Emne: profesjonsutdanning

Lite fremtidsrettet profesjonsmelding

Sykepleien må ikke avakademiseres

Vi vet at utvikling av ny praksis og forskningsbaserte tjenester har en positiv innvirkning på pasienters helse. Derfor kan vi ikke gå med på en avakademisering av et av de viktigste yrkene i Norge.

Vi trenger de små utdanningene

I et lite land som Norge er det ikke gitt at alle profesjoner skal være store. Men de er likevel viktige — både for helse og velferd til alle landets innbyggere, og som bidragsytere i tverrfaglige forskningssamarbeid.

Regjeringa sitt styringsproblem er vår hovudverk

Når regjeringa girar finansieringssystemet meir inn mot studiepoeng­produksjonen, overlèt dei stort sett dimensjoneringa av utdannings­kapasiteten til institusjonane sjølve. Her står konfliktane i kø.

Reverseringens inntog i lærerutdanningene

For å få nok lærere må vi skape utdanningstilbud førstegangssøkere vil begynne på. Det er heldigvis fortsatt ikke for sent å satse på heltidsstudenten.

Senterpartiet misforstår kritikken av profesjons­meldingen

Hvis målet er gode profesjonsutdanninger, bør Stortingets saksordfører slutte å vranglese kritikken av profesjonsmeldingen.

Politisk innspurt må gi klarere retning

Profesjonsmeldingen har mye bra med seg, men også elementer som trenger grundig og god behandling for at meldingen skal gi nødvendig retning fremover, skriver fire helsedekaner.

Det trengs en framtidsrettet politikk for profesjons­utdanningene

Profesjonsmeldingen har flere gode tiltak som kan bidra til at universiteter og høyskoler vil utdanne flere profesjonsutøvere som arbeidslivet vil trenge framover. Men dessverre preges meldingen også av en tenkning om disse fagområdene som peker bakover snarere enn framover.

Statsråden svarar på kritikk: Fleire vegar inn til lærarutdanningane

Eit av våre hovudmål med profesjonsmeldinga er å styrkje den erfaringsbaserte kunnskapen i profesjonsutdanningane. For å lukkast med det, må vi gjere vegen enklare inn for dei med erfaringskunnskap.

Akademisk forankring er viktig for profesjonsutdanningene

Regjeringen har gode intensjoner om å styrke profesjonsutdanningene. Det er bra. Likevel blir akademisk forankring omtalt som noe tilnærmet negativt. Forslagene om å redusere betydningen av forskningsbasert kunnskap for undervisere er et skritt i feil retning.

Regjeringa må setje kraft i å styrka fleircampus­institusjonar. —Det hastar

Søkarsvikt råkar hardt. Det gir inntektstap og redusert handlingsrom for oss som er store på desse utdanningsområda. Men viktigast: velferdssamfunn i by og bygd vil mangle hundrevis av gode kandidatar. Det må Regjeringa ta kraftfulle grep rundt.

Gje oss ei profesjonsmelding som gneistrar

Me helsar velkommen ei profesjonsmelding som styrkar kvaliteten og aukar tilliten og handlingsrommet.

Det nye universitetet på Vestlandet styrkar profesjons­utdanningane

Trygve Matthiessen peikar på at det er viktig at det nye universitetet framleis bidreg til å utdanna dyktige kandidatar innan nasjonalt viktige profesjonar som sjukepleiar, lærar og ingeniør. Dette er ei god påminning.

Er videreutdanning på OsloMet bare kos?

Vi ønsker studenter som er dedikerte for det studiet de melder seg til, ikke studenter som søker en videreutdanning for å «kose seg gjennom vinteren».

Psykologi: Et studium for å tilfredsstille helsevesenets krav til byråkrati og kontroll

Etter fire år på profesjonsstudiet i psykologi vet jeg verken hva terapi, bevissthet, psykisk lidelse, samfunn, tanker og følelser egentlig er.

Kjønnskvotering på studier er dårlig brannslukking

Det trengs andre virkemidler enn kjønnspoeng for å oppnå kjønnsbalanse i profesjonsstudiene, skriver veterinærstudent Sunniva Bjormo.

Nokut tar ikke på seg en større rolle enn vi har

Stortingets tilslutning til forslaget om at flere institusjoner kan tilby profesjonsutdanning i juss, psykologi og teologi, innebærer en forutsetning om Nokut-akkreditering for disse studiene.

Hva skal vi gjøre med de små temaene i en profesjonsutdanning?

Som undervisere må vi være gode forbilder for vår egen profesjon og være bevisst at vi kan overføre taus kunnskap gjennom veiledning av meningsfulle og praksisnære oppgaver, skriver Anita Reitan.