NTNU og Forsvaret i tett samarbeid om ny master

— Det er stas å bli invitert hit ved oppstarten av et splitter nytt studium. Det er veldig flott at vi får til et samarbeid med NTNU og Forsvaret, sa forsvarsminister Bjørn Arild Gram som torsdag sto for en offisiell åpning av den nye masteren i krig og samfunn på Luftkrigsskolen i Trondheim.

— Vi trenger å utdanne flere offiserer enn det Forsvaret selv har kapasitet til. Nå vil offiserer tilføres en verdifull kompetanse for Forsvaret og samfunnet, og sivilsamfunnet tilføres militær kompetanse, 

Ny master, militær schwung

Men før han sa dette, var det en form for innmarsj som er helt fremmed for universiteter og høgskoler:

— Reis opp! ropte en oberstløytnant og alle i auditoriet på Luftkrigsskolen adlød. 

Inn marsjerte sjefen for Luftkrigsskolen, forsvarsministeren, sjefen for Forsvarets høgskole og instituttleder Karl Erik Haug fra NTNU. 

— Sitt ned! Igjen adlød publikum den tydelige beskjeden. 

Vi er i en militærleir. Når det kommer noen viktige gjester på besøk, så er det slik Luftkrigsskolen i Trondheim og krigsskolene generelt pleier å gjøre det. 

Denne dagen var det forsvarsministeren som var den viktige gjesten. Han holdt et sikkerhetspolitisk foredrag før han offisielt åpnet det nye masterstudiet. 

— Jeg ønsker dere lykke til. Dette er bra for Forsvaret. Dette er bra for samfunnet, sa Bjørn Arild Gram. 

Spionsaken

Sjokkartet stemning ved UiT etter spionavsløring

Halvparten er offiserer

Studieprogrammet Krig og samfunn fikk 189 søkere til det som opprinnelig var 30 studieplasser, men på grunn av interessen ble det økt til 40 plasser. 104 av søkerne hadde det som førsteprioritet. Det var over 3 søkere per studieplass. Det blir det største studieprogrammet på masternivå ved Det humanistiske fakultet på NTNU.

— Det er kjempemessig at interessen er så stor. En av mine vurderinger da vi søkte om å få opprette et slikt studieprogram, var at det vil være stor interesse for tilbudet. Vi har ikke brukt ei krone på markedsføring, vi la det kun ut på sosiale medier og Forsvaret la ut en lenke på sine nettsider noen uker før fristen gikk ut, sier instituttleder Karl Erik Haug ved Institutt for moderne samfunnshistorie til Khrono.

Tilbudet retter seg mot offiserer med fullført bachelorgrad i militære studier og sivile med interesse for tematikken. Sistnevnte kan for eksempel være lærere, journalister og forskere. Forsvarets høgskole har allerede et tilbud innenfor samme fagfelt, men dette er i all hovedsak rettet inn mot offiserer i tjeneste og er ikke en åpen søknadsprosess.

Haug kjenner ikke til de nye studentenes bakgrunn, men vet at i hvert fall halvparten har krigsskolebakgrunn ut fra den kompetansen som lå til grunn for opptaket.

krisetid

Interessen for fagmiljøene innen samfunnssikkerhet eksploderte etter dette

 Rekrutterer nye studenter

Det var Karl Erik Haugs idé å opprette et digitalt mastertilbud i krig og samfunn. Selv har han bakgrunn blant annet som dekan ved Luftkrigsskolen i Trondheim og har vært med å utforme Forsvarets utdanningssystem. Krigsskolene har årlig 250 studenter som tar en bachelorgrad, mens det er knappe 50 studieplassene på master.

— Det slo meg at her har vi en vinn-vinn-situasjon. Instituttet trenger flere bein å stå på. Vi må finne nye markeder og nye studenter. Tanken min var derfor å lage et supplement til Forsvarets masterutdanning og ta unna de mange studentene som står i kø for å komme inn på masteren. Mange av disse tar i dag mastergrader som ikke er relevante for Forsvaret.

Med sin bakgrunn kunne Haug lage et tilbud som passet med utdanninga Forsvaret tilbyr og som de har bruk for. Instituttet samarbeider derfor tett med Forsvarets høgskole. Med seg som underviser har han også tidligere kollega fra Luftkrigsskolen Øistein Espenes.

Polarforsking

Ny polardirektør. — Ein del av oppdraget er å markere norsk råderett

— Trenger kompetansen

Det er ikke hver dag en forsvarsminister dukker opp for å åpne et nytt masterprogram. Gram ble invitert og hadde tid. 

— Jeg syntes det nye masterstudiet hørtes spennende og aktuelt ut, sa han til Khrono etter at seansen var over. 

— Det var en fin anledning til å markere at det som handler om kompetanse og folk, er den fremste utfordringa vi møter når vi skal utvikle Forsvaret inn i en ny tid. Vi har kompetanseutfordringer og personellmangel allerede i dag. Planen er at Forsvaret skal få flere tusen nye ansatte. Da må vi passe på at vi har kompetanse og folk til å håndtere det vi investerer i tungt, moderne høyteknologisk utstyr. Folk og kompetanse blir viktig framover. 

Forsvarsministeren har selv studert historie, men mangler å fullføre masteroppgaven. Ett av emnene som blir undervist på masterstudiet, er norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Det har han selv tatt tidligere. 

— Jeg har vært prøvekanin og studerte emnet på NTNU. Jeg kan anbefale studiet, det var hard sensur riktignok, spøkte han, men understreket: — Nyttig. 

Akkreditering

Vil legge til rette for akkreditering av Forsvarets fagutdanning

 Vanlig i utlandet

Internasjonalt er det flere sentrale universiteter som tilbyr War and Society eller War Studies. For første gang kommer det et slikt tilbud også ved et norsk universitet.

— Det er sterke fagmiljøer ved universiteter i Norge som tilbyr studier i samfunnssikkerhet og beredskap. Hva skiller Master i krig og samfunn fra disse studiene?

— Vi tilbyr først og fremst et humanistisk opplegg. De andre universitetene er mer orientert mot ledelse og organisasjon, samt sikkerhetsstyring. Vi kommer fra NTNU og kan trekke veksler på den tverrfagligheten vi har forsøkt å utvikle over tid, ikke minst mot teknologimiljøene. Jeg tror på det å bruke historien som kontekst for å oppnå en større forståelse av det man studerer, sier Karl Erik Haug. 

Et nytt tverrfaglig satsingsområde ved NTNU er samfunnssikkerhet og beredskap. Haug sier det åpner for å se ting på tvers og kan utvikle fag andre ikke har. Det at de også kjenner Forsvaret så godt, har også satt sitt preg på studieprogrammets utforming.

spionsaken

Foreslår at russere i akademia kalles inn til PST. — For enkelt å bare se på passet, mener russisk forsker

— Fred er ikke tema

— Det er ordet krig i tittelen. Inneholder masterprogrammet også forskning rundt hvordan få på plass fredsforhandlinger og oppnå fred?

— Ikke i dag. Vi har i Norge hatt et sterkt fredsforskningsmiljø, der det stort sett har vært samfunnsvitere og få historikere. De har en annen metodisk tilnærming. Det vi prøver å forstå, er hvordan krig påvirker samfunn. På godt og vondt er krig den største endringsagenten vi har. Vi mener vi fyller et hull, tilbyr kontekst og historie, og kan bidra med nye problemstillinger og lage emner som ikke tilbys i dag. 

Fagmiljøene på historiker-instituttet blir dratt med inn i den nye masteren. Haug sier de blant annet har et tungt forskningsmiljø på ressursøkonomi, men også et miljø som har forsket på psykisk helse og psykiatri. Krigens traumer er arbeidstittel på det ene emnet. Hvordan ivareta helsa til dem som har vært i krig? Et annet emne vil være krig og bærekraft.

— Vi er ikke så opptatt av freden, men av krigens virkninger, sier Karl Erik Haug. 

I sitt foredrag på Luftkrigsskolen understreket han: 

— Vi dyrker ikke krigen, men vi må forstå dens årsaker, konsekvenser og virkninger. 

EUA-konferanse

Advarer universitetene mot å utnytte ukrainsk hjerneflukt

— Mer enn kuler og krutt

I høst starter det nye studiet opp med et emne i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, etterfulgt av emnet krig i den moderne verden. Deretter fyller de på med flere emner underveis i studiet.

— Er det krigen i Ukraina som gjør at interessen er såpass stor for dette nett- og samlingsbaserte tilbudet?

— Ikke bare det. Vi har tidligere undervist i krig i den moderne verden og norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. De var det også svært populære emner. Det er interesse for disse spørsmålene, sier instituttleder Haug. 

 På pressekonferansen spurte Khrono Bjørn Arild Gram hva han vil legge vekt på når vi snakker om krigens virkninger siden det blir et sentralt tema for studentene som tar master i krig og samfunn.

— Vi får nå en konkret bekreftelse på at krig er forferdelig. For dem som står oppe i det, er det ekstremt blodig og ødeleggende, men vi ser også internasjonale sammenhenger og avhengigheter i verden — og at en krig kan påvirke så utrolig mye. Vi ser det er kuler og krutt, men når også at matforsyning og energiforsyning blir angrepet, så får det store konsekvenser. I det moderne samfunnet får krigens virkninger så mange utslag, sa forsvarsministeren.