Utsynsmeldingen: Var lyset slått av?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Da Utsynsmeldingen i fjor konkluderte med at kunstfagene primært er en utgiftspost, var det en trist dag for den norske tenkingen om kunstfagenes mulige bidrag for å løse morgendagens utfordringer. Samtidig var det en bekreftelse på en provinsiell og utdatert tenking.

I september 2020 lanserte EUs president Ursula von der Leyen prosjektet «The New European Bauhaus». Med utgangspunkt i EUs Green Deal, uttrykte hun en ambisjon om et EU som foregangsledende innen sirkulær økonomi. The New European Bauhaus inviterer arkitekter, kunstnere, studenter og designere til å jobbe sammen for en bærekraftig fremtid preget av estetisk kvalitet og inkludering. Dette har avstedkommet en rekke prosjekter siden oppstarten i 2021.

Stort intervju

Går av tre år før tiden. Vil bruke tiden sin så meningsfullt som mulig

I 2023 vedtok Stortinget stortingsmeldingen Utsyn over kompetansebehovet i Norge (Utsynsmeldingen), som beskriver hvilke kompetanser Norge trenger for å løse morgendagens behov: «På lengre sikt er det større usikkerhet om hva slags kompetanse som blir nødvendig for det grønne skiftet og for å opprettholde et høyproduktivt og konkurransedyktig næringsliv. Vi vet at det med stor sannsynlighet vil være behov for teknisk kompetanse og flere teknologer.» 

Albert Einstein har sagt at vi ikke løser problemene våre med den samme tenkingen som skapte dem. Da må det noe annet og mer i verktøykassa enn hva vi er vant med.

debatt

Nå fins det snart ikke kirke­musikere igjen i Norge. Vi har ikke råd til å utdanne dem mer

Vi som utdanner kunstnere og designere på universitets- og høyskolenivå vet noe om hvilke ferdigheter og kompetanser studentene utvikler gjennom et studieløp, og ikke minst hva som skal til for å lykkes i det profesjonelle livet. I tillegg til å lære seg et fag som dreier seg om alt fra formale og estetiske valg til konseptutvikling, utvikler studentene også innovative og refleksive kompetanser som gjør disse fagfolkene motstandsdyktige i et mer og mer fleksibelt og uforutsigbart arbeidsliv.

Denne innsikten er ikke ny. I Ludvigsens-utvalgets rapport, Fremtidens skole, beskrives hvilke kompetanser elevene i grunnskolen bør utvikle for å kunne møte behovene i morgendagens samfunn. Når Ludvigsen-utvalget skal beskrive fremtidens samfunn, skiller de seg ikke særlig fra alle andre beskrivelser slik de fremkommer i forskning og samfunnsanalyser. For Ludvigsen-utvalget var svaret på denne utviklingen en satsing på fire kjernekompetanser: 

1) fagspesifikk kompetanse, 

2) kompetanse i å lære, 

3) kompetanse i å kommunisere og samhandle, og 

4) kompetanse i å utforske og skape. 

De samme typene kompetanse er for øvrig også understreket i relevant forskning, blant annet i artikkelen «Defining Twenty-First Century Skills», i Assessment and Teaching of Twenty-First Century Skills. Her legges det blant annet vekt på kreativitet og innovasjon, kritisk tenking og problemløsing, kommunikasjon, samhandling, samt personlig og sosial ansvarlighet — inkludert kulturell oppmerksomhet og kompetanse.

Alle disse ses på som nødvendige kompetanser for å kunne mestre utfordringene i morgendagens samfunn. For forfatterne av denne vitenskapelige artikkelen er poenget at disse kompetansene ikke bare bør utvikles i grunnskolen, de gjelder for utdanning i det hele tatt.

debatt

Vi trenger kreative utdanninger

Høyere kunst- og designutdannelse må derfor forstås som mer enn utvikling av kunstnerskap. Den inkluderer også utvikling av kompetanser samfunnet trenger. Å gripe disse kompetansene er ikke alltid enkelt, men et godt forsøk er gjort i boka Eksenter der Leiken Vik i sitt forord lager en sammenheng mellom I.C. Dahls engasjement for Vang stavkirke i Valdres og mer samtidige kunstnerprosjekter. Hun peker på en eksentrisk kompetanse som er en kombinasjon av skapende entreprenørskap og djevelsk pågangsmot.

I lys av disse analysene kan man lure på om lyset var slått av da Utsynsmeldingen ble utviklet. Enten kan man tenke at den ikke hadde ambisjon om å adressere de store spørsmålene i det hele tatt. Eller så var den et politisk bestillingsverk med et eneste formål: Å legitimere regjeringens politikk innen høyere utdanning. Begge delene er triste saker. Og da har jeg ikke engang nevnt det manglende næringspolitiske perspektivet hva angår kunst og kulturnæringen.

Da gjenstår spørsmålet: Hva mener egentlig dagens politiske establishment om (de manglende) ambisjonene i Utsynsmeldingen? Hvorfor reduseres kunst- og designfag til en utgiftspost? Ja — kunsten er fri og skaper sublime estetiske erfaringer, men praksisen inneholder også metoder og blikk som må være med i dugnaden. Hva er det Ursula von der Leyen og EU har forstått som glipper her i Norge?