barnevern

Regjeringen fremmer lovforslag som tar bort master­krav i barnevernet

Regjeringen fremmer omstridt lovforslag som fjerner masterkrav for mange i barnevernet igjen, kort tid etter forrige lov ble vedtatt.

Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) fremmer lovforslag der mange kompetansekrav i barnevernet blir redusert.

Fredag kom flere nye lovforslag i barnevernsloven. Lovforslagene passerte statsråd og skal nå videre til komitebehandling i Stortinget.

FAKTA

Endringer i barnevernsloven

Barne- og familiedepartementet sendte i april 2024 på høring forslag til endringer i barnevernsloven. 5

Et av forslagene er å fjerne det absolutte kravet om master for ansatte med kjerneoppgaver i barnevernet.

Kravet om bachelor for ansatte i barnevernsinstitusjonene foreslås også fjernet.

Disse kravene ble innført i barnevernsloven som trådte i kraft i 2023, men med en overgangsordning fram til 2031.

De nye lovforslagene om kompetansekravene lyder:

  • Kravet om bachelorgrad i barnevernsinstitusjonene suppleres med flere måter å oppfylle kravet på. Endringen innebærer særlig å anerkjenne kompetansen til de med praktisk arbeidserfaring. 
  • Kravet om mastergrad i det kommunale barnevernet avgrenses til ledere og stedfortredere.

Det er ventet at det blir gjort vedtak i Stortinget før sommeren. Ett av forslagene handler som ventet om at man igjen reduserer kompetansekravene i barnevernet og tar bort masterkravet, bortsett fra for ledere og stedfortredere.

De nye kompetansekravene lyder:

  • Kravet om bachelorgrad i barnevernsinstitusjonene suppleres med flere måter å oppfylle kravet på. Endringen innebærer særlig å anerkjenne kompetansen til de med praktisk arbeidserfaring. 
  • Kravet om mastergrad i det kommunale barnevernet avgrenses til ledere og stedfortredere.

Endringer i kompetansekrav 

Regjeringen skriver selv at forslaget inkluderer en meldingsdel og omfatter tre hovedområder: Økt kvalitet og handlingsrom i kommunalt barnevern, bedre rettssikkerhet for barn og foreldre når barn må flytte ut av hjemmet og bedre tilbud til barn på barnevernsinstitusjon. De foreslåtte tiltakene skal gi et kvalitetsløft i barnevernet.

Se hele lovforslaget her.

— Regjeringen vil myke opp kompetansekravene i barnevernet. Jeg ønsker en ny tilnærming til kompetanseheving, med større vekt på faglig støtte og kompetanseutvikling gjennom hele yrkesløpet. Høy formell utdanning er viktig, men vi bør også legge vekt på erfaring og personlig egnethet til å hjelpe barn og familier i krise. Denne endringen vil gi større fleksibilitet når det skal rekrutteres personell, sier barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap).

Statsråden fortsetter:

— Endringen i kravene betyr ikke at regjeringen ser bort fra kompetansebehovene i sektoren. Men vi mener utfordringene kan løses bedre gjennom gode muligheter til faglig oppdatering og utvikling gjennom hele yrkesløpet.

Møtte sterk kritikk

De nye lovforslagene var på høring i 2024, og møtte sterk kritikk fra utdanningene.

Universitetet i Bergen advarer sterkt mot å fjerne kravene, mens NTNU påpeker at master innen barnevernsfeltet skal utvikle studentenes analytiske, kritiske og praktiske kompetanse for å kunne arbeide med komplekse og avanserte problemstillinger. 

Nord universitet mener forslaget, som ble fremmet av daværende statsråd Kjersti Toppe (Sp), bygger på en svak og til dels motsetningsfull argumentasjon. 

— Vi er også kritisk til at man gjør endringer før man har rukket å evaluere konsekvensene av endringen. Vi mener derfor at man bør gjøre seg mer erfaringer, og evaluere, før man eventuelt foreslår endringer, skriver faggruppe for sosialt arbeid ved Nord universitet.

Interesseorganisasjonen til universiteter og høgskoler, Universitets- og høgskolerådet (UHR), mener det er uheldig å gå tilbake på kravene før de egentlig har fått anledning til å virke, særlig når et av utgangspunktene for denne reformen var å vektlegge økt kompetanse. 

— Det er ingen tvil om at lang erfaring i tjenestene har stor verdi, men erfaring fra dagens praksisfelt kan ikke erstatte den forskningsbaserte kunnskapen som må til for å bidra til nødvendige endringer. Morgendagens samfunn vil kreve andre kompetanser enn dagens, og utdanningene må derfor ruste kandidatene til å utvikle relevant kompetanse for de ulike kontekstene de vil møte, skriver UHR-leder Sunniva Whittaker i høringssvaret.

Powered by Labrador CMS