Studentene flykter fra mange lærerutdanninger. 74 av 100 studieplasser i Bodø er uten studenter. — Situasjonen er alvorlig, sier prorektor ved Nord universitet.
Flere av grunnskolelærerutdanningene rundt i landet opplever at klasserommet ikke frister nye studenter som fremtidig arbeidsplass.Siri Øverland Eriksen
Ved Nord universitet i Bodø har de 100 studieplasser til studenter som vil bli lærere i grunnskolen, enten for trinn 1-7 eller trinn 5-10. Etter at høstsemesteret er i gang og semesteravgiften skulle vært betalt, viser tallene at kun 26 studenter er i gang med studiene sine. 74 stoler på disse to utdanningene står altså tomme i Bodø.
FAKTA
Tomme studieplasser for grunnskolelærere
Antall tomme studieplasser for grunnskolelærere (trinn1-7 og trinn 5-10) ved universiteter og høgskoler fordelt på lærersteder, høsten 2022.**
Nord universitet
Bodø 74 av 100
Levanger 77 av 130
Nesna 42 av 70
Høgskolen i Innlandet
Campus 50 av 130
Nettbasert 16 av 50
UiT Norges arktiske universitet
Tromsø 76 av 120
Alta 33 av 50
Fleksibel 6 av 30
OsloMet*
Glu 1-7 Pluss 36 (200 planlagte plasser)
Glu 5-10 Pluss 28 (190 planlagte plasser)
Høgskulen på Vestlandet
104 av 560 studieplasser står ledig, samtidig kompenserer merinntak i Bergen på 22 studenter noe for dette. Sogndal og Stord sliter betydelig mer ene studiested Bergen.
Universitet i Agder
GLU 1-7 9 av 110 ledige plasser
GLU 5-10 2 av 115 ledige plasser
Universitetet i Stavanger
GLU 1-7 9 flere enn antall plasser
GLU 5-10 9 ledige av 89
Universitetet i Sørøst-Norge
95 av 343 studieplasser står tomme. Tyngst er det for Notodden der 46 av 105 plasser er ledige,
NTNU
13 studenter «for mange» totalt på GLU 1-7 og GLU 5-10.
Høgskolen i Østfold
40 ledige plasser, 15 på GLU 1-7 og 25 på GLU 5-10
Ikke svart
NLA Høgskolen og Høgskulen i Volda.
*Ved OsloMet er det flere studenter enn planlagte studieplasser. Dette betyr ikke at tallene i seg selv representerer en overbooking, OsloMet har lokalt tatt økonomisk høyde for noen flere studenter enn det tallet man har oppgitt til samordna opptak.
**Se egen tabell for utdypende fakta nederst i artikkelen.
Khrono har fått tall fra 10 av 12 lærerutdannere i Norge, da er den private NLA Høgskolen inkludert.
Tallene viser at det totalt er 736 ledige studieplasser ved lærerutdanningene nå per 3. oktober. Totalt var det planlagt 2822 studieplasser for grunnskolelærerutdanningene, trinn 1-7 og trinn 5-10 sammenlagt ved disse ti institusjonene. De ledige studieplassene utgjør da drøye 25 prosent av totalen.
— Dette er ikke bare et distriktsfenomen, vi merker nedgangen overalt, sier Asle Holthe, dekan ved lærerutdanningen på Høgskulen på Vestlandet til Khrono.
— Det søkertallene viser, er at det er langt flere enn de som får plass, som faktisk har lyst til å bli lærere. Hvorfor slipper vi de ikke til, spør Holthe.
Ikke bedre ellers ved Nord
Det står ikke veldig mye bedre til ellers ved Nord universitet. I Levanger var det planlagt 130 studieplasser, her er 77 studieplasser tomme, mens det i Nesna var satt av 70 plasser, og 42 av disse er tomme.
Totalt sett ville Nord universitet ha 300 studenter i gang med sitt første år på lærerutdanningen nå i høst, men bare 107 er faktisk i gang med studier i Nesna, Bodø og Levanger.
Tallene dekker både de som vil bli lærere på trinn 1-7 og de som vil bli lærere på trinn 5-10.
Tallene var i 2021 heller ikke så bra, men da viste møtt-tallene at 150 studenter var i gang med studiene 1. oktober.
Andelen som har møtt fram, er redusert med nesten en tredjedel bare sammenlignet med 2021.
— Alvorlig
Prorektor Levi Gårseth-Nesbakk ved Nord universitet karakterer situasjonen som alvorlig.
— Situasjonen er alvorlig, og utfordrer institusjonene både på hvor man tilbyr utdanning, og hvordan man tilbyr utdanning. Det er også alvorlig i forhold til hvor bærekraftig utdanningene blir når studentkullene blir redusert, både i faglig og økonomisk kontekst, sier han.
— Det er veldig tydelig behov etter utdannede lærere, spesielt er det skrikende behov i Nord-Norge. Svakere rekruttering gjør at det blir færre uteksaminerte kandidater som kan levere kvalifisert lærerutdanning. Det er svært alvorlig for våre barn og ungdom.
Prorektoren sier nedgangen i søkertall – og møtte – til lærerutdanningene er en nasjonal trend som både lærestedene og Kunnskapsdepartementet er oppmerksom på.
— Det er et felles samfunnsansvar å søke å snu denne trenden, og vi tror at også fylker og kommuner må være mer involvert i å rekruttere til utdanningene. Med karakter og poengkrav må rekrutteringen starte tidlig i videregående skole – eller enda før, og her har det kommunale nivået et ekstra ansvar, sier han.
Dekan: — La de som vil bli lærere slippe til
Tallene fra Høgskulen på Vestlandet (HVL) viser at man ved studiested Bergen holder sånn noenlunde stand, men de har tydelig nedgang i Sogndal og i Stord, selv om GLU 5-10 viser framgang på Stord. I Sogndal og Stord til sammen er 99 ledige studieplasser, antall planlagte studieplasser var 181 på disse to studiestedene.
— Men søker og opptakstallene er ikke helt bra ved studiested i Bergen heller. Dette er ikke bare et distriktsfenomen, vi merker nedgangen overalt, sier Asle Holthe, dekan ved lærerutdanningen på HVL til Khrono.
Han trekker fram at søkertallene ikke så så verst ut, men mange har fått en nedtur da opptaket ble klart.
Asle Holthe, dekan for lærerutdanning, Høgskulen på Vestlandet., vil at myndighetene revurderer sine opptakskrav for lærerstudentene.Eivind Senneset
— Da man gikk fra 4 til 3 i mattekrav, har det vært vanskelig å kommunisere at skolepoengkravet gikk opp til 40. Denne typer endringer i opptak er svært vanskelig få tydelig ut til søkere, påpeker Holthe.
— Men det søkertallene viser, er at det er langt flere enn de som får plass, som faktisk har lyst til å bli lærere. Hvorfor slipper vi de ikke til, spør han.
Han påpeker på at mange som i dag jobber som lærere, ikke har lærerutdanning, og han spør seg hvor fornuftig dette egentlig er.
Asle Holthe, dekan for lærerutdanning, Høgskulen på Vestlandet., vil at myndighetene revurderer sine opptakskrav for lærerstudentene.Eivind Senneset
— Hvor lurt er det å ha så mange studieplasser stående ledig. Kanskje man skulle overlate til institusjonene å utdanne gode lærere og sørge for at de som ikke egner seg blir gjennom de ordinære vurderingsordningene eller skikkethetsvurdering. I dag er jo systemet slik at de som ikke kommer inn på grunnskolelærerutdanningene fordi de ikke fyller karakterkravene, kan komme inn på andre utdanninger for deretter å bli lærer – uten lærerutdanning, legger Holthe til.
— Mange utdanninger har i dag krav om fordypninger i fag, men ikke karakterkrav. Hvorfor skal lærerutdanningene være en slik utdanning der man har slike krav. Vi finner det ikke igjen verken på jus eller psykologi, for å nevne et par eksempler, sier Holthe.
Han legger til at han også spør seg hvor attraktiv en utdanning blir når det hele tiden er mange ledige studieplasser.
— Vi har søkere med studiekompetanse, som har lyst til å bli lærere, la dem slippe til, oppfordrer Holthe.
Sliter i Innlandet også
Men det er ikke bare ved Nord universitet man sliter. Også ved Høgskolen i Innlandet har oppmøtet en sterkt fallende tendens. Der hadde de planlagt 180 studieplasser. Totalt har 114 studenter møtt opp. Tallet for 2021 var 145.
På grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 (GLU 1-7) var det planlagt 60 studieplasser, men knapt halvparten, 32, er fylt opp av studenter.
På trinn 5-10 (GLU 5-10) er det litt bedre. Der var det planlagt 70 plasser, og oppmøtet er 48.
På samlingsbasert studium for trinn 1-7 var det planlagt 50 plasser, og der er 34 studenter i gang med første året.
Gunhild Tomter Alstad, prodekan for utdanning ved Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk på Høgskolen i Innlandet, påpeker at problemene med rekruttering til lærerutdanningene er en langvarig tendens.
— Søkningen har vært fallende over tid, og dette er noe vi ser i andre land også, blant annet i Sverige. Det er en stor utfordring som vi som lærerutdannere må løse sammen med utdanningssektoren og myndighetene, sier hun.
«En krevende politisk situasjon»
— Kan de svake møtt-tallene ha sammenheng med lærerstreiken som nettopp er avsluttet?
— Jeg tror at man skal være forsiktig med å si at streiken har en direkte innvirkning ettersom den først skalerte etter studiestart, men vi står i en litt krevende politisk situasjon og en offentlig diskurs som legger en del premisser for hvordan lærerprofesjonen oppfattes, sier hun.
— Det at lærerutdanningen er blitt femårig, har det innvirkning på rekrutteringen?
— Det er for enkelt å udelt forklare det med innføringen av master. Vi ser for eksempel også fallende søkning til barnehagelærerutdanningen, som er treårig, påpeker Alstad.
Hun sier videre at det viktige nå er å bygge opp stoltheten rundt lærerutdanningen.
— Spørsmålet er om rekrutteringskampanjene vi har hatt, har virket. Vi må få fram bedre at lærerne vi utdanner får høy kompetanse og en allmennutdanning som gir dem mange muligheter, i tillegg til at de går rett ut i jobb etter endt utdanning, sier hun.
Også ved landets nordligste universitet, UiT Norges arktiske universitet, sliter man med oppmøtetallene. Totalt står 76 av 120 studieplasser i Tromsø ledige. Verst er det ved GLU 1-7 der det bare har møtt 17 studenter til Tromsø studiesteds 80 studieplasser på dette programmet.
Men også i Alta sliter lærerutdanningene med å fylle plassene. På både GLU 1-7 og GLU 5-10 er det totalt 50 studieplasser, 25 på hver. På GLU 1-7 møtte det 14 studenter, på GLU 5-10 møtte 19. Det gir 17 ledige studieplasser.
Instituttleder Siw Skrøvseth.UiT
Siw Skrøvset er Instituttleder Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT.
— Når det gjelder en kommentar til hvorfor så mange plasser ikke er fylt opp, så er det en sak vi selv også er svært opptatt av. Og vi har ingen entydige forklaringer på dette, sier Skrøvset til Khrono.
— Det vi ser, er at vi har ligget nokså stabilt på søkningen til grunnskolelærerutdanningen i Tromsø over tid, med unntak av et par toppår (2017, 2018), da det ble innført GLU-master over hele landet. Det kan se ut som at studenter de årene vurderte at UiT hadde erfaring med master, vi har hatt den fra 2010, og dermed ville de søke seg til noen med erfaring, legger instituttlederen til.
Hun forteller at utover disse årene har tallene ligget stabilt.
— Vi snakker også mye om hva vi kan gjøre med rekruttering, og det positive i denne sammenhengen er den gode søkningen vi hadde til det som kalles GLU fleks, altså vårt nye kull i Harstad. Her hadde vi et godt samarbeid med de åtte kommunene i hele regionen om å bidra til rekruttering, og det ser vi at vi må gjøre mer av, sier Skrøvset.
Nesten fullt, men ønsket seg flere
Ved Universitetet i Agder er plassene på begge grunnskolelærerutdanningene nesten fylt opp. Fristen for å registrere seg som student var 1. september, og fasiten var da at 11 av 225 plasser sto tomme. Dette er godt under målet, som var å ha noen flere studenter enn studieplasser på begge studieprogrammene på grunn av frafall.
Tall fra UiA viser at av de 193 som startet på de to femårige studieprogrammene høsten 2017, var kun 143 fortsatt aktive våren 2022.
Ved OsloMet har lærerutdanningen flere studenter enn de har planlagte plasser for. Det vil si at universitetet lokalt har tatt høyde økonomisk for et noe høyere studenttall enn antall planlagte studieplasser man finner hos Samordna opptak.
På trinn 1-7 er det 200 studieplasser og 238 studenter. ved GLU 5-10 er det 218 studenter til 190 plasser slik det er registrert hos Samordna opptak.
Kontrasten er stor til det man opplever lengst nord og i Innlandet.
Vibeke Bjarnø er instituttleder på grunnskolelærerutdanningen.
— Ved OsloMet har vi alltid vært opptatt av at det skal utdannes lærere til hele landet, noe som krever mange lærerutdanninger. Det er svært viktig at alle elever får formelt kvalifiserte og dyktige lærere. Tallene viser at OsloMet har god rekruttering og overoppfyller studieplassene. Det er dessverre ikke slik alle steder, sier Bjarnø.
Hun understreker at det nå er viktig at både skolen og lærerutdanningene blir tatt på alvor.
— Håndteringa av lærerstreiken og manglende finansiering av lærerutdanningene er eksempler på at dette nå ikke er tilfelle. Skolen og lærerutdanningene trenger å bli hørt, vi trenger ikke flere reformer, kontroll og negativ omtale, sier Bjarnø.
Endringslogg:
29.09.2022, kl. 20.30: Saken er oppdatert torsdag 29.09.2022 klokka 20.33 med kommentarer fra prorektor Levi Gårseth-Nesbakk ved Nord universitet.
29.09.2022, kl 23.45: Saken er oppdatert med tall fra USN, samt totaltall.
03.10.2022. kl 13.15: Saken er oppdatert med tall fra NTNU og Høgskolen i Østfold.
Hele oversikten over alle utdanningene GLU 1-7 og GLU 5-10 oppdelt
Under Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforenings (NFFO) årsmøte forrige helg, var det knyttet stor spenning til om årsmøte ville støtte styrets forslag om å gjøre vederlagsordningen som har vært på prøve de siste årene permanent.
Nå har Khrono fått tilsendt vedtaket som ble fattet på årsmøte på e-post, og der står det at årsmøtet utsetter å behandle både styrets og forslagsstillernes forslag, og at prøveordningen med individuelle vederlag skal fortsette ut 2025, med følgende endringer:
«Av de foreslåtte 30 millionene kr avsatt til ordningen i 2025 overføres 5 millioner kroner til fagpolitisk aktivitet, formidling og fagutvalgenes arbeid, mens 10 millioner kr overføres til stipender.»
I vedtaket står det ellers at årsmøtet anmoder sterkt det nye styret og administrasjonen å prioritere arbeidet med å utrede denne saken som legges fram til vedtak på årsmøtet 2026.
— Så gjenstår det å se om vedtaket lar seg gjennomføre i praksis, med tanke på om den kommer lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett i møte, skriver kommunikasjonsavdelingen til NFFO i e-posten til Khrono.
Joanna Melby Myhre er valgt til ny leder for Lærerstudentene.
Samuel Seelander er valgt som politisk nestleder og Axel Stenstadvold er valgt som organisatorisk nestleder.
— Jeg gleder meg skikkelig til å løfte Lærerstudentenes stemme framover. Det er mye arbeid som må gjøres for å sikre at lærerutdanningene fortsatt er gode utdanninger slik at vi klarer å snu trenden og at flere vil bli lærere. Vi skal tross alt ut i verdens beste yrke, uttaler Joanna Melby Myhre i en pressemelding fra Lærerstudentene.
Under helgens landsmøte har framtidens lærere diskutert politikk for de neste fire årene. Det har blitt vedtatt et nytt prinsipprogram hvor Lærerstudentene blant annet skal jobbe for at praksis får bedre finansiering, står det i den samme pressemeldingen.
— Lærerprofesjonen er bygget på forskning, teori og metode, derfor mener vi det er sentralt at våre utdanninger er godt forankret i profesjonsnær forskning slik at når vi begynner å jobbe så kan vi bidra til å utvikle norske skoler og barnehager, sier Joanna Melby Myhre.
Fra venstre Samuel Seeland, Joanna Melby Myhre og Axel Stenstadvold.Sindre Kleivi Sjåvåg
Forskningsrådet skal tildele midlene i midten av juni, og det vil bli enten fire, fem eller seks nasjonale forskningssentre.
— Vi har opplevd en enorm interesse for denne satsingen. Kunnskapsmiljøer i hele landet har jobbet hardt for å samle de beste kreftene om viktige forskningstemaer. Dette vil være avgjørende for at Norge kan hevde seg internasjonalt, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit.
Sommeren 2024 mottok Forskningsrådet 122 skissesøknader, som igjen ble til 50 søknader i januar 2025. Nå er 19 søknader videre til en siste runde med vurdering av et internasjonalt fagpanel.
