Emne: forskningspolitikk

Forskning er ikke innovasjon

Bevar balansen i forskningssystemet

Forskere føler seg lurt

Avviklingen av NORPART-programmet etter søknadsfristen oppleves som et svik overfor forskerne som har lagt ned mange månedsverk med arbeid i hver av søknadene.

Hvordan lage en politikk for forskningskvalitet?

Diskusjoner om kvalitet i forskning blir ofte redusert til et spørsmål om siteringer eller utsagn av typen «Jeg gjenkjenner kvalitet når jeg ser det». Men kvalitet er ikke et entydig begrep, og bør derfor ikke behandles som det.

«Så åpent som mulig» er ekstra viktig i krevende tider

Universitetenes rolle som uavhengige, åpne kunnskapsinstitusjoner er under press. Kanskje er det nettopp i krevende tider at disse prinsippene har størst betydning?

Norge trenger svenske forsknings­tilstander

Skal Norge få til den nødvendige omstillingen raskt nok til å møte utfordringene, må den offentlige FoU-innsatsen i kommende femårsperiode økes til minst 1,2 prosent av BNP.

Regjeringas framlegg til statsbudsjett svekker framtidas forskingsmiljø

Vi treng langsiktige og stabile satsingar som gir tillit og autonomi til forskingsmiljøa, slik at dei kan bidra til å løyse framtidas utfordringar og sektoren sitt samfunnsoppdrag.

Kjærlighetsrevolusjon og frie forskere i akademia? Ja, takk!

Jeg har kommet fram til at om man har en oppriktig lidenskap for grunnforskning, så er det ikke nødvendigvis lurt å sikte seg inn på professorstilling, men heller ta sats å bli fri forsker.

Ingen kvantesprang uten problemer å løse

For å utnytte kvanteteknologi fullt ut, må vi identifisere de konkrete problemene den kan løse. Dette krever tett forskningssamarbeid med næringsliv og offentlig sektor.

Sikkerhetsloven og akademisk frihet

Jeg er usikker på om rektor Svein Stølen og prorektor Åse Gornitzka har misforstått eller er uenige med meg om forskning og sikkerhet. La meg derfor forsøke å tydeliggjøre mine synspunkter.

Ønsker ikke Forskningsrådet å fremme relevant forskning?

Stortinget besluttet at vi trenger mer forskning på Europa og Russland. Men i Forskningsrådets tildelinger er det få spor etter denne intensjonen. Hvilke prosedyrer sikrer at politiske føringer fra Stortinget og departementene faktisk blir ivaretatt?

Sikkerhetsloven er ikke vår eneste rettesnor

Vi må være uhyre forsiktige med å flytte makt fra universiteter og forskere med akademisk frihet til statlige myndighetsorganer. Det er en oppskrift vi kjenner fra land vi ikke ønsker sammenlikne oss med.

Statsbudsjettet viser en manglende vilje til nasjonal satsing på langsiktig, forskningsbasert kunnskap

Helt som forventet fikk vi et statsbudsjett med svake ambisjoner for norsk forskning. Det er vanskelig å forstå den manglende viljen til nasjonal satsing på langsiktig, forskningsbasert kunnskap.

Toppforsker roper varsku: Forsømte universiteter

Det er på tide å rope et varsku om systematisk forsømmelse av Norges universiteter gjennom skiftende regjeringer. Rammebetingelsene for forskning forverres stadig gjennom utvanning av forskerrollen, byråkratisering og reallønnskutt. Det skader utdanning, innovasjon og nyskapning.

Vi trenger sterke norske bredde­universiteter

Storting og regjering har ikke råd til ikke å ha høye ambisjoner på vegne av norsk forskning og høyere utdanning. Vi må sikre og styrke vår kunnskapsberedskap. Det krever sterke norske breddeuniversiteter.

Skal vi bare lære kinesisk med det samme her på berget?

Vi har ikke tatt innover oss den kritisk viktige rollen forskning og innovasjon har i vår samtid. Andre land «finner penger», men det virker helt låst — eller nedprioritert — hos oss. Norge trenger sin egen Draghi-rapport.

