Debatt ● Tanja Storsul
Universitetene bør ikke hemmeligholde forskning på grunn av sikkerhetspolitikk
Norske forskningsmiljøer skal brukes mer til forsvarsrelevant forskning som er skjermet fra offentligheten. Ved universitetene er det imidlertid grenser for hvor hemmelige vi bør være. Manglende åpenhet kan svekke tilliten til forskninga.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Dagens sikkerhetssituasjon stiller nye krav til kunnskap. Mye viktig kompetanse finnes utenfor forsvarssektorens institusjoner. Forsvarsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har derfor bedt Forskningsrådet, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet om å utrede hvordan det norske forskningssystemet kan innrettes for å håndtere mer skjermingsverdig og sikkerhetsgradert forskning. Anbefalingen kom før sommeren i rapporten Et helhetlig forskningssystem for åpen, skjermet og gradert forskning.
Rapporten tar til orde for økt bruk av sivile forskningsmiljøer til forsvarsrelevant forskning. En hovedanbefaling er at flere institusjoner skal bidra inn i skjermet og gradert forskning. Det foreslås også en ny portefølje i Forskningsrådet; en ny arena for kunnskapssamarbeid; og at koordineringa mellom departementene skal styrkes.
De sivile forskningsmiljøene har viktig kompetanse som kan og bør brukes. Denne kompetansen omfatter alt fra samfunn og kultur og regioner og språk, til naturvitenskap og teknologi. Det finnes allerede mye og godt samarbeid mellom forsvarets forskningsinstitusjoner og sivile institusjoner, der man samarbeider om å utvikle ny kunnskap.
Det som det tas til orde for nå er at også sivile institusjoner skal gå inn i noen av de skjermede delene av forskninga der det er krav om hemmelighold. Men kan universitetene det?
Åpenhet om forskningsresultater er et grunnleggende prinsipp for universiteter og høyskoler. Universitets og høyskolelovens §2-2 knytter den akademiske friheten vi har ved våre institusjoner til et ansvar for åpenhet. Paragrafens sjuende ledd lyder:
«Universiteter og høyskoler skal sørge for åpenhet om resultatene fra forskning og faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Den som har arbeidsoppgaver som nevnt i femte ledd, har rett til å offentliggjøre resultatene sine og skal sørge for slik offentliggjøring. […] Institusjonen kan samtykke til utsatt offentliggjøring når legitime hensyn tilsier det. Det kan ikke avtales eller fastsettes varige begrensninger i retten til å offentliggjøre resultater utover det som er fastsatt i eller med hjemmel i lov.»
Hvor langt kan så universitetene gå? Jeg mener grensa går ved forskning der resultatene ikke kan offentliggjøres.
Tanja Storsul
Underdalutvalgets utredning om akademisk frihet (NOU 2006:19) lå til grunn for lovfesting av både den individuelle akademiske friheten og åpenhetsforpliktelsen. Undertegnede satt i dette utvalget og våre diskusjoner og anbefalinger var tydelige. Akademisk frihet måtte ses som et «et sammensatt begrep — hvor rettigheter er koplet tett til forpliktelser». Skjerming mot illegitimt påtrykk må ses i sammenheng med åpent innsyn og kritisk etterprøving. En ny lovparagraf ble vedtatt i tråd med dette.
Kravet om åpenhet er ikke bare til pynt. Det handler om grunnleggende verdier i forskninga: Kvalitetssikring, etterprøvbarhet og dermed også tilliten til forskninga i samfunnet. Hemmelige forskningsresultater vil ikke kunne prøves mot annen kunnskap i et åpent forskningsmiljø. Og hvis man holder noen forskningsresultater hemmelig, kan man da stole på andre? Kunnskapens rolle i samfunnet er under press fra mange fronter. Tillit til kunnskap er viktig i et demokratisk samfunn.
Hvor langt kan så universitetene gå? Jeg mener grensa går ved forskning der resultatene ikke kan offentliggjøres. At forskningsdata, for eksempel personopplysninger, unntas offentlighet håndterer vi daglig. Men ved universitetene bør vi styre unna forskning der vi ikke kan offentliggjøre forskningsresultatene.
Mye kan heldigvis fortsatt være åpent. Svært mye av forskninga — også den med betydning for sikkerhet og forsvar — krever ikke hemmelighold og vil fortsatt kunne publiseres på vanlig måte. Slik forskning gjøres i dag og dette kan og bør økes. I tillegg nevner vedlegget til rapporten muligheten for å bruke doble stillinger og forskningssamarbeid som tilnærminger der universitetenes kompetanse kan brukes. Begge deler er kan gjøres, men stiller svært store krav til både institusjonene og enkeltforskere.
Doble stillinger er vanlig innen mange områder. Forsvarsrelevant forskning kan gjennomføres av forskere i doble stillinger. En universitetsansatt som gjør åpen forskning i sin hovedstilling kan ha en bistilling ved FFI eller et annet forskningsinstitutt som håndterer gradert forskning. Slike bistillinger gjør at universitetsforskeres kompetanse kan komme til nytte i gradert forskning, men uten at universitetene er part i dette. Klare grenser mellom hva en forsker gjør i kraft av hvilket tilsettingsforhold vil da være viktig.
Forskningssamarbeid er en annen mulig løsning. Slike samarbeid kan innebære at forskere fra universiteter og høyskoler bidrar med åpen forskning som kan publiseres, mens dette tas videre til mer spesifikke anvendelser av forsvaret eller for eksempel FFI. Dette stiller igjen store krav til at man klarer å gå opp gode nok skiller mellom hvem som gjør hva under hvilke betingelser. Men, det er i prinsippet mulig.
Dette er et krevende landskap. Det gjelder både for institusjonene og for enkeltforskere. Hvis man ikke går opp klare grenser i prosjekter eller samarbeid er det risiko for at man uforvarende kommer i en situasjon der egne forskingsresultater må holdes hemmelig. Dette bør være en viktig diskusjon i universitets- og høyskolesektoren framover der vi deler erfaringer og utvikler gode modeller. Situasjonen krever at vi har stor oppmerksomhet rundt de dilemmaene som vil kunne oppstå.
Nyeste artikler
Deler ut 46,5 milliarder — krever flere sykepleiere
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut