Kraftig nedgang i antall søkere til lærerutdanningene

Tallene fra Unit og samordna opptak viser at utdanningene for grunnskolelærere, både trinn 1-7 og trinn 5-10, samlet sett har en nedgang i søkertallene på 9 prosent.

Det viser faktaark fra Unit og samordna opptak.

Det er i år samlet sett registrert 4788 førstevalgssøkere til 3171 planlagte studieplasser innenfor grunnskolelærerutdanningene både trinn 1-7 og trinn 5-10.

Tallene viser at det er særlig utdanningene for trinn 5-10 som har nedgang. tallene viser en prosentvis nedgang i antall førstevalgssøkere til grunnskolelærerutdanningen 5-10. trinn på 12,9 prosent.

Antall førstevalgssøkere til grunnskolelærerutdanningen 1-7. trinn, har en nedgang på -5,2 prosent fra i fjor.

Skuffet, men har mulige forklaringer

Morten Ørbeck er dekan på lærerutdanningen ved Høgskolen i Innlandet. Hans første reaksjon til søkertallene for lærerutdanningene er at han både er overrasket og skuffet.

— Men vi må ta et forbehold om at vi foreløpig ikke vet om det er nedgang i antall kvalifiserte søkere til disse utdanningene, trekker Ørbeck fram.

Og han legger til:

— En mulighet er jo at de formelle karakterkravene er blitt bedre kjent og at det i år først og fremst er færre søkere blant de som ikke oppfyller dem.

Ørbeck trekker også fram at denne sommeren er første gang man ikke arrangerer sommerkurs, der søkere som ikke har matematikk-kravet i orden, har hatt mulighet til å forbedre seg gjennom sommerkurs og dermed komme inn.

Nedgang på OsloMet

Også dekan for lærerutdanningen på OsloMet, Sarah J. Paulson synes det er bekymringsfullt at færre søker seg til lærerutdanningene i år enn i fjor, siden det er et stort behov for lærere i Norge.

Søkertallene viser at OsloMet har nedgang på søkere til trinn 1-7 på drøyt 5 prosent. 5 prosent oppgang trinn 5-10 med norsk, mens langt færre søker seg til matematikk. Her er nedgangen i antall søkere på 34 prosent.

OsloMet har fremdeles mange søkere og konkurranse om studieplasser, skriver Paulson i en epost til Khrono.

Nifu-tall viser mange ukvalifiserte lærersøkere

Tall fra Nifu viser nemlig at en svært stor andel av søkerne tidligere faktisk ikke har vært kvalfisert.

Nifu-forsker Elisabeth Hovdhaugen har tidligere trukket fram overfor Khrono at en undersøkelse Nifu har gjort på opptaket blant annet viser at svært mange av de som søker opptak til lærerutdanningen faktisk ikke er kvalifisert.

Se også: Her er Nifu-rapporten om opptak

— Enten kjenner søkerne altså ikke til opptaksregler som handler om at man må ha mer enn 35 skolepoeng og at man må ha minst 3 i norsk og 4 i matematikk, eller så håper de at de skal klare kravene fra april til 1. juli, beskriver hun overfor Khrono.

Les også: Flere vil ha bort alderspoeng

Volda mot strømmen

Rektor på Høgskulen i Volda, Johann Roppen, forteller at han er glad for å se at lærerutdanningen deres har søkertall som er positive, i motsetning til resten av landet.

Han trekker fram at barnehagelærerutdanningen fortsatt er populær, og spesielt på deltid, der søkerveksten var på 32 prosentP.

— Grunnskolelærerutdanningen er viktig for oss og vi setter stor pris på å se en vekst når trenden nasjonalt er nedgang. Behovet for lærere i framtiden er stort og vi vil fortsette med å rekruttere nye, flinke lærere til skolene, sier Roppen i en pressemelding.

Talla fra Volda viser at på trinn 1-7 har de en vekst på 13 prosent, for trinn 5-10 er tallet 5 prosent.

Asheim skulle ønsket seg flere lærersøkere

Etter historisk høye søkertall i 2018 og 2019, er det i år en nedgang i søkertall til grunnskolelærerutdanning, lektorutdanning og barnehagelærerutdanning.

– En god skole er det viktigste tiltaket vi har for å gi alle barn og unge et godt grunnlag for å leve gode og selvstendige liv, sier forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim, i en pressemelding fra departementet.

Han fortsetter:

— Koronakrisen har virkelig vist frem læreryrket. Klasserommet har blitt flyttet fra skolen til hjemmet og jeg er vanvittig imponert. I fremtiden trenger vi flere dyktige lærere, og jeg skulle selvfølgelig ønske at det var flere som søkte seg til disse utdanningene i år.

Asheim legger også til:

– Jeg har ingen god forklaring på hvorfor søknadstallene går ned, men jeg skal ikke legge skjul på at det gjør meg urolig. Vi vet at vi har behov for flere kvalifiserte lærere i norske klasserom, så jeg håper søkertallene tar seg opp til neste år.