Draghi-rapporten: Fremragende forskning for europeisk konkurransekraft

Europa henger etter i den globale konkurransen. Det trengs mer innovasjon, mer økonomisk vekst, og en større, bedre og mer moderne europeisk industri. Og Norge deler utfordringene.

Korttenkte kutt og skadelig retorikk fra statsråd Hoel

Forskning og utvikling er den viktigste drivkraften bak langsiktig vekst. Det er en investering, ikke en utgiftspost.

Etterlyst: Politikere med sans for kvalitet

Det har skjedd en dreining i kunnskapspolitikken, mot nye mål og forventninger. Men hva skjer med kvaliteten på forskning og utdanning når politikerne aldri prioriterer noe ned?

Har vi gitt opp forskningsambisjonene, eller har de bare endret seg?

Inntil nylig skulle forskningen være fremragende, verdensledende og internasjonalt orientert. Nå skal forskningen være tilgjengelig, tas raskt i bruk og sikre nasjonale hensyn. Har vi gitt opp ambisjonene, eller har de bare endret seg?

Prioriteringen av den rent militære forsvarsforskningen må foretas i styringslinjene i forsvarssektoren

Ønsket om at forskningen skal bidra til et godt totalforsvar må ikke bli til hinder for FFIs evne til å støtte det militære forsvaret, skriver Rollvik og Haugstad.

Regjeringen bør snarest mulig gå for en operasjon «Erase and Rewind»

Man burde kunne forlange at den retning og de tiltak som er igangsatt under de forrige to ministre ble reversert midlertidig. La oss gå to skritt tilbake og tenke oss godt om, skriver Øyvind Brandtsegg i et skråblikk på sektoren.

«Høyskolevisjonen» for UiS

I mange år har vi bygget oss opp til å bli et kompetent og forskningsaktivt universitet. Vi har kivet med de eldre universitetene om å bli like gode som dem. Hva skal nå skje med all den kompetansen vi har bygd opp?

Frostblomster i akademia: Om forskningens dobbeltrolle i forhold til det samiske

Norske myndigheter har gode intensjoner om at den samiske kulturen skal ha sin plass. Etter lovordene å dømme, annonseres det kake. Men etter de praktiske bevilgningshandlinger å dømme, serveres det smuler.

Forskningsrådets nye strategi — her er fem råd

Vi håper Forskningsrådet får en strategi som er ambisiøs, gir tydelig retning, og bidrar til å løfte norsk forskning internasjonalt.

Hvorfor popper begrepet «mastersyke» opp igjen (og igjen)?

Diagnosen «mastersyke» finner svært lite støtte, men likevel dukker den opp igjen og igjen. Det kan virke som både venstresiden og høyresiden har en ideologisk interesse av å angripe høyere utdanning, men fra forskjellig ståsted.

Når staten investerer i forskning, må forskningen være nyttig og resultatene må deles og tas i bruk

Grønn og digital omstilling krever samarbeid med forskningsmiljøer som kjenner bedriftenes utfordringer og muligheter. Det brukes mye penger på å få til dette samarbeidet. Men gjør vi det på rett måte?

Nå trenger vi militært og sivilt forsknings­samarbeid

Norge trenger en tverrsektoriell arena for forsvars- og sikkerhetsrelatert forskning og utvikling. Det vil bidra til bedre samhandling, forskning og sikkerhet for en verden som har blitt et farligere sted det siste året.

Bærekraftig omstilling: Regjeringen bør se til Europa for inspirasjon

Blant bedrifter som opererer innen grønn og digital omstilling vil de som best kombinerer teknologi, klima og samfunn vinne frem. Det har man skjønt i EU.

Har ikke universitetene en forsknings­strategisk rolle?

Regjeringen presenterer en tredeling av forskningssystemet som bryter med vår forståelse av universitetets rolle, skriver rektor ved UiB.

Abelia: — Bedrøvelig satsning på forskning

Den nye statsråden med ansvar for forskningspolitikk må få gjennomslag, skriver Abelia. Så langt har den norske satsingen på forskning vært bedrøvelig.

