Regjeringen vil lempe på  master­krav i barnevernet. — Jeg er skuffet

I 2022 og 2023 trådte en ny barnevernslov i kraft med nye kompetansekrav. Den krever at ledere og alle faglige ansatte i det kommunale barnevernet skal ha master, og ansatte ved barnevernsinstitusjonene skal ha bachelor.

De nye kompetansekravene er knapt lovfestet før barne- og familieminister Kjersti Toppe nå foreslår endringer.

I et høringsnotat sendt ut i april, ber hun om innspill på om man bør lempe på kravene om master i det kommunale barnevernet, og at man tilsvarende bør lempe på kravene ved institusjonene.

Høringsfristen er 2. juli.

— Jeg foreslår å justere kompetansekravene i det kommunale og statlige barnevernet. Jeg vil åpne for at personer kan oppfylle kompetansekravene på flere måter der vi anerkjenner praktisk erfaring og kompetanse. Endringene skal gi større fleksibilitet til å benytte personell med ulik bakgrunn og kvalifikasjoner. Slik vil vi også få større bredde i erfaring og kompetanse i tjenestene, sa Toppe i en pressemelding da de nye lovforslagene ble sendt ut på høring.

Regjeringen har tidligere i år også foreslått at det skal være mulig å kvalifisere seg som lærer uten å ta master.

akademisering

Sykepleierleder: — Vi trenger mer, ikke mindre akademisering

— Ikke spesielt fornøyd

Ellen Galaasen, som er leder av Barnevernspedagogene  i Akademikerforbundet,  er ikke spesielt fornøyd med de nye tonene fra Toppe.

— Vi er overrasket over at departementet på den ene siden stadig stiller høyere krav til faglig forsvarlighet i det kommunale barnevernet gjennom lover og forskrifter for at barns og foreldres rettssikkerhet skal ivaretas, og samtidig syns det er greit å lempe på kravene til de som skal utføre det barnevernsfaglige arbeidet. Ja, jeg er skuffet, og er redd for konsekvensene det får for den videre utviklingen av barnevernet. Det vil ikke bli enklere å rekruttere ansatte og hindre turnover på denne måten, sier Galaasen om forslagene fra Toppe.

— Vi ønsker en femårig klinisk orientert masterutdanning for barnevernspedagoger som grunnutdanning. Vi er ikke spesielt fornøyd med dagens 3+2 løsning, der man først tar bachelor, og deretter bygger på en master. Den siste løsningen gir ikke den samme grad av sammenheng og faglige fordypning og forankring, sier Galaasen til Khrono.

Galaasen forteller om plusser og minuser da den nye barnevernsloven trådte i kraft i 2022 og 2023, loven som Toppe nå prøver å endre på.

Profesjonsmeldingen

Tommel ned for forslag om å gjøre ­utdanninger mindre akademiske

Rekrutteringsutfordringer

Galaasen mener at man kanskje tok litt hardt i da den nye loven kom, med tanke på kravene til at alle ansatte ved barnevernsinstitusjonene skulle ha bachelor nesten over natta.

— Dette skapte en del rekrutteringsutfordringer, og vi ser at en viss tillemping av kravene her kan være fornuftig, sier Galaasen.

Derimot var de veldig glade for masterkravet som kom, både for ledere i det kommunale barnevernet, men også for alle faglige funksjoner i barnevernet. Kravet skal ikke gjøres fullt ut gjeldende før fra 1. januar 2031. 

Galaasen liker ikke at Toppe nå, så kort etter at kravene ble innført, vil ha innspill om lavere kompetansekrav i det kommunale barnevernet.

— Her er det forslag om å ta bort masterkravet for helt sentrale, faglige oppgaver. Dette er verken bra for barnevernet, barna eller de ansatte som jobber der, sier Galaasen.

— Hvorfor er det viktig å ha master i det kommunale barnevernet og viktige funksjoner?

— Barnevernet er det siste sikkerhetsnettet for barn og unge i utsatte livs- og omsorgssituasjoner. Vi mener at dette krever spesialisert barnevernsfaglig kompetanse, da kravene til faglig forsvarlighet er høye, blant annet knyttet til medvirkning, dokumentasjon og analyse og beslutninger. Barnevernsfaglig kartlegging- og endringsarbeid krever kompetente profesjonsutøvere. Og, vi trenger at ansatte er godt rustet for å kunne stå over lengre tid i et yrke som også er emosjonelt belastende, sier Galaasen.

Ansette uten utdanning?

I dag er det stilt krav om at faglig personell som ansettes i en institusjon som hovedregel må ha relevant bachelorutdanning. 

I høringsnotatet heter det at departementet også foreslår at kompetansekravet endres slik at barnevernsinstitusjonene kan ansette faglig personell som kan dokumentere minst tre års arbeidserfaring fra barnevernsinstitusjon, andre barnevernstiltak med heldøgns bemanning eller fra sammenlignbare omsorgstiltak etter annet lov og regelverk. 

Departementet foreslår videre at barnevernsinstitusjonene også skal kunne kan ansette studenter under «relevant utdanning». 

Departementet ber også om høringsinstansenes syn på om barnevernsinstitusjoner bør kunne ansette søkere som verken har relevant bachelorutdanning eller tre års arbeidserfaring, dersom institusjonen vurderer at søkeren er særlig godt egnet til å styrke barns ressurser og mestring, og søkeren forplikter seg til å gjennomføre et eget opplæringsløp.

Fagforbundet: — Stor seier

Siden 2022 har nyansatte i det statlige barnevernet som hovedregel hatt krav om en relevant bachelorutdanning. 

— Det er stor seier for Fagforbundet at de som har jobbet lenge i bransjen, får anerkjennelse for den realkompetansen de sitter på, og som tjenesten og barna har stor nytte av, sier Iren Luther, leder for Yrkesseksjonen helse og sosial i Fagforbundet, til Fagbladet.

— De som jobber i barnevernstjenesten, har ulik kompetanse og ulik bakgrunn: Noen har helsekompetanse, noen er barne- og ungdomsarbeidere, noen er assistenter med lang realkompetanse, skriver Iren Luther i en e-post til Fagbladet.

lærerutdanning

Frykter at virkelighets­fjern teori gjør at studenter vender ryggen til det akademiske

Kristel Høie Nilsen, barnevernsansatt og offentlig ph.d.-stipendiat ved UiT Norges arktiske universitet, uttrykker i tidsskriftet Fontene sterk misnøye med Toppe sine forslag, som kommer sju år før masterkravet trer i kraft.

«Derfor blir jeg så skuffa når regjeringen i stedet for å støtte, motivere og legge til rette for at vi kan nå kravene, sier at «nei, dette ble nok for vanskelig, det tror vi ikke dere klarer. Vi er absolutt i stand til å møte disse kravene hvis det legges til rette for mestring, på samme måte som vi forsøker å legge til rette for mestring hos de barna og familiene vi jobber for», skriver hun i et innlegg i Fontene.