Forsvarsforsk­ningen bør heller bli et eget område i Forskningsrådet

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

FFI foreslår i Khrono 3. oktober at Forsvarsdepartementet tilrettelegger for økt konkurranse om forskningsmidlene. Det synes vi er et godt forslag. Det vil legge grunnlaget for at forsvars- og sikkerhetssektoren i Norge klarer å utvikle seg i takt med samfunnet og den sikkerhetspolitiske situasjonen rundt seg.

Kenneth Ruud og Aslak Tveito fra FFI mener det er behov for å opprette en tverrsektoriell arena for forskning og utvikling. I praksis foreslår de at det opprettes et separat «Forskningsråd», som skal ivareta forsvars- og sikkerhetsrelatert forskning og utvikling.

Debatt ● Aslak Tveito og Kenneth Ruud

Nå trenger vi militært og sivilt forsknings­samarbeid

Vi er enige med Ruud og Tveito om at den sikkerhetspolitiske situasjonen skaper et økt behov for tverrsektorielt samarbeid rundt forsvars- og sikkerhetsrelatert forskning og utvikling. Samtidig ser vi ikke behovet for å opprette et eget forskningsråd, slik de foreslår.

Det er dårlig samfunnsøkonomi å opprette nye virkemiddelaktører. Man bør heller utvide kompetanseområdet og rigge til aktøren som er profesjonell på søknadshåndtering og fagutvikling i dag — Forskningsrådet. Dette kan f.eks. Løses ved å opprette et eget porteføljestyre for forsvarsforskning. Dette vil bygge på den organisatoriske kompetansen og strukturen til Forskningsrådet, og samtidig kunne ivareta sikkerhetsmessige hensyn.

I dag går de fleste av midlene som Forsvarsdepartementet bevilger direkte til FFI. Slik sett er initiativet fra Ruud og Tveito svært prisverdig med tanke på at FFI også vil måtte konkurrere om midlene. Fordelen er at det vil skape bedre kapasitet og evne til å oppskalere satsingen innen sektoren. Det vil bidra til nye ideer og aktører, noe vi allerede ser i forbindelse med det europeiske forsvarsfondet (EDF).

sikkerhet

Vil ha eget «forskningsråd» for forsvar og sikkerhet

Ruud og Tveito har to hovedbegrunnelser for hvorfor de ønsker å innføre egen tverrsektoriell arena for forsvars- og sikkerhetsrelatert forskning og utvikling. 1) Behovet for skjerming av sensitiv informasjon, herunder også informasjon gradert i henhold til sikkerhetsloven 2) Inngående kjennskap til forsvarssektoren og totalforsvarets behov i alle ledd.

Sivile kunnskapsleverandører, spesielt instituttsektoren, har evne, vilje og erfaring med å håndtere sensitiv informasjon og kan leverandørklareres for å håndtere informasjon gradert i henhold til sikkerhetsloven.

Sivile leverandører leverer allerede andre tjenester enn kunnskap og utvikling til forsvars- og sikkerhetssektoren. Hensynet til sensitiv og gradert informasjon ivaretas på en god måte gjennom sikkerhetsgraderte anskaffelser. Dette regimet er ikke annerledes enn om tjenesten som leveres fra det sivile er ny kunnskap, bistand til teknisk utvikling eller innovasjon i offentlig sektor.

Vi vil benytte anledningen til å berømme tankegangen om at en bredere del av norsk kunnskapssektor kan levere forsvars- og sikkerhetsrelatert forskning og utvikling. Dette er betimelig da det i nyere tid ikke har vært forsvarsindustrien som har ligget i teknologifronten. Erkjennelsen av at sivil flerbruks hyllevareteknologi — dual use — har tatt igjen og gått forbi forsvarsindustrien når det gjelder anvendbarhet og modenhet, er en av hovedgrunnene til at NATO har opprettet sitt eget innovasjonsfond DIANA, for å stimulere til utvikling av mer såkalte «dual use»-teknologier.

Forsvars- og sikkerhetssektoren i Norge sin operative evne vil stå og falle på den enkelte etats evne til å innlemme kommersiell teknologi med eksisterende militære teknologi. Derfor må en større del av kunnskapssektoren og økt konkurranse viktig.

I Norge har spesielt instituttsektoren i lang tid levert oppdragsforskning på vegne av private og offentlige virksomheter. Forskningsinstituttene evner å raskt sette seg inn i problemstillinger som oppdragsgiver har, og kan bidra med kompletterende kompetanse.

Tanken om sektoriserte Forskningsråd har vært prøvd tidligere, og det er noen som tar til orde for å skille f.eks. grunnforskning og anvendt forskning, også i dag.

I 1993 ble Forskningsrådet slått sammen av fem sektorvise Forskningsråd. Begrunnelsen var blant annet at forskningsinnsatsen i Norge i større grad måtte sees i sammenheng og koordineres av et sentralt organ. Dette har vært en suksess som har gitt sammenhengende verdikjeder fra grunnforskning, anvendt forskning, forskningsbasert innovasjon til sluttprodukt.

Skal forsvars- og sikkerhetssektoren effektivt utvikle teknologien som den nye sikkerhetspolitiske situasjonen krever av oss, er det behov for bedre og mer effektivt samarbeid. Vi må ha en sterkere og tettere knyting mellom det eksisterende sivile virkemiddelapparatet og Forsvarsdepartementets virkemiddelapparat. Dette vil gi økt konkurranse og tverrsektorielt samarbeid. De beste forskningsprosjektene og de beste utviklingsprosjektene blir innvilget.

Midlene som tildeles fra ulike sektordepartementer over statsbudsjettet vil da brukes på den beste måten. Forskningsmidlene på tvers av sektorene vil bidra til relevant og fremtidsrettet forskning til nytte for forsvarsevne og totalforsvar og beredskap. Den norske befolkningen, politikere og embetsverk vil få kunnskapen som trengs for en riktig prioritering av midlene som tildeles over statsbudsjettet. Forsvars- og sikkerhetssektoren vil få den domenespesifikke, sensitive kunnskapen som trengs for å utføre sine tjenesteplikter på en sikrere måte.

Forsvars- og sikkerhetssektorens evne til å innlemme kommersiell teknologi med sin eksisterende militære teknologi vil øke, og norske banebrytende teknologier vil realiseres til bruk for denne sektoren i et enda høyere tempo.

Nettopp dette vil være gull verdt den dagen det blir vanskelig. Og det kommer det til å bli før eller senere.

Debatt ● Kenneth Ruud

Sikkerhet eller åpenhet?