Tillit er alfa og omega i forsknings­politikken

Kristin Clemet tar for lett på kritikken mot Ola Borten Moe. Den avtroppende statsrådens kortsiktighet og instrumentelle kunnskapssyn skapte et tillitsproblem i norsk forskningspolitikk.

Et ubalansert syn på Forskningrådet

Helhet og fakta om Forsknings­rådet er bra, men det er vanskelig for meg å se at Borten Moe har et balansert faktagrunnlag, skriver Eivind Hiis Hauge.

Regjeringens spare­tiltak er et angrep på den frie grunn­forskningen

Å kutte Forskningsrådets støtte til den frie grunnforskningen, innebærer en reell svekkelse av den akademiske friheten i Norge og vil ramme humaniora hardest, mener Frode Helland.

Regjering og oppo­sisjon må ta ansvar for forskningen

Det tar tid å bygge forskning i verdenstoppen. Det er fort gjort å rasere tiår med hardt og målrettet arbeid, skriver rektoratet ved Universitetet i Oslo.

Krisen i Forsknings­rådet svekker kunnskaps­beredskapen

Vi risikerer at mange yngre unike forskere faller av, og at sterke, aktuelle ideer og prosjekter går tapt, skriver rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen.

Problemløseren: best å skylde på andre?

Med mer fakta i hånd, virker det mer og mer besynderlig at forsknings- og høyere utdanningsministeren kastet styret i Forskningsrådet med brask og bram og la hele skylden på den underliggende etaten, skriver Carina Hundhammer.

Norsk forskning strandet på nok et hvileskjær

Hvorfor uttaler ikke de politiske partiene seg om krisen i Forskningsrådet, lurer forsker og spaltist Tony Sandset på.

Krisen i Forskningsrådet er en arv fra Solbergregjeringen

Den nye regjeringen må ta den politiske belastningen med å gjennomføre kutt som den tidligere regjeringen egentlig foretok, men på finurlig vis unngikk å gjennomføre selv, skriver Egil Kallerud.

Autoritær styring av samlebånds­forskning

«En regjering med Senterpartiet er tilhengere av at forskning først og fremst skal være nyttig. Og nyttig for denne regjeringen handler tydeligvis i stor grad om Nordsjøen», skriver førsteamanuensis Jan Frode Haugseth.

Den nye vaktbikkja

Eg trur det vil tene forskinga og høgare utdanning at det ikkje gjeld eigne reglar for dei, skriv Geir Pollestad (Sp).

Elefanten i Forskningsrådet

Forskningsrådet ligger an til å gå 2,9 milliarder i underskudd ved utgangen av 2024. Hvordan havnet vi her?

Norsk forskning blir nedskalert

«Styret kastes med umiddelbar virkning. Et interimsstyre overtar kommandoen». For meg som forsker i autoritære stater, er slike meldinger et vanlig syn. Nettopp derfor blir jeg ekstra på vakt når jeg ser slikt hjemme i Norge.

Internasjonalisering lønner seg

«I tillegg til å løfte Norges profil på den internasjonale forskningsarenaen, tilfører internasjonale forskere konkrete og immaterielle fordeler til Norge – uavhengig av om de blir her etter endte studier eller flytter til et annet land.»

Endelig blåmandag. Forsknings­fiendtlig budsjett og en sektor i krise

Signalene fra revidert nasjonalbudsjett peker mot en en fremtid hvor forskning høvles ned og formidling nedprioriteres med utslag i Zoom-forelesninger fra stua, skriver Tony Sandset.

Regjeringen forstår ikke alvoret

Ocean Space Center utsatt. Kutt i campusutvikling. Et svekket Forskningsråd. Regjeringen forstår ikke alvoret, skriver NTNU-rektor Anne Borg.

Hva ønsker Borten Moe å oppnå med å kaste Forskningsrådets styre?

Dersom årets tildelinger blir skadelidende, innebærer det en alvorlig knekk for veldig mange norske forskere og institusjoner, og utallige arbeidstimer i søpla, skriver klimaforsker Bjørn H. Samset.

Styret står fullt og helt bak Forskningsrådets økonomistyring

Styret har fulgt denne praksisen på bestilling fra departementet og i det vi har oppfattet som full forståelse og aksept for måten dette er gjort på. Vi registrerer at det nå er et kursskifte på dette området.

