Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri

Da forrige uke gikk mot slutten, fant samfunnsviter og folkerettsjurist Cecilie Hellestveit veien til tastaturet og gav flere medier det glatte lag i et lengre Facebook-innlegg på sin egen åpne profil.

— Det er (mer) nedslående at presumptivt seriøse aviser ser seg nødt til å drive med klikkhoreri, skriver Hellestveit blant annet.

Hovedessensen i innlegget hennes er en påstand om at ulike avisredaksjoner går for langt når de lager sine egne titler på meningsinnlegg som Hellestveit har på trykk.

— I vår digitale samtid er det avisredaksjonene selv som gjerne lager titlene. Det gjør de normalt for å generere klikk. Derfor er titler i økende grad tabloid klikkbait, skriver Hellestveit, før hun drar fram et eksempel fra Aftenposten.

— I forrige uke i Aftenposten fikk et leserinnlegg skrevet av meg og to andre følgende tittel: «Det er ikke forsvarlig å konkludere med brudd på folkeretten på Gaza». Jeg har aldri sagt dette, jeg har ikke skrevet det, og har heller ikke ment det etter oktober i 2023. Det er Aftenpostens debattredaksjon som har laget tittelen (og dermed påstanden). Den siste uken har imidlertid mange henvist til denne tittelen som min påstand. Det er feil, misvisende og ugreit, skriver hun.

Dagbladet skrev om denne saken først.

— Koker suppe

Hellestveit, som ble kåret til Årets navn i akademia i 2021, stiller seg også kritisk til — og kommer med eksempel — fra to andre medier, nemlig Klassekampen og Dag og Tid.

Hellestveit mener blant annet at Klassekampen har sitert henne på noe de har funnet i en tittel i et debattinnlegg som hun skrev i Dag og Tid.

Tittelen hun viser til er «Oppørarane i Syria kan ikkje velte Assad-regimet», som ifølge Hellestveit ikke er hennes analyse, men en tittel satt av redaksjonen i Dag og Tid.

— I går ringte så Klassekampen meg opp fordi de ønsket at jeg skulle kommentere påstanden, og forklare hvorfor jeg bommet på analysen om Syria, skriver Hellestveit.

Hun melder videre at hun «naturligvis synes det er synd at hennes egne titler ikke brukes».

— Det fullstendig uakseptabelt at avisredaksjoner koker suppe på andre avisredaksjoners klikkbart og deretter konfronterer en med utsagn som (de jo må vite) ikke er ens egne analyser eller påstander.

ytringsfrihet

— Det kan hende man får juling, men det må man som forsker tåle

Støtte og kritikk

I kommentarfeltet får Hellestveit mye støtte, men flere er også kritiske til folkerettsjuristens utspill.

Blant dem finner vi diplomat, tidligere ambassadør og statsviter, Tore Nedrebø, som også har uttalt seg til Dagbladet.

— Jeg har stor respekt for Hellestveit, og det som skjedde i Syria kom som en overraskelse på de fleste, tydeligvis også henne. Det bør hun ikke prøve å bortforklare, sier Nedrebø.

En annen som reagerer er forsvarsanalytiker Sven G. Holtsmark. I kommentarfeltet på Facebook kaller han Hellestveits innlegg for noe av det rareste han har sett. Overfor Dagbladet undrer Holtsmark seg over om grunnen til at Hellestveit også har fått mye støtte på Facebook, kan ha noe med kjendisfaktoren å gjøre.

Avis tar selvkritikk

I Dagbladets artikkel fremkommer det at Dag og Tid tar selvkritikk.

— I en nedkorting av brødteksten ble ett av synspunktene hennes spisset mer enn det var grunnlag for. Deretter ble det løftet fram i tittelen. Det beklager vi, sier ansvarlig redaktør Svein Gjerdåker.

Aftenposten og debattredaktør Erik Tornes tar derimot ikke selvkritikk.

—Jeg kjenner meg ikke igjen i at tittelen vår var noe klikkhoreri. Det er helt misforstått.

Var ganske irritert

Cecilie Hellestveit sier til Dagbladet at «det er like før hun slutter med medier».

Til Khrono sier hun at hun var ganske irritert da hun skrev innlegget på Facebook, og at det er grunnen til at hun av noen kan ha blitt oppfattet som «litt vel hard i tonen».

— Målet mitt er ikke å kritisere mediene for å endre titler og vinkle sakene for å generere klikk. Jeg ser at de behovene ofte er der. Problemet er når noen aviser tar de endrede titlene videre og gjengir det som om det var mine direkte sitater, forklarer Hellestveit.

Hun poengterer at hun i perioder bruker mye tid på sitatsjekk for å sørge for at innholdet skal bli presist.

— Jeg intervjues også ofte om ting som journalister ikke vet så mye om. Når desken selv snekrer titler, som deretter siteres av andre, må jeg tidvis bruke dagevis på å rydde opp, sier Hellestveit.

Debatt ● Cecilie Hellestveit, Gro Nystuen, Vidar Strømme

Akademisk ytringsfrihet – rammer og premisser for å gripe inn i denne

— Har ikke tid til det

På spørsmål om hun vurderer å boikotte media, reagerer hun med å understreke at ordet «boikott» blir helt feil å bruke.

— Det handler mer om å slutte å yte en tjeneste. Vi får bare den offentligheten vi selv fortjener. Dersom det stilles krav til meg om at jeg skal forsvare titler og analyser som er avledet av noe jeg har sagt, så blir det rett og slett for mye støy.

— Hvis det er slik det skal være, så kan jeg ikke prioritere det lenger. Jeg har ikke tid til det, slutter Cecilie Hellestveit.