Pedagogstudentene er bekymret

Norge trenger flere lærere og det gjør Pedagogstudentene, som organiserer landets lærerstudenter, svært bekymret for nedgangen i søkertallene.

— Viktigere enn antall søkere til lærerutdanningene, er hvor mange som faktisk starter å jobbe i yrket. Vi vet at det er stort frafall i både lærerutdanningene og i overgangen til yrket, sier Frank Aleksander Bræin, leder Pedagogstudentene, ifølge en pressemelding fra Pedagogstudentene.

Han legger til:

— Derfor trenger vi mer enn bare tiltak for rekruttering til lærerutdanningene, men også til yrket, fortsetter Bræin.

Pedagogstudentene skriver at de mener det ligger et stort potensial å følge opp studentene som begynner i lærerutdanningene bedre for å få flere til å fullføre lærerutdanningene.

— Praksis, kvalitet og riktig finansiering av lærerutdanningene, blir viktige satsningsområder fremover for å kunne følge opp lærerstudentene bedre og sikre nok lærere i framtida, avslutter Bræin.

HVL: — Skulle ønsket oss flere søkere

For lærerutdanningen på Høgskulen på Vestlandet går tallene nedover og følger trenden fra i fjor.

For grunnskolelærerutdanningane går søkertalla ned både for trinnene 1-7 og 5-10. HVL opplever likevel en mindre nedgang i søkertallene på 1-7 enn resten av landet.

– Vi skulle gjerne ha sett flere søkere til lærerutdanningen også i år. På den positive siden har HVL en mindre nedgang enn det resten av landet har på 1-7. trinn, og på Stord øker interessen for 1-7 i år, sier prorektor Bjørg Kristin Selvik ved Høgskulen på vestlandet i en pressemelding.

OsloMet: — Må finne årsaker sammen

Noen færre enn i fjor søker seg til grunnskolelærerutdanningene, men ved OsloMet er det fremdeles mange søkere og konkurranse om studieplassene. Også de nasjonale tallene viser en nedgang i søkningen til grunnskolelærerutdanningene, heter det i pressemeldingen fra OsloMet.

— Nå må vi sammen finne ut hva som må gjøres for å snu denne nasjonale trenden. OsloMet vil gjerne bidra til å undersøke hva som skal til for å få flere til å velge lærerutdanning, sier prorektor for utdanning, Nina Waaler.

Nedgang også hos Nord universitet

Høsten 2020 tilbyr Nord universitet barnehagelærerutdanning i Bodø og Levanger, i tillegg til en nettbasert bachelor. Det er stabil søkning til barnehagelærerutdanningene.

— I samsvar med det vi ser er en nasjonal trend, er det dessverre en samlet nedgang i søkning til grunnskolelærer- og lektorutdanningene våre. Vi mener likevel vi skal få flotte kull på også disse studiene, kommenterer Levi Gårseth-Nesbakk, prorektor for utdanning, i en nettartikkel på nord.no.

— Dette er første gang vi tilbyr grunnskolelærer- og barnehagelærerutdanning i Mo i Rana. Vi skal fortsette arbeidet med å bygge disse utdanningene og har tro på at dette utdanningstilbudet vil bli mer etablerte i markedet i kommende år.

Prorektor er fornøyd med at master i tilpasset opplæring, praktisk-pedagogisk utdanning, bachelor i teaterproduksjon og skuespillerfag, samt spesialpedagogikk (samlingsbasert), fortsatt er populære blant søkerne. Ekstra gledelig er det at flere av disse er gradsgivende studier.

— Selv om det er flere positive tendenser, er vi ikke fornøyd med at søkningen til flere lærerutdanninger har tilbakegang. Det jobbes allerede med egne prosjekter for å styrke rekrutteringen. Dette er viktig. Samtidig må vi også se på hvilke andre tiltak som vil være nyttige og nødvendige å gjøre på kort og lengre sikt, sier Gårseth-Nesbakk.

Ap-Sandberg er bekymret

Nina Sandberg, utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet er også bekymret for søkertallene.

— Norge står foran en alvorlig mangel på lærere, og det er alarmerende at søkingen til lærerutdanningene går så mye ned. Det er store utfordringer med å rekruttere lærere, ikke minst i distriktene. Derfor har Arbeiderpartiet etterlyst satsinger for flere nye lærerstudenter, som blant annet en nasjonal rekrutteringskampanje, mer treffsikre opptakskrav, mer og bedre praksis og en tillitsreform i skolen, uttaler Sandberg i en epost til khrono

Hun spør i tillegg:

— Behovet for lærere er enormt. Men for få søker, for få gjennomfører studiene, for mange nyutdannede lærer bytter yrke og eldre lærere går av med pensjon. Regjeringens politikk med avskilting, mattekrav og underfinansiert lærernorm har bare gjort problemet større. Hva vil regjeringen gjøre for å sikre framtidige elever kvalifiserte lærere?, spør Sandberg.

Endringslogg

26.04.2020, 08.40: lagt til kommentar fra dekan OsloMet, Sarah J. Paulson.