LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
krisetid
Satset stort på fagfeltet samfunnssikkerhet — nå har interessen eksplodert
60 forskere og 300 studenter i Stavanger jobber og studerer innenfor fagfeltet samfunnssikkerhet og risikostyring. Etter pandemi, krig i Ukraina og sabotasje mot gassrørledninger i Østersjøen har interessen for fagmiljøet eksplodert.
Publisert
Sist oppdatert
— Vi merker økt medieinteresse både fra nasjonale og internasjonale medier, sier Ole Andreas Hegland Engen, professor i risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger (UiS).
Han kommer nettopp fra et intervju med lokalradioen i Stavanger, og slik går det slag i slag.
— Medieinteressen har nesten eksplodert, konstaterer Odd Einar Falnes Olsen, professor i samfunnssikkerhet ved samme universitet. Det gjorde den etter pandemien og krigen i Ukraina — og særlig etter at det nylig ble utført sabotasje mot gassrørledningene North Stream 1 og 2.
Flere søker seg til fagfeltet
Universitetet i Stavanger er størst på fagfeltet risikostyring og samfunnssikkerhet i Norge. Her forsker de og utdanner studenter. En rekke andre utdanningsinstitusjoner tilbyr også undervisning i dette fagfeltet.
Blant studentene er interessen økende.
— Det er et fagfelt i vekst, det er det ikke tvil om, sier førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
— Vi har sett at det er en økning og økt interesse etter pandemien. Jeg tror man har fått øynene opp for hvor viktig feltet er og at man trenger påfyll.
Sørensen er tilknyttet Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse ved Campus Vestfold.
Definisjonen på samfunnssikkerhet er samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner og setter liv og helse i fare.
Ved Universitetet i Stavanger tilbyr de fire masterstudier innenfor risiko- og sikkerhetsfag, en mastergrad i etter- og videreutdanning og et ph.d.-program i risikostyring og samfunnssikkerhet. I tillegg er det to bachelorutdanninger: Byplanlegging og samfunnssikkerhet og toll, vareførsel og grensekontroll.
— Generelt har vi hatt en økning av søkere til disse studiene. Det er vanskelig å si om krigen i Ukraina vil ha en effekt, men all oppmerksomheten på kriser, klima, digitalisering og pandemi gjør at studenter søker seg til vårt studium, sier Ole Andreas Hegland Engen.
Får studenter fra hele landet
I høst er det 121 studenter som tar en master i samfunnssikkerhet. 123 studenter tar masteren «risk analysis», som er en internasjonal master, og 50 studenter tar en bachelor i byplanlegging og samfunnssikkerhet. Det er vanskelig å komme inn på alle disse studieprogrammene.
I fagmiljøet er det 24 faste ansatte. I tillegg er 19 ansatt i stillinger på 20 prosent. 17 er stipendiater og postdoktorer, og i tillegg er det 4 eksterne stipendiater.
Det har skjedd endringer over tid, forteller Engen. For 15 år siden var det helse, miljø og sikkerhet som var i skuddet i tråd med at oljeindustrien var populær og ansatte mange. I dag er studentene mer opptatt av samfunnsproblematikk, for eksempel byplanlegging og samfunnssikkerhet og mange søker seg til dette bachelorprogrammet. Tollstudiet har hatt en enorm søkning.
— Studentene i dag er interessert i veldig mange fenomener knyttet til risiko, sikring og samfunn. Det gjør at vi har flere studenter fra hele landet på studiene våre enn før. Vi har også laget nye internasjonale programmer og tar imot en større andel internasjonale studenter, sier Engen.
— Samfunnssikkerhet — en religion
Forsker Anders Romarheim ved Senter for internasjonal sikkerhet ved Forsvarets høgskole skrev i helga en kronikk i Aftenposten der han rettet et spark mot fagmiljøene både i Stavanger og Tønsberg:
«Mest problematisk er det faktum at samfunnssikkerhet i Norge har utartet til å bli nærmest en religion. De to hellige steder er henholdsvis Stavanger og Tønsberg med tilhørende universitet og direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)», skrev han.
Han poengterte at samfunnssikkerhet i seg selv ikke er en dårlig sikkerhetsforståelse.
«Men det har bredt om seg og marginalisert den mer snevre statssikkerheten til å bli et nisjetema som kun praktiseres av etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene (EOS) og Forsvarsdepartementet (FD).»
Ifølge Veileder til samfunns-sikkerhetsinstruksen har statssikkerhet noe overlapp med samfunnssikkerhet, men har tradisjonelt dreid seg om et militært forsvar av territoriet, altså rettet mot å ivareta statens eksistens, suverenitet og integritet — og å sikre politisk handlefrihet.
