt underprioritert til fordel for akademisk orienterte studier.

Debatt ● Runa Kristine Fiske

Vi trenger både mastere og mestere

Fagskolene er ryggraden i høyere yrkesfaglig utdanning. De leverer kompetanse som er både praksisnær, målrettet og treffsikker — akkurat det arbeidslivet skriker etter. Likevel blir de fortsatt systematisk nedprioritert. Dette er kortsiktig politikk som truer vår evne til å møte fremtidens kompetansebehov.

Regjeringens løfter: Hurdalsplattformen lovet 5000 nye studieplasser til fagskolene. Vi er langt fra målet. Det er nok å vise til at de samlede bevilgningene i årets budsjett til høyere yrkesfaglig utdanning er mindre enn årets økning i bevilgningene til universitets- og høyskolesektoren. Hvordan kan dette forsvares når fagskolene allerede har vist at de leverer på sitt samfunnsoppdrag på en imponerende måte?

Debatt ● Elin Dahling

Er virkelig fagskolene statsbudsjettets store vinner?

Kvalifikasjonsrammeverket – en brems på utviklingen: I det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (NKR) er fagskoleutdanninger plassert på nivå 5, mens bachelorgrader starter på nivå 6. Denne inndelingen fremstår som en kunstig hierarkisering som undervurderer kompleksiteten og verdien av høyere yrkesfaglig utdanning. I praksis hindrer det fagskolene fra å utvikle seg og begrenser mobilitet i både videre studier og arbeidsliv — nasjonalt og i Europa. Dette må endres.

Fagskolene har bevist sin verdi – gi dem mer ansvar: Fagskolene er allerede blant de mest kostnadseffektive utdanningsinstitusjonene i landet. De leverer rask kompetanseheving som direkte møter arbeidslivets behov. Likevel nekter vi dem muligheten til å tilby utdanning på bachelornivå og høyere. Vi henger fast i et utdanningshierarki som favoriserer akademisk teori fremfor praktisk kompetanse. Det er på tide å introdusere en ny kategori: faghøyskoler — fagskoler med dokumentert høy kvalitet og kapasitet til å tilby utdanning på høyere nivå.

Debatt ● Elin Dahling og Adeline Berntsen Landro

Vi trenger bedre samspill mellom akademisk og yrkesfaglig høyere utdanning

Se til Europa – og lær: I eksempelvis Tyskland og Sveits har høyere yrkesfaglig utdanning samme status som akademiske studier. Dette skaper dynamiske arbeidsmarkeder og fleksible karriereveier. Norge må ta lærdom av land som verdsetter praksisnær utdanning på lik linje med teoretiske studier. Å holde fagskolene tilbake er ikke bare en bremsekloss for arbeidslivet — det er en bremsekloss for en effektiv helhetlig struktur i høyere utdanning og i siste instans vår fremtidige konkurranseevne.

Stortingsmeldingen 2025 — en sjanse vi ikke kan kaste bort: Det kommer en stortingsmelding om høyere yrkesfaglig utdanning våren 2025. Den må være et vendepunkt. Den må åpne for at fagskolene kan bevege seg oppover i utdanningshierarkiet og legge grunnlaget for faghøyskoler. Uten en slik satsing vil vi miste en mulighet til å bygge en mer robust kompetansemodell som kan bidra til både konkurransekraft og bærekraft.

Debatt ● Arvid Ellingsen

Vi må bygge yrkesveien ferdig

Høyere yrkesfaglig utdanning kan levere lang mer enn nå: Vi står midt i en tid hvor tilbud om livslang læring er mer kritisk enn noensinne. Høyere yrkesfaglig utdanning kan bli nøkkelen til et mer produktivt, fleksibelt og bærekraftig arbeidsliv. Fagskolene har allerede bevist sin verdi. Nå må høyere yrkesfaglig utdanning gis ressurser og status for å levere enda mer. 

Det er på tide å introdusere en parallell søyle i høyere utdanning ved siden av den forskningsbaserte. Den skal være utviklingsorientert og med rot i praksisnær, erfaringsbasert kompetanse.