7.500 flere i arbeid hvis studenter fullfører raskere

— Hovedutfordringa er kampen om arbeidskraft. Flere må jobbe, sa finansminister Trygve Slagsvold da han la fram regjeringas perspektivmelding fredag.

Perspektivmeldinga er ei stortingsmelding som legges fram av Finansdepartementet hvert fjerde år. Her presenteres hva utfordringene blir i norsk økonomi framover og hvordan regjeringa vil håndtere dem.

Tidligere ferdig, økt sysselsetting

Ett mål regjeringa nå setter seg, er å øke andelen sysselsatte i alderen 20—64 år. I år ligger den på 80,5 prosent. I 2030 ønsker regjeringen at andelen er på 82 prosent, og på 83 prosent i 2035.

Her håper den på drahjelp fra blant annet studentene. I perspektivmeldinga viser de til at studentene i Norge er blant de eldste i OECD. Om lag halvparten av nye studenter er 21 år eller eldre. De begynner seinere fordi de forbedrer karakterer og samler tilleggspoeng for å komme inn på drømmestudiet.

I motsatt ende bruker studentene lang tid på å fullføre studiene. Bare om lag halvparten som tar en bachelor eller master, fullfører innen normert tid, heter det i stortingsmeldinga.

Derfor har regjeringa beregnet hva mulig virkning kan bli hvis studentene i snitt blir ferdig et halvt år tidligere enn i dag. Da kommer den fram til at antallet sysselsatte øker med om lag 7.500 personer, mens antall årsverk øker med om lag 15.500.

I beregningene er det tatt hensyn til at mange studenter jobber både før de starter studieløpet og underveis i studiene, og at vel 90 prosent av studentene kommer i arbeid etter at de er ferdigstudert.

— Økt studiestøtte må til

Hvis studentene greier å bli ferdige ett år tidligere enn i dag gjennomsnittlig, vil dette innebære at antall sysselsatte øker med 15.400 og antall årsverk med 31.000, men regjeringas retningsvalg er at studietida kuttes ned med et halvt år. 

— Det viktigste regjeringa bør legge til rette for, er økt studiestøtte. Studentene bruker veldig mye tid på jobbing i dag. Med økt studiestøtte kan flere studentene fullføre på normert tid, sier leder Kaja Ingdal Hovdenak i Norsk studentorganisasjon (NSO). 

NSOs krav har lenge vært å få økt studiestøtte ved å knytte den til Grunnbeløpet i folketrygden på 1,5 G. Hovdenak viser til at økonomien til studentene er veldig utfordrende. Torsdag ble det kjent at matvareprisene steg med nær 5 prosent det siste året. 

— At studentene må jobbe så mye, er et resultat av den økonomiske situasjonen vi står overfor. Da er det ikke overraskende at vi ikke får til å fullføre på normert tid. 

Tre hovedutfordringer

Perspektivmeldinga omhandler først og fremst økonomiske forhold. Høyere utdanning og forskning dominerer ikke. 

Hvis vi gjør et enkelt søk i hele meldinga, får vi 9 treff på stikkordet studenter, 14 treff på høyere utdanning og 22 treff på stikkordet forskning. 

Forskning blir framhevet som viktig for å løse de samfunnsutfordringene Norge står overfor.

På pressekonferansen fredag sa finansministeren at Norge står overfor tre hovedutfordringer:

• Kamp om arbeidskrafta: Omsorgsoppgavene blir flere, men vi blir ikke flere i yrkesaktiv alder til å utføre dem. 
• Behov for omstilling: Økte spenninger i verden, klima- og naturendringer og avtakende petroleumsaktivitet fører til endringer og forsterker behovet for å bruke ressursene godt og riktig. 
• Fortsatt god på fordeling: Små forskjeller og stabil tilgang på velferdstjenester i hele landet må bevares i møte med omstillingene og at mange lever lengre. 

Beregning

Finansdepartementet gir følgende forklaring på hvorfor antall sysselsatte blir lavere enn antall årsverk:

«I beregningene er det lagt til grunn at to tredeler av studentene arbeider under studiene, med en gjennomsnittlig arbeidstid per heltidsstudent på 40 pst. Det legges til grunn at 95 pst. av de som fullfører studiene kommer i arbeid, med en gjennomsnittlig arbeidstid på 89 pst. Disse forutsetningene innebærer at flere kommer i arbeid ved raskere fullføring av studiene. For de som ikke arbeidet under studiene vil raskere fullføring gi en økning i antall sysselsatte og antall årsverk. For de som arbeidet under studiene vil ikke raskere fullføring innebære økt sysselsetting, siden de allerede var sysselsatte. Siden arbeidstiden øker etter gjennomførte studier, vil raskere fullføring imidlertid innebære en økning i antall årsverk»