LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Profesjonsmeldingen
Tommel ned for forslag om å gjøre utdanninger mindre akademiske
Regjeringen foreslår flere tiltak for å gjøre profesjonsutdanningene mindre akademiske. Lærere på sykepleierutdanningen ved OsloMet er skeptiske.
Publisert
Sist oppdatert
I sjette etasje i Pilestredet 32 i Oslo finner vi lærere ved masterutdanningen i sykepleie ved OsloMet rundt lunsjbordet. De har alle reagert på innsalget fra regjeringen om at det trengs en avakademisering av profesjonsutdanningene, og særlig sykepleierutdanningen.
— Hva er akademisering? Det jeg legger i det, er jo å ha kunnskap. Innen helsevesenet snakker vi ofte om hender, men det hjelper ikke om du bare har hender og ikke hoder, sier Dag-Gunnar Stubberud, intensivsykepleier og førstelektor.
— Det må ligge kunnskap til grunn for de tiltakene du gjør. Både i forhold til hva, hvorfor og hvordan og ikke minst evaluering, legger han til.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel presenterte fredag regjeringens stortingsmelding om profesjonsutdanningene. På forhånd hadde han varslet at et overordnet poeng i meldingen ville bli at akademiseringen av profesjonsutdanningene har fått for stor plass på bekostning av erfaringskunnskap.
Det annonserte behovet for å av-akademisere utdanningene fikk både sykepleier- og lærerorganisasjonene til å steile og advare mot en av-akademisering av utdanningene.
Ikke krav om forskningsbakgrunn
I stortingsmeldingen går det fram at dette er blant grepene regjeringen foreslår for å gjøre profesjonsutdanningene mindre akademiske:
- Det blir ikke lenger krav om forskningsbakgrunn for å bli førstelektor. Har man lang og god bakgrunn fra yrket, skal det kunne kvalifisere til førstekompetanse.
- Regjeringen ønsker mer bruk av delte stillinger, der ansatte jobber både i yrket og i utdanningene. Dette skal telle med i førstekompetansekvoten.
- Studentenes praksis økes ikke, men regjeringen vil gjøre den bedre og koble den tettere på teoriundervisningen.
I tillegg vil regjeringen fjerne kravet om fire doktorgradsprogram på egen kjøl som et krav for å bli universitet. I stedet blir kravet at hver institusjon må ha minst ett eget doktorgradsprogram, og så kan man samarbeide med andre institusjoner om resten.
Regjeringen varsler også mindre sentral styring av profesjonsutdanningene. Rammeplan for ingeniørutdanningene fjernes, og det jobbes med å gjøre rammeplan for lærerutdanningene mer overordnet.
Regjeringen mener det vil gi mer rom for at utdanningsinstitusjonene kan organisere praksis selv.
Karakterkrav på sykepleie blir borte
For sykepleier- og lærerutdanningene har sviktende søkertall og rekruttering til yrket vært en utfordring de siste årene. Regjeringen mener rekrutteringsutfordringene først og fremst henger sammen med forhold utenfor akademia.
Men ett tiltak som foreslås med tanke på rekruttering, er å ta bort nivåkravene som karakterkravene nå blir kalt på sykepleierutdanningene. I dag må du ha 3 i matematikk og norsk. Disse kravene blir borte fra 2025.
Regjeringen vil beholde karakterkravene for lærerutdanningene, men presiserer at den beholder mulighetene for å søke unntak fra disse kravene.
Et grep som tas for å skaffe flere lærere, er at det skal bli enklere for ufaglærte i skolen å ta eller fullføre lærerutdanning. Dette skal gjøres blant annet ved å satse enda mer på fleksible og desentraliserte utdanninger og ved å utvikle flere arbeidsplassbaserte studier.
Dessuten forlenges et unntak for lærerstudenter på kunstfag og idrettsfag fram til 2030. Unntaket innebærer at de som har bachelor og har jobbet to år i skolen, kan ta praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) uten master.
— Hva er akademisering?
Lærerne på sykepleiermaster ved OsloMet er opptatt av at sykepleie er en universitetsutdanning, og ikke en utdanning på videregående- eller fagskolenivå.
— En sykepleier for meg er en person som har en kompetanse som ikke minst gjør at man kan overvåke pasienten og kunnskap til å kunne se, lytte og høre etter symptomer og tegn og vurdere dette, og ha kunnskap til å kunne være med å vurdere hvilke tiltak som er best for pasienten. Og også evne å evaluere disse vurderingene og utvikle faget, sier Dag-Gunnar Stubberud.
Nina Kynø er også opptatt av forventningene pasientene har.
— De kommer jo til helsevesenet og forventer å få pleie som baserer seg på oppdatert kunnskap, sier Kyne. Hun er intensiv- og barnesykepleier og førsteamanuensis OsloMet.
Torgunn Næss er barnesykepleier og universitetslektor, en slik delt stilling som regjeringen ønsker seg flere av. Hun har delt seg mellom OsloMet og Ullevål sykehus, men også hun er opptatt av behovet for teori og kunnskap i sykepleiefaget.