Norsk middel­mådighet er helt perfekt!

Alle heier på norsk suksess, bortsett fra når budsjettet for forskning skal vedtas, da er det beste om vi ikke lykkes for godt i EUs rammeprogram.

Derfor må vi ha fossilfri forskning ved UiO

Kjernen av problemet for oss, som forskere, og for universitetet generelt, er at Equinors finansiering av forskning ved universitetet er en form for grønnvasking.

Stort sug etter kunnskap om kultur­­arv

Vi er bekymret for at forskning på kulturarven vår vil marginaliseres i Langtidsplanen.

FHI kunne gjort mer tross gode forsøk

— Folkehelseinstituttet engasjerte seg sterkt for kontrollert utprøving da det ikke ble hørt i sin fraråding av skolestenging. Deres prosjektforslag strandet på juss.

Midler til EUs ramme­program spiser av grunn­leggende IKT-forskning

— Siden 2020 har digitalisering blitt usynlig i regjeringenes arbeid. Å bøte på dette ved deltagelse i EU sine rammeprogram er ikke nok.

Tid for en sterkere forskningsallianse

Forskningen skal løse de store samfunnsutfordringene og hjelpe Norge gjennom det grønne skiftet, men taper budsjettkamp etter budsjettkamp. I 2022 må forskningslobbyen bli sterkere.

Styrk finansierings­utvalget

Hvis målet er en mer bærekraftig og framtidsrettet finansieringsordning for forskning og høyere utdanning, må alle berørte parter sitte ved bordet når ordningen utformes.

Forskningskutt svekker Norge

Styrking av Fellesløftet er viktig for de radikale kunnskaps­sprangene som kreves for å løse morgendagens samfunns­utfordringer.

Missions på norsk

Ni forslag til prinsipper for å utforme forskningens samfunnsoppdrag.

Norge trenger en forsknings- og høyere utdannings­minister

Universitets- og høgskolerådet (UHR) forventer at en ny regjering fortsatt prioriterer høyere utdanning og forskning, og sørger for en egen statsråd som ivaretar sektoren.

Derfor søker jeg rektor­jobben ved OsloMet

OsloMet trenger en mer energisk politisk-strategisk ledelse og mer gjensidig tillit og kommunikasjon mellom topp og bunn.

Behovet for samfunns­vitenskapelig klima­forskning vil øke

Norsk klimaforskning må inkludere både de naturvitenskapelige og de samfunnsvitenskapelige fagene på en balansert måte.

En, to eller Ola Borten Moe?

— Vi trenger en kunnskapsminister som hever blikket, og ser utover eget departement og politikkområde.

Åtte grep for ny giv i forsknings­politikken

En ny regjering vil være helt avhengig av forskning for å lykkes med sine grønne og røde ambisjoner. Norge har alle muligheter til å få ny giv i forskningspolitikken.

Seks punkt om havforskinga i Langtidsplanen

For ei norsk prioritering av havet som forskingsfelt meiner vi den nye Langtidsplanen må leggje særleg vekt på seks punkt.

Trenering av finansiering

Statsråd Asheim viser overraskende lite respekt for stortingsflertallet, som lenge har ønsket en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet i høyere utdanning. Solbergregjeringen kan ha blitt maktarrogant.

Vi vil tette hullene i Senterpartiets forskningspolitikk

Skulle noen glemme den delikate balansen mellom Forskningsrådet og høyere utdanning, kan det få store konsekvenser for jobbskapingen i landet. Det er jeg opptatt av å minne om, skriver Carina Hundhammer.

Utvikling eller avvikling av forsking?

Bjørkums framlegg vil heller ikkje føre til den paradigmeskiftande gjennombruddsforskinga han ser for seg, men er derimot ei oppskrift på endå meir av det me trengt minst.

Grunnfinansiering av instituttsektoren og konsistens i forsknings­politikken

Legitimiteten til instituttsektoren er ikke kun knyttet til rapportering på indikatorer, men hvordan sektoren bidrar til å oppnå forskningspolitiske målsetninger.