Kunst og kultur utelatt fra alle perspektiv­meldinger

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Aktualisert av krise, krig og klimaendringer føres det diskusjoner om hvilke behov samfunnet har fremover og hvilke prioriteringer som må gjøres. For kunstfeltet er det ikke særlig oppløftende at den nå godt kjente Utsynsmeldingen ignorerer eller forglemmer våre utdanninger. 

Verre er det at Utsynsmeldingen ikke er enestående. En rekke, definerende, offentlige meldinger og rapporter om norsk samfunnsutvikling følger opp med samme innhold. 

Debatt ● jørn mortensen

Utsynsmeldingen: Var lyset slått av?

Jeg oppfordrer til at disse nå forstås i sammenheng og at konsekvensene diskuteres grundig, særlig i utdanningssektoren. Spørsmålet er om meldingene er gode nok for å stake ut veien videre. Jeg spør fordi en urovekkende fellesnevner er at kunst og kultur ikke tas seriøst med i betraktningen:

• Utsynsmeldingen som skal forutse kompetansebehov fremover, med mål om å bidra til høy sysselsetting og til å dekke de viktigste behovene for arbeids- og samfunnslivet; kunst er ikke nevnt.

• NAVs omverdensanalyse 2023—2035 som beskriver en forventet utvikling av arbeidsmarkedet i de neste ti årene; kunst er ikke nevnt.

• Rapporten om norsk totalberedskap «Nå er det alvor» som skal sikre at vi er godt rustet for krise og krig; kunst er ikke nevnt.

• Så til slutt, den aller viktigste, Perspektivmeldingen 2024, som skal se langt og gi innsikt i hvordan Norge kan utvikle seg fremover. Perspektivmeldingen danner grunnlaget for politikkutformingen; kunst er ikke nevnt.

perspektivmelding

7.500 flere i arbeid hvis studenter fullfører raskere

Hvorfor er det slik? Jeg ser at kunstfeltet ikke er representert i de ulike utvalgene som står bak rapportene, det forklarer ganske sikkert delvis hvorfor kunstperspektivet faller ut. Det er imidlertid ikke godt nok. For mye står på spill. Konsekvensene kan bli et samfunn der ikke bare kunst og kultur forvitrer, men at det som gir oss livslyst og følelse av samhørighet svekkes. Vil vi dit?

Kunsten er ikke en utgiftspost, sløseri eller hygge som bare kan tas frem når overskuddet er der. Kunst er, som flere tar til orde for, et superlim i samfunnet, og kan og må være med på å løfte oss ut av de vanførene vi står i.

For at utviklingen i verden og i Norge skal være bærekraftig, må viljen til endring og fellesskap styrkes. Kunsten viser stadig denne evnen, derfor går muligheter tapt om ikke kunstnere utdannes og etterspørres når det grønne skiftet skal gjennomføres, når demokratiet skal styrkes, når kunstig intelligens skal utvikles og reguleres eller når naturtap skal stoppes.

For å bli klokere kan du lese flere EU-rapporter, om kunst og de kreative næringene, følge forskningen til Geminisenteret Helsa fra NTNU, om hvordan arkitektur kan være forebyggende. Eller undersøke nærmere den medisinske effekten demenskorene har. Eller tenke tilbake på hvordan det baltiske folket brukte sang i frigjøringskampen. Kunnskap om kunstens samfunnsverdi er godt dokumentert.

Debatt ● Kari-Anne Jønnes og Liv Kari Eskeland

Vi trenger kreative utdanninger

Likevel stilles det stadig spørsmål ved (nytte) verdien til kunsten, og akkurat nå i alvorlige krisetider kan det virke som om politikere og makthavere i mindre grad enn tidligere forstår hvilken samfunnsbyggende kraft og hvilke muligheter som ligger i kunstens tilnærminger og metoder.

Kunst er pådriver til endring. Bogotà, den største byen i Colombia lå i total krise for noen tiår tilbake og ble regnet for å være en av de farligste byene i verden. Med massiv kriminalitet, korrupsjon og offentlig fattigdom kunne det virke nesten umulig å snu utviklingen. Men det skjedde. 

Med en dristig borgermester som tok i bruk ukonvensjonelle metoder hentet fra kunsten, startet den spektakulære snuoperasjonen, seinere fulgt opp av en borgermester som kunne styrke fellesskapet gjennom satsing på kollektivtransport og offentlige byrom. Bogotá har klatret seg inn på rankinglistene over attraktive byer i verden, siden den tidligere universitetsrektoren startet en kursendring på midten av nittitallet med kunst som verktøy.

Kunst er beredskap. Ukraina er i krig. På forsommeren fikk Kunsthøgskolen i Oslo besøk av rektoren fra søsterskolen i Lviv. Han kunne fortelle hvordan de bidro til rehabilitering av skadde og traumatiserte soldater, med kunst som verktøy. De kunne vise til svært gode resultater der det kreative og kunstneriske stod i sentrum for et tverrfaglig, tett samarbeid med helsemyndighetene.

Debatt ● Theodor Barth

Kunstutdanning og demokrati

Kunst gir allmenndannelse og styrker demokratiet. Rektor Lars Strannegård ved Handelshögskolan i Stockholm er overbevist om at med kunst integrert i utdanningen vil økonomistudentene være bedre rustet til å gjøre sine samfunnsoppgaver. Han mener at Handelshögskolan i Stockholm, som i stor grad utdanner folk som vil havne i stillinger hvor de vil ha myndighet til å bestemme over andre, har et ekstra ansvar for å gi sine studenter flere perspektiver. I sin tid som rektor har han innarbeidet kunst og kultur i hverdagen til økonomistudentene.

Håpet fra mitt ståsted, er at perspektivet til rektor Strannegård siver inn i maktens korridorer. Begynn med å se til Bogotá, Lviv og Stockholm, revider rapportene og meldingene, utvid politikken! Ta med kunstfeltet i langt flere sammenhenger fordi det er nødvendig! For å få til en bærekraftig fremtid, må også kunstnere utdannes og kunsten inkluderes.