Forsvarssjefen vedgår at de hemmeligstempler for mye — lover bot og bedring 

Det var en forsvarssjef med større muskler som møtte NTNUs ledere og styre på universitetets styreseminar onsdag. Regjeringa har styrket Forsvaret med 600 milliarder kroner de neste 12 årene. 

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen skisserte hva forsvarsløftet vil innebære: Store investeringer, innkjøp, behov for folk og kompetanse og samarbeid på flere plan, også med universitetene. Ikke minst blir NTNU viktig med tanke på at tyngdepunktet er teknologi. 

— Forsvaret skal utvikle seg og penger skal omsettes til en bedre forsvarsevne. Forsvarets forskningsinstitutt er den nærmeste motparten til NTNU med tanke på forskning og utvikling. I tillegg har vi Forsvaret høgskole som er underlagt universitets- og høyskoleloven. Alle må jobbe sammen for å gjennomføre langtidsplanen for Forsvaret, sa Kristoffersen. 

Debatt ● Tanja Storsul

Universitetene bør ikke hemmeligholde forskning på grunn av sikkerhetspolitikk

Gjensidig ønske om samarbeid

Han pekte på at det vil være en risiko forbundet med ikke å ta med seg forskning inn i den store forsvarssatsinga framover. 

— Forsvaret skal gjennom en betydelig kultur- og kompetansereise. For å lykkes med det, er vi avhengig av forskning og samarbeid. Alle vil mangle folk i framtida, da må vi få bedre måter å dele kompetanse på slik at vi står sterkere. Jeg slår et slag for utviklingsdelen i langtidsplanen og at vi finner arenaer der vi kan jobbe godt sammen, også innenfor forskningsmiljø.

Underveis ble det gitt uttrykk for at det er et gjensidig ønske om mer samarbeid. Men en kultur med åpen publisering og akademisk frihet kan fort krasje med sikkerhetslov og gradert materiale. 

— Lite skal skjermes

NTNU-styremedlem Ingrid Bouwer Utne tok ordet og poengterte at det ikke alltid er lett å få til et samarbeid. 

— Mitt forskningsmiljø har vært i kontakt med Forsvaret. Da har vi blitt møtt med skepsis til informasjonsdeling. Samtidig har forskere behov for åpenhet i forskning. Dette er en vanskelig balanse å ivareta. Hvordan ivareta åpenhet i forskning og begrensning av informasjon? Det opplever jeg som utfordrende for å få til et samarbeid, sa Utne. 

— Forsvaret og forsvarssektoren har en kultur for å overgradere både det ene og det andre. Vi jobber med kulturendring rundt dette med gradering: Hva er det som er hemmelig, hva er mer lukket og hva skal vi være helt åpne om? svarte forsvarssjefen. 

— Når vi ser nærmere på dette, så er det ganske lite som skal skjermes. Det meste er åpent. Erfaringen er at hvis det ikke er åpenhet, havner vi bak når det gjelder raskere teknologiutvikling og forskning.

Kristoffersen sa at han prinsipielt mener at den beste måten å møte utfordringer på, er å være enda mer åpen. 

— Historien er full av folk som prøvde å bygge borger og fjell. Det virker ikke. Det er åpenhet som virker. Jeg tar selvkritikk på det du spør om, sa han henvendt til Ingrid Bouwer Utne. 

Debatt ● Svein Rollvik og Bjarne Haugstad

Prioriteringen av den rent militære forsvarsforskningen må foretas i styringslinjene i forsvarssektoren

Større potensial for samarbeid

Eirik Kristoffersen sa at han har vært bekymret for IKT-satsinga før han ble forsvarssjef. Nå skal hele den digitale infrastrukturen byttes ut. De må ha sikker datalagring på norsk jord, understreket han. De kan ikke putte ting i skyen til et internasjonalt selskap.

— Alt vi investerer i nå, har en datakomponent i seg. Her må det være mulig å dra nytte av de store forskningsmiljøene til både NTNU og på andre steder. Samarbeidet er dels i gang ved NTNU i Gjøvik og andre plasser, men potensialet er mye større, sa Kristoffersen.

Forsvaret må avklare hva de selv må forske på og hva som kan settes ut til andre forskningsarenaer, mente forsvarssjefen. Forsvarets forsvarsinstitutt forsker for eksempel på undersøkelser på mobbing og trakassering i Forsvaret. Andre er brukt til å utforme spørremateriell.

— Dette er åpen forskning som ikke er gradert. Det trenger ikke Forsvaret å bruke tid på. Andre kan gjøre det. 

Debatt ● Søreide, Lycke, Storvold og Sandnesmo

Forsvarsforsk­ningen bør heller bli et eget område i Forskningsrådet

— Flere gjerdestolper

På styreseminaret orienterte Gunnar Bovim om rapporten om et helhetlig forskningssystem for åpen, skjermet og gradert forskning fra Forskningsrådet, Forsvarets forskningsinstitutt og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Rapporten var en bestilling fra Kunnskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet.

NTNUs tidligere rektor Gunnar Bovim satt i utvalget i kraft av å være styreleder i Forskningsrådet. Mens forsvarssjefen ivret for mer forskningssamarbeid, advarte Bovim mot at forskere, nærmest uforvarende, vikler seg inn i åpen forskning i strid med sikkerhetsloven. 

— Vi er vant til at et universitet bare har åpen forskning og åpne publisering for alle. Vi må fortsatt være så åpne vi kan, men så lukket som nødvendig. Det ligger ikke i det forsvarssjefen sier at alt skal åpnes opp. Det er flere gjerdestolper, og det må vi tenke gjennom, sa han.

Debatt ● Bovim, Tveit, Hoff, Ruud og Tveito

Helhetlig forskningssystem: Så åpent som mulig — så lukket som nødvendig

Da PST kom på besøk

Som Khrono har omtalt i et tidligere intervju med Bovim, mener han at alt ikke kan deles i forsvars- og sikkerhetsforskningen. Alle kan ikke få tilgang til alt. I rapporten kommer utvalget med fire forslag til tiltak (se faktaboks).

— Hovedproblemet til NTNU er at vi har en mengde forskere som driver og dukker ned i sitt prosjekt. De synes det er kjempespennende, og umerkelig havner de på et område som er strengt fortrolig. Vi må vite hvordan vi opptrer forsvarlig, sa Bovim.

Kulturene må møtes, understreket han, og mimret tilbake da han var rektor ved NTNU og fikk besøk av PST.

— PST ga beskjed om at 70 prosent av NTNUs virksomhet måtte vi slutte å publisere. Det var umodent. Og det er det også å si at vi er et universitet hvor alt er åpent. Sikkerhetsloven står over akademisk frihet. Det er ikke lov å publisere uten videre fordi vi er et universitet. Hvordan gjør vi det?

NTNU

NTNU og Forsvaret i tett samarbeid om ny master

— Mer samforståelse nå

Direktør Bjørn Haugstad ved NTNU orienterte om rammer for et systematisk sikkerhetsarbeid. 

— Vi har gjort mye siden Gunnar var rektor og PST var på besøk. Det var en kulturkrasj av dimensjoner. De kom dundrende inn og hadde ikke satt seg inn i vår virksomhet. Samtidig ble de møtt med holdninger om at vi har akademisk frihet, hold dere unna. Nå er samforståelsen mer utviklet. 

Også Haugstad slo fast at det finnes ikke tvil: Blir det konflikt mellom universitets- og høyskoleloven og sikkerhetsloven, er det sistnevnte som vinner hver gang. 

— Vi må sørge for at en slik konflikt skjer minst mulig.