Forskning, fornorsking og forsoning

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

På samenes nasjonaldag er vanligvis feiring i fokus, men i år er det vanskelig å komme utenom alle utfordringene i det norsk-samiske forholdet.

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport (2023) har påpekt et gap mellom samers rettigheter og norske myndigheters behandling av samene, og samtidig har nettopp dette blitt satt på spissen av regjeringa Støres manglende oppfølging av Høyesteretts dom i Fosensaken (2021). Fosensaken føyer seg inn i en rekke saker der samiske næringer rammes hardt av det pågående tapet av natur til utbyggingsprosjekter. 

sannings- og forsoningskommisjonen

Rektor blir med på lese­dugnad for sannings­kommisjon

Avstanden mellom rettighet og virkelighet har også blitt tydelig i Norges samiskopplæring, som har fått hard kritikk av Riksrevisjonen. Samiskopplæringa preges også av en kritisk mangel på samiskkyndige lærere. 

Sannhets- og forsoningskommisjonen har satt det hele i et historisk perspektiv, og de har mye å si om vitenskapen og skoleverket.

Vitenskapenes forhold til urfolk har gjerne vært «ekstraktivt»: forskere har kommet inn utenfra, tatt eller fått kunnskap om land og folk, og brakt det tilbake til sine egne. Urfolk har ofte bidratt til datainnsamlinga, men gjerne uten å krediteres. Selv urfolksmedlemmer som har fått anledning til å gå inn i akademia, har måttet forholde seg til forskningsagendaer satt av herrefolkene, og de agendaene har ofte munnet ut i å motarbeide urfolkenes interesser.

Samisk religion ble forska på med den hensikt å erstatte den med herrefolkenes religion. Vitenskapsmenn noterte ivrig ned mulighetene som naturressurser i samiske områder ga deres eget folks næringsliv og myndigheter. For å bevise at samer er en laverestående «rase» røvet forskere graver i nattens mulm og mørke, og levende mennesker fikk sine kropper målt med varierende grad av frivillighet.

Sannings- og forsoningskommisjonen

Ny rektor ved Samisk høgskole håper på eit løft for urfolksforsking

Akademia produserte ideologi til prosjektet om å fornorske samene. To av det norske historiefagets grunnleggere, Rudolf Keyser og P.A. Munch, framstilte samene som et fremmedelement i norsk historie og et underlegent folk. De satte dermed en skjebnesvanger standard for norsk historieskriving. 

Senere forskere påstod, på sviktende grunnlag, at samene hadde kommet etter nordmenn til sine områder. Disse påstandene ble brukt mot reindriftssamer i særlig Midt-Norge. NTNU har nylig bedt om unnskyldning for noen av sine forskeres rolle i dette, men reindriftssamene lever fortsatt med konsekvensene.

Urfolk

NTNU-rektor beklaget til det sørsamiske folket

Utdanningssystemet var spydspissen for fornorskingspolitikken. Særlig fra begynnelsen av 1900-tallet spilte Kunnskapsdepartementet, skolesystemet, og lærerorganisasjoner på lag for å systematisk knuse samisk språk og identitet hos den oppvoksende generasjonen samer. 

Kort fortalt: forsknings- og utdanningssektoren var både ideologiprodusent for norsk antisamisk politikk, og utfører av den.

En tung arv å bære for oss som nå jobber i disse sektorene. Men det finnes også lyspunkter å ta inspirasjon fra: det var nemlig alltid noen som motsatte seg at stat, kirke og akademia gikk løs på samenes språk og næringer. Noen var samer selv, som Isak Saba. Noen var nordmenn som prøvde å tale på samenes vegne ovenfor sitt eget folk, som Nils Stockfleth. Andre prøvde også å legge forholdene til rette slik at samer selv kunne komme mer til orde, som Asbjørn Nesheim. 

Denne tradisjonen kan dagens norske utdanningsinstitusjoner velge å følge, men det er et valg som krever handling.

DEBATT ● Torjer A. Olsen

Forsoning er samarbeid — ikke konkurranse

Forsoning er umulig med mindre den som har begått overgrep gjør opp for seg. Sannhets- og forsoningskommisjonen viser at norsk vitenskap og skoleverk er sterkt medskyldig i at det samiske folket har tapt språk, kultur og land. Derfor har forskning- og utdanningssektoren, og særlig lærerutdanningen, en viktig rolle i den forsoningsprosessen som nå — visstnok — skal komme: nemlig å bøte på skaden som sektoren har forårsaka.

OsloMet utdanner lærere i Norges hovedstad, som i seg selv er en av landets største samekommuner. Vi er altså godt posisjonert til å bidra. Utfordringa er herved overlevert: hvordan kan vi gjøre mer?

Debatt ● Berg-Nordlie,  Fjellheim og Ellingsen

Forskere opprettet mobilt institutt under Fosen-protestene