Er hovedfokuset ved UiS i for stor grad samfunnssikkerhet framfor statssikkerhet? Fagmiljøet er i gang med å svare på kronikken. Professor Ole Andreas Hegland Engen kommenterer Romarheims kritikk slik:
— Forholdet mellom statssikkerhet og samfunnssikkerhet har vært en langvarig debatt. Når Romarheim omtaler Stavanger som et hellig sted for samfunnssikkerhet, så er det en ære, spøker Engen - før han blir mer alvorlig:
— Det konstrueres en skinnuenighet som ikke styrker noen av temaene. Vi jobber med blant annet risikostyring, digital sikkerhet og terrorisme, så den litt aggressive holdningen til samfunnssikkerhet tjener ikke sikkerhetsforskningen samlet i Norge, for å si det spissformulert.
— Sikringsfokuset vil øke
Engen sier de synes det i stedet ville være interessant å samarbeide om å utvikle de to begrepene.
— Vi må gjerne i fellesskap utvikle nye begreper og metoder og arbeide konstruktivt sammen.
Han tror mer fokus på sikringsproblematikk uansett vil komme framover.
— Kan det bli endringer i pensum slik at studentene lærer mer om å sikre landet i en truet situasjon fra andre land?
— Sikringsfokuset vil nok øke med tanke på utviklingen. Men intenderte og ikke-intenderte handlinger har lenge vært innlemmet i pensum.
Khrono har vært i kontakt med Anders Romarheim for å få hans kommentar, men han hadde ikke anledning på mandag.
— Gode på å se bakover
Jarle Løwe Sørensen ved USN mener det utdannes nok folk i samfunnssikkerhet i Norge i dag. De aller fleste universiteter og høgskoler har en form for utdanning, kanskje spesielt etter- og videreutdanning, sier han.
— Samfunnet som helhet har blitt mer bevisst etter krigen i Ukraina og sabotasjen mot gassrørledningene. Sikkerhet er mer framme i pannebrasken. Vi tenker mer på hva jeg som enkeltperson kan gjøre, har jeg nok hermetikk og vann, for eksempel. Folk har blitt mer bevisste både på individ- og samfunnsnivå.
Sørensen mener Norge har en av de beste beredskapsordningene i verden. Men å få offentlige og private organisasjoner til å samvirke og jobbe sammen på tvers, fungerer ikke helt ennå, hevder han.
— Vi har vært veldig gode til å se bakover når hendelser har skjedd med tenke på å møte en liknende hendelse i framtida. Men de er sjelden helt identiske. Å rigge oss til på en måte som gjør oss mer fleksible til å håndtere ulike typer hendelser, der har vi litt å gå på. Vi blir fort standardisert i tankegangen.
Forebygging og utenforskap
Også NTNU Samfunnsforskning har styrket sin nasjonale og internasjonale rolle innen forskning på samfunnssikkerhet. 1. januar i år etablerte de Senter for forskning på trygghet og sikkerhet i samfunnet.
— Det virker som at all elendighet har kommet på en gang, konstaterer sosiolog Stian Antonsen, som leder senteret.
Det er gode statsvitenskapelige miljø som jobber med internasjonale relasjoner, ifølge Antonsen. Andre er dyktige på sivile trusler og sivil kriseledelse.
— Der er pandemien vår tids forhåpentligvis tyngste erfaring. Og så kommer alt det som skal funke hver dag: strøm, vann, mat og varme.
Når det gjelder samfunnssikkerhet, er fagfeltet rettet veldig mye mot at det skal skje noe brått og ekstraordinært.
— Nå ser jeg at det er noen utrolig viktige koblinger som ikke bare handler om akutte hendelser, men også forebygging av utenforskap. Det som kunne forhindret en brå hendelse, kan ligge 20 år tilbake i tid og handler om kommunenes håndtering av folk som er i ferd med å falle utenfor.
— Må utdanne i bredden
Antonsen skulle gjerne sett at enda flere var interessert i fagfeltet i de bredere utdanningene. Det er for eksempel fullt mulig å gå gjennom en utdanning i data- og kommunikasjonsteknologi uten å ha vært borti spørsmål om informasjonssikkerhet, hevder han. Han nevner også at det samme gjelder for hans egen bakgrunn innenfor organisasjonssosiologi.
— Vi tar mange valg hver dag som berører sikkerheten i det lange løp. Det er like viktig å utdanne folk som kan stille gode spørsmål som de som kan gi smale svar: Vi utdanner spesialister, men vi trenger også å utdanne i bredden. Mange er involvert i beslutningsprosesser om risiko, uten å ha fått et basisspråk for sikkerhet og beredskap gjennom utdanningen.
Alle trenger ikke å være eksperter på området, understreker han, men det trengs basisferdigheter og språk for å kunne ha et våkent øye.
