Skal vi bare lære kinesisk med det samme her på berget?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Draghi-rapporten om Europas fremtidsutsikter er dyster lesning. Samtidig er det et modig og ærlig grep fra EU, siden man så tydelig erkjenner sviktende konkurransekraft og manglende investeringer i nøkkelteknologier. Det er mer enn vi har klart i Norge så langt. 

Her på berget er vi minst like mye under press som EU, uten at norsk politikk engang ser ut til å ha oppdaget trusselen. «En eksistensiell utfordring», kaller Mario Draghi, tidligere sjef for den europeiske sentralbanken, den aggressive konkurransen fra særlig Kina, men også USA, om nøkkelteknologier som truer med å utkonkurrere Europa.

EU

«Super Mario» foreslår EU-ansatte forskere og stipend til de beste universitetene

Rapporten har sendt sjokkbølger gjennom EU-landene. Den klarer forhåpentligvis å skake opp våre politikere også. Norge henger fullstendig bakpå i debatten om konkurransekraft, men også erkjennelsen av at kunnskap og kompetanse har blitt kritisk viktig i et geopolitisk perspektiv. 

Utdanning, forskning og innovasjon har i alltid vært en grunnleggende forutsetning for konkurransekraft, omstilling, sikkerhet og velferd. I en verden med geopolitiske spenninger og økende rivalisering mellom demokratier og autokratiske regimer, blir kunnskap og kompetanse nå en joker i kappløpet om makt og innflytelse. Ikke bare i Kina og USA, men også i land som Japan, Taiwan, Ukraina, Frankrike, Finland, Tyskland, Sveits og Danmark som investerer stadig mer i forskning og utvikling. 

EU-landene diskuterer nå flere konkrete løsningsforslag for å møte den skarpe globale konkurransen.

Imens virker norske politikere å fortsatt ligge i tung Tornerose-søvn når det gjelder prioritering av kunnskap og kompetanse i et geopolitisk perspektiv. I Norge har forskningsfinansiering vært en salderingspost i statsbudsjettene de senere årene, slo DFØ fast i en analyse tidligere i år: 

«Flere av budsjettlederne sier at man fremmer kutt som kan realiseres, fremfor kutt som reflekterer ønskede politiske prioriteringer. Konsekvensen av dette er at det gjerne er de samme postene som blir kuttet år etter år, uten nødvendig hensyn til hvilke konsekvenser dette kan få på sikt. Slike budsjettposter er gjerne […] forskning og utvikling.»

Ikke overraskende, dessverre.

Debatt ● Svein Stølen og Åse Gornitzka

Draghi-rapporten: Fremragende forskning for europeisk konkurransekraft

Budskapet fra Regjeringen og de hyppig skiftende forskingsministrene fra Senterpartiet har gjennom hele stortingsperioden vært at vekst innen FoI-budsjettene ikke er ønskelig. Sammenhengen mellom storstilte politiske ambisjoner, for eksempel innen eksport, helseteknologi, grønne industrier og digital transformasjon, og tilsvarende strategisk FoI-innsats er svak til ikke-eksisterende. 

Gjeldende langtidsplan for forskning og høyere utdanning forsterker inntrykket av at man verken makter å prioritere eller å samordne innsatsen godt nok. I tillegg har Norge hatt en pågående «realfagskrise» i nesten 20 år og altfor få studieplasser innen IKT, uten at man har maktet å snu trenden. Tall fra OECD viser at Norge rekrutterer vesentlig dårligere enn de andre nordiske landene i utdanninger innenfor realfag, IT og teknologi samlet sett. Norge mangler massevis av folk til strategisk viktige jobber.

Med land som Kina og USA i front i kappløpet om fremtidens teknologier, er det nå avgjørende at vi her hjemme setter teknologi og digitalisering høyere på den politiske dagsordenen og sikrer best mulige rammevilkår for forskningsmiljøer, teknologiselskaper og forskningsintensivt næringsliv.

forsking

— Konkurrentane ligg framom oss. Om vi sluttar å samarbeide, skyt vi oss sjølve i foten

Teknologi kan og må løse mange av de utfordringene vi står overfor — både nå og i fremtiden. Kunstig intelligens har allerede begynt å revolusjonere verden. For få år siden kunne vi knapt forestille oss hvordan KI kunne hjelpe med å forutsi klimaendringer, stille diagnoser eller automatisere tusenvis av oppgaver i det offentlige og i næringslivet som KI allerede løser i dag.

Innen overskuelig tid kan vi sannsynligvis transformere energisystemene våre med kvanteteknologi, finne nye behandlingsmetoder for sykdommer og utvikle personalisert medisin med hjelp av bio- og nanoteknologi. Vi kan kanskje til og med løse noen av de største globale utfordringene som matmangel og pandemier. 

Men ingenting av dette skjer av seg selv. Og hvis noe av dette skal skje i Norge og skape utvikling og verdier her hjemme, i demokratiske og sosialt bærekraftige rammer, ja da må vi faktisk være villige til å investere tungt i det som trengs.

Norge skryter av å være et av de mest digitaliserte landene i verden med god digital infrastruktur, en høyt utdannet arbeidsstyrke og sterke forskningsmiljøer. Men Norge mangler milliarder til investeringer i sentral forskningsinfrastruktur, til studie- og fagskoleplasser innen STEM-fagene, teknologi, ingeniørfagene, IKT, og så videre, samt utvikling og bruk av nye teknologier. Bare innen tungregning trengs det investeringer på minst 2,6 mrd. kroner raskt, ifølge Forskningsrådet.

Et annet eksempel er kvanteteknologi, der utviklingen har skudd fart og gjør store fremskritt mot anvendelse innen helseteknologi, sensorteknologi, sikkerhet og forsvar (navigasjon uten GPS, navigasjon under vann/is), sikker kommunikasjon, presise beregninger samt optimering og styring av komplekse systemer innenfor for eksempel energi, data og prosesser. Teknologien forventes å få stor betydning også innenfor bioteknologi og videre utvikling av kunstig intelligens. 

Debatt ● Svein Stølen og Åse Gornitzka

Korttenkte kutt og skadelig retorikk fra statsråd Hoel

Norge mangler en strategi og en investeringsplan for hvordan vi kan nyttiggjøre oss utviklingen innen kvanteteknologi og hvilke rammevilkår og partnerskap som må være på plass for å henge med i den globale konkurransen. Våre nordiske naboer Danmark, Sverige og Finland ligger et godt stykke foran Norge når det gjelder investeringer av milliardbeløp i utviklingen av kvanteteknologi. Kina er selvsagt størst også på dette feltet, mens USA, Japan, Frankrike og Tyskland nå også investerer svært tungt.

Andre land «finner penger», mens det virker helt låst — eller nedprioritert — hos oss. Vi har ikke tatt innover oss den kritisk viktige rollen forskning og innovasjon har i vår samtid.

Komplekse samfunnsutfordringer og utvikling av teknologi krever langsiktige satsinger. Dessuten må politikerne våre sette forsknings- og kompetansepolitikken i større grad i sammenheng med andre politikkområder. 

Debatt ● Espen Solberg

Har vi gitt opp forskningsambisjonene, eller har de bare endret seg?

Så Norge trenger sårt sin egen Draghi-rapport. Vi må straks begynner å prioritere mer penger til utdanninger, forskning og utvikling innen felt som KI, kvante­teknologi, sensorer og informasjonsvitenskap og søke mye mer samarbeid med nordiske og europeiske partnere om kunnskap og kompetanse innenfor nøkkelteknologier.

Alternativt bør vi kanskje begynne å lære oss kinesisk med det samme.