Foreslår EU-ansatte forskere og stipend til de beste universitetene

Brussel (Khrono): Rapporten om EUs konkurransekraft skrevet av den tidligere presidenten for sentralbanken i Europa og tidligere statsministeren i Italia, Mario Draghi, er et av grunnlagsdokumentene for EUs nye strategi.

Draghi kalles ofte for «Super Mario» på grunn av hans makt og prestisje i EU, som spesielt gjorde seg gjeldende da han klarte å redde EU fra gjeldskrisen i 2012. 

I rapporten som for det meste handler om industri, handel, bærekraft, finansieringsmekanismer og forsvar, er det også viet mye plass til forskning. 

Foreslår dobling av støtten til prestisjestipend

Her er noe om det som skrives om forskning i rapporten: 

Dobling av støtten til Det europeiske forskningsrådet (ERC): «ERC har vært avgjørende for konkurransekraften til europeisk forskning, men det er fortsatt mange lovende forskningsforslag, som ikke får finansiering på grunn av manglende midler.» Rapporten foreslår å doble støtten til grunnforskning via ERC. «Dette vil kunne øke antallet stipendmottagere uten å vanne ut midlene de får.»

ERC-stipend til de beste akademiske institusjonene: «EU bør etablere konkurransedyktige stipend til de høyest presterende akademiske institusjonene slik at de får nok ressurser.»

Ansette de beste akademikerne som EUs tjenestemenn: «Et nytt regime for verdens beste forskere.» Rapporten foreslår å tiltrekke seg og holde på de beste forskerne ved å ansette dem som europeiske tjenestemenn i såkalte stillinger som «EU Chair». Dette regimet skal finansieres av et nytt EU-rammeverk for privat finansiering som kan gjøre det mulig for offentlige universiteter og forskningssentre å lage mer konkurransedrevne kompensasjonsordninger for deres topptalenter og gi ekstra støtte til forskning.

ERC starting grant

Filosofen er den første med ERC-stipend ved Høgskolen i Innlandet

Vil ha mer kommersialisering av forskningen

Draghi mener forskningen i Europa i dag er for lite kommersialisert. Han viser til at Europa har en sterk posisjon når det gjelder grunnforskning og patentering med 17 prosent av patentsøknadene i verden. Til sammenligning har USA 21 prosent og Kina 25 prosent, ifølge rapporten.

— Men bare en tredjedel av disse patentene som er registrert av europeiske forskningsinstitutter og universiteter, blir kommersielt utnyttet, ifølge det europeiske patentkontoret, skriver han.

Han kritiserer EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa, for å være for byråkratisk. 

— Det er spredt på for mange områder og tilgangen er for kompleks og byråkratisk. Det er også for lite fokusert på banebrytende innovasjon, skriver han.

Horisont Europa har i underkant av 100 milliarder euro i potten.

Kunstig intelligens

EUs nye regler for KI vil påvirke akademia og forskning

EU er ikke i publiseringstoppen

Draghi retter også kritikk mot EUs toppuniversiteter og forskningsinstitusjoner for at de ikke er på publiseringstoppen i de beste akademiske vitenskapelige tidsskriftene. Han viser til at bare tre europeiske forskningsinstitusjoner er blant de 50 beste globalt, mens USA har 21 og Kina 15, ifølge The Nature indeks 2022.

Noe av grunnen er at det ikke finnes nettverk som inkluderer universiteter, gründere, store selskap og risikoinvestorer, mener han.

Draghi påpeker også at akademiske institusjoner møter på for mange byråkratiske barrierer i Europa, og bruker åndsverkslovverket som eksempel på noe som står i veien. Han mener det trengs et nytt forslag til en rettferdig og transparent rettighetsfordeling.

Heier på «Super Mario»

Universitetsalliansen LERU er svært fornøyd med mye av innholdet i rapporten, og spesielt det som gjelder det europeiske forskningsrådet. Generalsekretær Kurt Deketelaere har lagt ut flere twittermeldinger med utdrag fra rapporten der han skriver rosende ord som «inspirerende forslag», «perfekt oppsummert», «enda et inspirerende forslag». 

ERCs president Maria Lepthin skriver på X at hun fortsatt jobber med å fordøye rapporten som hun kaller en milepæl.

«Jeg er veldig glad for forslaget om å doble støttet til grunnforskning via Det europeiske forskningsrådet! Og for standpunktet om å bevare ERCs uavhengighet.»

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sier at Mario Draghi er den beste til å skrive en slik analyse av Europas konkurransekraft. Her fra LinkedIn:

Står ved et veiskille i EU

Professor i europeisk samtidshistorie ved NTNU, Lise Rye, sier at Europa står i en spagat mellom de som ønsker mer og de som ønsker mindre integrasjon. 

— Draghi har tatt til orde for mer integrasjon. Samtidig er det stadig flere partier fra ytre høyre og andre partier som ønsker mindre integrasjon i EU som vinner fram i mange medlemsland.

Europa opplever også stadig mer konkurransepress fra USA og Kina.

— Det minner om 70-tallet da Europa lå bak USA og Japan. Den gang presset det fram planen for gjennomføring av det indre markedet, vedtatt med Enhetsakten i 1986. Denne gangen er landskapet imidlertid mer krevende både innad i unionen og eksternt, sier Rye.

Hun mener forskning er en nøkkel for at Europa skal lykkes i den globale konkurransen, men EUs mange reguleringer kan bli en svøpe.

— EU er kjent for å være gode på regelverk, men dårligere på teknologiutvikling. EU er på mange måter en reguleringsstat, som konkurrerer mot aktører som bruker mindre tid på formalia.

EU

Agder vil jakte på forsknings­midler i Brussel

Vil heller ha mer forskningssamarbeid

Styreleder ved Eindhoven University of Technology i Nederland Robert-Jan Smits mener Draghis kritikk av Horisont Europa er for skarp, ifølge Science Business, men legger til at han er enig i at programmet er komplekst og tidkrevende. Videre roser han at innovasjon er en av topprioriteringene i rapporten.

— Utfordringen nå blir å få til en avtale mellom medlemslandene for å skaffe nok midler. Sparsomlige stater vil nok ikke ønske mer gjeld og spesielt ikke EU-gjeld, sier han ifølge Science Business.

Leder for Sintefs Brussel-kontor Steinar Grynning har mer tro på samarbeidsprosjekter enn en dobling av støtten til ERC.

— Det finnes mange argumenter for at det trengs et krafttak i både grunnforskning og den mer kommersielle forskningen, men som et grunnpremiss mener vi i SINTEF at samarbeidsprosjekter er nøkkelen til å løse globale utfordringer og å bygge europeisk konkurransekraft, sier han . 

Grynning mener slikt samarbeid på sikt også vil bidra til økt kommersialisering av forskningen.

— Instituttsektoren bidrar allerede til at næringsliv skalerer og kommersialiserer ny teknologi basert på forskningsresultater. Et eksempel på dette, er kommersialisering av hydrogenforskning. SINTEF har siden det fjerde rammeprogrammet for forskning og innovasjon vært aktiv i EU-prosjekter for å bygge en teknologisk plattform for hydrogen. Det har gitt resultater i form av membraner som i dag brukes i hydrogenproduksjon og i brenselceller.