Med to dagers mellomrom ble to kvinnelige studenter funnet drept i Italia.
Det har skapt sterke reaksjoner over hele landet. Studenter har gått i demonstrasjonstog, og rektorer har bedt om tiltak for å beskytte kvinner mot drap, skriver The Guardian.
Den 22 år gamle studenten Sara Campanella ble knivstukket ved et busstopp på mandag og døde på vei til sykehuset. Onsdag ble det funnet et lik utenfor Roma som viste seg å være den savnede studenten Ilaria Sula. Hun har vært savnet siden 23.mars.
Det var flere demonstrasjoner onsdag og torsdag denne uken.
Antonella Polimeni, rektor ved Sapienza universitet, kalte drapet på Sula et grusomt og brutalt drap som har gjort hele universitetet hjerteknuste.
– Vi kan ikke lenger stå og se på drap mot kvinner, sier Polimeni.
Siden starten av året har elleve kvinner blitt drept i Italia. I knivstikkingen har medstudenten Stefano Argentino blitt arrestert og tilstått drapet. Sula, som ble funnet i skogen, er mistenkt drept av sin kjæreste.
Den svenske regjeringen har besluttet å utrede hvordan politiutdanning skal bli lønnet.
— Skal vi få mer politi i gatene våre må flere ønske å bli politi. Da må både yrket og utdanningen bli enda mer attraktivt, sier justisminister Gunnar Strömmer i en pressemelding.
Ordningen vil gjelde politi utdannet fra høsten 2024. Utredningen vil se på ulike forslag, som å ettergi studielån eller delvis betale studielån for politistudentene. Utredningen skal være ferdig innen 16. oktober 2025.
I pressemeldingen står det at grov og organisert kriminalitet er en alvorlig trussel mot samfunnet, og at det er avgjørende med et ressurssterkt politi for å holde samfunnet trygt.
— Vi må sørge for flere politi på gata. Betalt politiutdanning og bedre vilkår for aspiranter er et steg i riktig retning, sier Henrik Vinge, som er ordfører i justitieutskottet.
I 2024 ble det avlagt 111 doktorgrader ved UiT Norges arktiske universitet.
Dette feiret de med stil onsdag, skriver universitetet på egen nettside.
Rektor Dag Rune Olsen holdt tale. Han vektla verdien av at doktorene har fått innsikt i akademiske grunnverdier, som grundig og systematisk forskningsmetodikk.
– Denne kunnskapen gjør at dere kan møte offentligheten med en velfylt akademisk verktøykasse, ikke bare følelser og personlige meninger. Ta med dere en solid dose stolthet i fremtiden, for det dere har oppnådd betyr mye for oss, folk og samfunn, sa Olsen til de nye doktorene.
44 av de som avla doktorgrad ved UiT deltok på doktorpromosjon denne uken. Alle fikk blomster, diplom og gratulasjoner. Doktorene representert 15 ulike land.
Professor Siv Skeie får Jon Sundbys ærespris 2025.
Den betegnes som en av de mest prestisjefulle utmerkelsene innen norsk jordbruk og meierifag, i en pressemelding fra Tine.
Skeie får et diplom og 50.000 kroner fra Tine.
Helt siden 1989 har Skeie vært en drivkraft for forskning på norsk melk og ost, blant annet har hun forsket på hvordan mikroorganismer utvikler seg i melk og ost. I tillegg har hun forsket på kvaliteten på norsk geitemelk. Hun skriver på sin egen ansattside at hun er spesielt interessert i modningen av ost.
Hun har også vært en pådriver for fagmiljøet på NMBU, der hun jobber.
– Uten Siv Skeie hadde vi ikke hatt det sterke fagmiljøet og infrastrukturen vi har i dag. Hun har satt varige spor både faglig og menneskelig, sier Sigrid Gåseidnes, dekan ved NMBU.
Ingrid Volden slutter som avdelingsdirektør for økonomiavdelingen ved NTNU, og går over i en stilling som direktør for økonomi og finans i Helse Midt-Norge.
– Jeg liker å arbeide med oppgaver som har betydning for samfunnet og ser fram til å bidra inn mot det viktige arbeidet innenfor helsesektoren i Midt-Norge, sier Volden i en pressemelding.
Hun tiltrer sin nye stilling den 18. august.
Volden har vært ansatt ved NTNU siden 2016. Hun var før det igjen økonomidirektør ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, som slo seg sammen med NTNU i 2016. Hun er utdannet siviløkonom.