— Vi må ha med oss oppdatert og ny kunnskap når vi jobber. Vi som sitter her, jobber med akutt kritisk syke, og vi kan ikke ta vare på dem uten å ta i bruk den beste tilgjengelige kunnskapen. Verden går videre, og teknologien utvikler seg, da kan vi ikke bli stående og snakke om teori eller praksis, vi må faktisk ha begge deler, og det har vi i dag, sier hun.
— Bratt læringskurve når vi kommer ut
Ira-Linn Grøntvedt og Hanna Aschehoug er masterstudenter i intensivsykepleie ved OsloMet. Bacheloren tok de ved daværende Høyskolen Diakonova som ble en del av VID.
— Hva tenker dere om forholdet mellom teori og praksis i bachelorutdanningen dere tok?
— Jeg opplevde en stor avstand mellom teori og praksis. Det skjønner man kanskje først når man er ferdig utdannet. Jeg synes de forberedte oss litt lite på hvordan det faktisk var ute i det virkelige arbeidslivet. Det blir en del aha-opplevelser om hvordan det egentlig er, sier Aschehoug.
Ira-Linn Grøtvedt legger til at det er bratt læringskurve når man kommer ut. Begge fikk jobb på sykehus etter bachelorutdanningen.
Aschehoug var tillitsvalgt i studentforbundet til Norsk Sykepleierforbund (NSF student) mens hun tok bachelor. En av de tingene de jobbet for da, var å få til en bedre finansiering av sykepleierutdanningen, nettopp for å få til en bedre kobling mellom teori og praksis.
På tross av praksissjokk er begge ganske fornøyd med praksismulighetene de fikk der de utdannet seg, men de er kjent med at man ikke har like gode tilbud om praksis alle steder.
De forteller at de ønsket å utvikle seg videre faglig, og det er en av flere grunner til at de søkte seg til master. Grøntvedt er i en såkalt utdanningsstilling, det vil si at hun får betalt under utdanning, men har bundet seg til 2,5 år ved Rikshospitalet i etterkant av utdanningen.
Vil beholde karakterkrav
Aschehoug har valgt å ikke binde seg til et arbeidssted, og betaler masteren selv. Hun ønsker større frihet, både med tanke på arbeidssted, reiser og lignende.
— Kan lærerne i utdanningen nok om praksis, har de god nok forankring i praksisfeltet?
— Ja, jeg synes i hvert fall det. Særlig her på masterutdanningen vi går. Det var kanskje litt større variasjon da vi tok bachelor, sier Grøntvedt.
— Her på intensivsykepleie er vi veldig heldige med lærerne våre. De er selv intensivsykepleiere. De kjenner virkeligheten godt, legger Aschehoug til.
— Regjeringen vil fjerne det de kaller nivåkrav, eller karakterkrav, på sykepleieutdanningene, hva tenker dere om det?
— Jeg er veldig delt på det, kjenner jeg. Jeg var jo som tillitsvalgt selv med på å jobbe fram disse kravene. Da jeg begynte, var det ikke slike krav for å komme inn, sier Aschehoug.
— Jeg mener at det bør være et visst krav. Det å være sykepleier er et stort ansvar. Du skal håndtere medisiner og foreta beregninger. Det å ha 3 i matematikk er et minstekrav, og har du ikke det fra før, er det overkommelig å ta opp dette og få det til, sier Aschehoug. Hun legger også til:
— Man bør heller jobbe på andre måter først med å gjøre det mer attraktivt å bli sykepleier. Få til lønnsøkning, og bedre arbeidsforholdene, etablere flere stillinger. Hvis dette ikke hjelper på rekruttering, så er senking av inntakskrav siste virkemiddel for meg.
Grøntvedt er delvis enig, men trekker også fram at hun kjenner flere veldig flinke helsefagarbeidere som ikke kommer inn på sykepleie, nettopp på grunn av disse kravene.
— Det kan være vanskelig å få tatt opp slike fag når man har startet å jobbe, kanskje har familie og så videre. Så det er et dilemma å stille slike krav, sier Grøntvedt.
— Motivasjon vel så viktig som karakterer
Høgskolen på Vestlandet (HVL) søkte høsten 2023, sammen flere andre institusjoner, om fritak fra opptakskravet om 3 i matte og norsk for å komme inn på sykepleierutdanningen. Sandra Borch, daværende statsråd, sa nei. begrunnelsen var at man ventet på opptaksmeldingen.
Prorektor for utdanning ved HVL, Anne-Grethe Naustdal, er glad for nyheten om at karakterkravet for sykepleie nå fjernes.
Overfor Sykepleien trekker hun fram at målet må være å få flest mulig motiverte søkere til sykepleierutdanningene.
— Det er ikke alltid slik at de mest motiverte — eller de best egnede — er de som har de beste karakterene. Vår erfaring er at studentenes motivasjon til å lære er vel så viktig som karakterene de kommer inn med, sier hun til tidsskriftet.
På UiT Norges arktiske universitet er de også glade for nyheten. I en pressemelding viser de til at det står svært mange søkere i kø som ikke kommer inn grunnet karakterkravene. Universitetet legger til at Norge har et helsevesen som trenger dem.
— Norge har rett og slett ikke råd til å stenge så mange motiverte søkere, ofte voksne mennesker med lang erfaring fra helsesektoren, ute av dette viktige studiet, sier Kathrine Tveiterås, prorektor for utdanning.