Det er lettere å ansette en person som for eksempel er ekspert på kraftsektoren og en annen som er ekspert på cybersikkerhet, men å finne en som har kunnskap på begge feltene er vanskeligere, ifølge Antonsen
Var unikt både i og utenfor Norge
I Stavanger sitter Odd Einar Falnes Olsen med et godt overblikk over hvorfor akkurat Universitetet i Stavanger fikk en sentral posisjon innen samfunnssikkerhet.
På 1990-tallet var det en stor flom i Glomma. Da ble det klart for mange at ulike kommuner var berørt og at det ikke var noe samarbeid på tvers for å håndtere flommen.
Olsen forteller at daværende fylkesmann i Rogaland, Tora Aasland, i den sammenhengen ble en av initiativtakerne til å etablere fagfeltet samfunnssikkerhet ved Høgskolen i Stavanger.
— Det var rett tilbud på rett tidspunkt, sier Olsen.
Et nytt studium ble etablert i 1999, noe som den gang var helt unikt både i nasjonal og internasjonal sammenheng, ifølge UiS-forskerne Marit Boyesen og Terje Aven, som markerte 20-årsjubileet i en kronikk i Stavanger Aftenblad.
Begrepet samfunnssikkerhet ble tatt i bruk ved UiS tidlig i planlegginga av studiet. I 1999 var universitetet nokså alene om bruket av begrepet, skrev Boyesen og Aven i kronikken.
Deretter gikk det slag i slag: Kåre Willoch ledet Sårbarhetsutvalget og videreutviklet begrepet i 2000. Tre år seinere kom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, og i 2006 utlyste Forskningsrådet sitt første program i samfunnssikkerhet (SAMRISK) for perioden 2018-2027. Og i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019-2028 listes samfunnssikkerhet som en av fem satsingsområder, selv om dette, som Khrono skrev i går, ikke er blitt fulgt opp med mer penger.
— Endret fokus i takt med samfunnets behov
— Vi begynte rett på en master, og det kom ulike bølger fra Forsvaret, politi, helsevesen og etter hvert offentlig administrasjon. Det var åpenbart at det var et oppdemmet behov for denne typen utdanning, forteller Odd Einar Falnes Olsen.
I starten var den gjennomsnittlige alderen på studentene mye høyere enn de som vanligvis studerer. Nå har det jevnet seg mer ut, forteller han.
Ikke overraskende var det mye i starten som handlet om oljerelaterte tema. Etter hvert ble tyngdepunktet byråkrati og stillinger innenfor offentlig sektor. Det har kommet pålegg om å være i stand til å utarbeide risikoanalyser og beredskapsplaner for å overvåke og forebygge uønskede hendelser.
— At både lovverk og yrkesgrupper hadde behov for å lære mer, gjorde at dette ble veldig stort, sier Olsen.
— I dag er studentene mer opptatt av samfunnsproblematikk, for eksempel innen byplanlegging og samfunnssikkerhet og mange søker seg til dette bachelorprogrammet. Studiet innen toll og grensekontroll har hatt en enorm søkning.
Styrken til UiS, ifølge Olsen, er at de har tilbudt en variert utdanning.
— Studietilbudet har endret seg i takt med samfunnets behov. I begynnelsen var man mest opptatt av ulykker i hjem, trafikk og arbeidsliv, Etter hvert har utdanningen tatt opp i seg humanitær krisehåndtering i væpnete konflikter og store naturkatastrofer, terrorisme, digital sikkerhet, klimarisiko og bærekraftig utvikling.
— Vil bli et enda større fagfelt
Olsen understreker at det som er viktig, er at utdanninga er anvendelig på mange områder og ikke ensidig spesialiserer seg i enten terrorisme, trafikkulykker eller klimarisiko. Studentene må lære ulike analyser og teorier slik at de får ei verktøykasse de kan bruke innenfor dette feltet etter fullført utdanning.
— Og samtidig gjøre dem i stand til raskt å sette seg inn i nye problemstillinger som ofte dukker opp på tvers av gamle skillelinjer, for eksempel mellom samfunnssikkerhet og den nasjonale sikkerheten.
Og nå er samfunnssikkerhet i skuddet som aldri før, dessverre vil kanskje noen si:
— Det vil nok bli et enda større fagfelt på bakgrunn av det som nå skjer, det er jeg redd for. Dette med å ha beredskap og analysere egne svakheter, blir ikke mindre viktig når vi ser hva som skjer rundt oss. Samfunnssikkerhet vil bli satt på dagsordenen på en helt annen måte enn tidligere, sier professor Odd Einar Falnes Olsen, som samtidig håper at arbeid med sikkerhet ikke skal skje på alvorlig bekostning av andre verdier vi setter høyt i samfunnet.
