LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Aldersgrense
72 år er ikke godt nok. Akademikerne vil skrote hele aldersgrensen
Alder bør i seg selv ikke være oppsigelsesgrunn, mener Akademikerne.
Publisert
Sist oppdatert
— Regjeringen bør gå enda lengre og fjerne den øvre grensen i arbeidslivet helt. Arbeidstakere skal ikke miste stillingsvernet på grunn av alder, sier Lise Lyngsnes Randeberg i Akademikerne til Khrono.
— Hvordan skal en da unngå at en ender opp med det en leser i vårt kommentarfelt omtaler som «infame endringskastrerte kranglevorne ansatte» gående på gress?
— Jeg vet ikke om jeg går med på den karakteristikken, så mye endring som det har vært i akademia, men det er jo sånn at alle forventes å levere på jobb. Det er et lederansvar å bli kvitt de som ikke har noe der å gjøre, og det gjelder uansett aldersgrense. Det er en unnlatelsessynd å vente ut folk som ikke gjør jobben sin, sier Randeberg.
— Sløsing med arbeidskraft
I disse dager jobber arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget med sin innstilling etter at regjeringen sist uke leverte et forslag om å fjerne muligheten for særaldersgrenser fra arbeidsmiljøloven.
Endringen betyr at statsansatte ikke lenger blir kastet ut ved 70, men kan stå i jobben til de blir 72, en mulighet både Helge Holden og Dag Olav Hessen tar imot med åpne armer.
Mens rektor Svein Stølen er bekymret for at heving av aldersgrensen skal bli dyrt, møtes forslaget med glede hos Akademikerne.
— Dette har vi jobbet for lenge, og vi er veldig glade for at det kommer. Vi får mange tilbakemeldinger fra medlemmer som må slutte i jobben når de har fylt 70 år. Dette er sløsing med arbeidskraft samfunnet trenger, sier Randeberg.
Hun påpeker også motsetningen mellom at en kan tjene opp pensjon til en er 75, men blir kastet ut før dette, samt den store mangelen på arbeidskraft.
— Hvis de som kan og vil får lov til å stå litt lengre i jobb, får til å være med og betale skatt i noen år til, så blir det enklere å løfte den eldrebølgen som kommer også, sier Akademikerne-lederen.
— Det er de som mener at dette vil gjøre det vanskeligere for unge akademikere som vil inn?
— Jeg er ikke så redd for rekrutteringsutfordringene. Det er vanskelig å få folk til å velge akademia som karrierevei, noe som er et tegn på at en må holde på de ansatte en har.
— Du sier at ledere må følge opp og passe på at det leveres. Men mange her står jo i særlig frie og uavhengige stillinger som det kanskje er vanskelig å kontrollere på den måten?
— En har frihet, men ikke til å ikke gjøre noe. Vi blir målt og veid ganske systematisk i akademia også, så jeg er ikke redd for at vi ikke skal klare den jobben. Spørsmålet er om lederne er rustet og har kompetanse til det. Der trenger vi kanskje et løft, sier Randeberg.
I tillegg mener Akademikerne at endringen av aldersgrensen bør gjelde så raskt loven er vedtatt, altså etter alle solemerker til sommeren, og ikke fra nyttår, slik departementet har foreslått.
373 56-ere
Tall Khrono har fått fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, HK-dir, viser at det ved innrapporteringen høsten 2024 var 373 ansatte ved de statlige universitetene og høgskolene som kommer til å fylle 70 neste år.
Det betyr naturlig nok ikke at det er 373 personer som kommer til å fortsette et år eller to til, da en kan ha rukket å både pensjonere seg og gå bort siden innrapporteringen.
Men hvis alle som i oktober 2024 var ansatt ved et universitet, fortsatt er det i dag, og alle som blir 70 neste år velger å bli stående et år til, vil det bety at det ved NTNU blir 75 færre naturlige avganger enn planlagt neste år.
Ved Universitetet i Oslo vil det være 67 seniorer som får et år ekstra med lønnsansiennitet, og ved Universitetet i Bergen vil det være 38.
Lavest effekt av endringen vil de, med alle forbehold, få ved Nord universitet, som bare hadde 9 ansatte fra årskullet 1956 i høst.
— Mange vil jobbe etter fylte 70 år, men blir hindret av reglene i dag. Med disse endringene kan ikke arbeidsgivere lengre si opp folk som ønsker å fortsette å jobbe bare fordi de er blitt 70 år, sa statsråd for arbeid og inkludering, Tonje Brenna, i en pressemelding fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet i forbindelse med at regjeringen la fram lovforslaget sist uke.
— Det er ingen grunn til at en arbeidsgiver skal måtte si opp folk bare fordi de har blitt 70. Vi trenger flere i jobb, og med denne endringen vil flere kunne fortsette både i stat, kommuner og i privat sektor, la hun til.
